Sunnmørsposten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sunnmørsposten
Sunnmørsposten
Type Dagsavis
Format Tabloid
Grunnlagt 1882
Pris 15 kroner
Eiere Polaris Media ASA
Redaktør(er) Jan Erik Røsvik
Tormod Utne
Harald Kjølås
Kristin Irene Knudsen
Ansvarlig redaktør Hanna Relling Berg
Språk Norsk
Politisk Venstre fram til 1977
Opplag 27 460 (2013)
Hovedkvarter Røysegata, Ålesund
Nettsted http://www.smp.no

Sunnmørsposten er en dagsavis som utgis i Ålesund. Dekningsområdet er hovedsakelig Sunnmøre. Avisa gikk over til tabloidformat i mai 2006. Formiddagsavis fra starten og fram til 1978 da den gikk over til å bli morgenavis. Nettutgaven ble etablert i 1997, og to ansatte jobber i dag eksklusivt med internett. I tillegg har enkelte journalister både i nyhetsredaksjonen og kulturredaksjonen et særskilt ansvar for å være multimediale i sitt arbeid.

Sunnmørsposten soknet tidligere til partiet Venstre, men oppga i 1977 sin partipolitiske tilhørighet og erklærte seg politisk nøytral.

Etter at Sunnmøre Arbeideravis gikk inn i august 1985, har ikke Sunnmørsposten hatt vedvarende konkurranse fra en nummer to-avis, med unntak av Lokalnytt Ålesund, som utkom et par måneder etter at SA gikk inn.

Sunnmørsposten var lenge knyttet til familien Flem, som både eide avisen og bidro med flere av dens redaktører. I 1991 ble avisen solgt til Orkla Media som i 2006 ble solgt videre til Mecom Europe. Orkla Media endret samtidig navn til Edda Media. Sunnmørsposten ble i 2009 overtatt av Polaris Media ASA.

Avisen ble etablert som Søndmørsposten og fikk dagens navn i 1926. Fordi redaktør Flem stammet fra Vigra, fikk avisen først tilnavnet «Vigrabibelen». Senere har avisen på folkemunne vært kjent som «Sumpen» (uttales med u-lyd, som i Sunnmøre, ikke med o-lyd).

Historie[rediger | rediger kilde]

Sunnmørsposten utkom første gang 30. november 1882 som Søndmørsposten, og skulle være et organ for Venstre. Venstrefolk i Ålesund følte at de hadde problemer med å komme til orde i andre aviser i byen.[1] Det første nummeret var et prøvenummer, og utgivelsene var uregelmessige den første tiden. De første ti årene var opplaget lavt, med bare 20 abonnenenter de første årene. Det var også svært få som var interessert i å kjøpe aviser.

Trykkeri[rediger | rediger kilde]

30. mai 1989 gikk avisen over fra å være i én del til å komme i to deler. Samtidig ble avisens nye trykkeri i Breivika til 85 millioner kroner innviet, med en ny trykkpresse av typen Goss Headliner.

Før dette hadde avisen hatt trykkeri i det gamle avishuset i Storgata, men den gamle pressa hadde både blitt for dårlig og hadde for liten kapasitet. I forhold til produksjonen utgjorde imidlertid flyttinga av pressa ut av avishuset svært få problemer, ettersom sidene nå ble sendt med en såkalt sidefax til trykkeriet, etter montering på setteriet i Storgata.

I forkant av omleggingen til tabloidformatet ble trykkeriet utvidet med enda en presse i 2006. Dette kostet Edda Trykk 160 millioner kroner, men ga da også mulighet til å trykke med fire farger på alle sider. På dét tidspunktet var trykkerivirksomheten for lengst overdratt fra Sunnmørsposten til moderkonsernet Orkla Media/Edda Media sin trykkeridivisjon.

Trykkeriet i Breivika er i dag det eneste avistrykkeriet i Møre og Romsdal, og trykker blant annet dagsavisene Romsdals Budstikke og Tidens Krav i tillegg til Sunnmørsposten. Sunnmørsposten er avisa med senest deadline av disse, 00:30 på natta før avisa kommer ut. De første avisene går til distriktet, mens avisene til Ålesundsområdet trykkes sist. Det utgis imidlertid bare én utgave for hele dekningsområdet.

Seksjonering[rediger | rediger kilde]

Avisen gikk over fra fullformat til tabloidformat på våren 2006. Avisen kommer daglig ut i to deler.

  • Del én inneholder lokale nyheter og sport. Nyhetene er som oftest delt inn i stoff fra Ålesund, resten av Sunnmøre og innenriks/utenriks.
  • Del to inneholder kulturstoff (side 1-4), leder (side 5), debattstoff (6-7), Samfunnsseksjonen (side 8 og framover; næringsliv, regionstoff, riks- og fylkespolitikk og helsestoff), fulgt av to sider innland/utland. Bakerst i seksjonen finner man personalia, været, forbrukerstoff under vignetten «Nært og nyttig» og tegneserier.
  • Sunnmørsposten pleier å utgi fersk nyhetsavis påskeaften. Denne kommer kun i én del, og er kun tilgjengelig i løssalg.

Tidligere inneholdt del én også seksjonene «Rundskue» (småstoff fra Ålesund og omland) og «Kringsjå» (småstoff fra distriktet), i tillegg til rubrikkannonser og «Ungsport» (barne- og ungdomsidrett). Sunnmørsposten var den første norske avisa som satset på en daglig, dedikert side til denne stofftypen. Avisen ga også ut en tredje del på lørdager, som et helgebilag, og ved høytider og spesielle anledninger kom det ofte ut spesialbilag til avisen.

Nettavis[rediger | rediger kilde]

Nettutgaven smp.no ble etablert i 1997, og kjørte fram til 2008 på et system utviklet av Digikom AS. Fra 2008 ble nettavisen lagt om til å inkluderes i Edda Medias nasjonale portalsystem, som inkluderte de fleste av Edda Medias nettaviser. Dette er basert på det danske systemet Saxotech Online, som også er kjent som Publicus.

I dag kjører smp.no, i likhet med de aller fleste avisene i Polaris Media-konsernet, Escenic Content Studio. Sunnmørsposten bruker i dag versjon 5 av systemet.

Sunnmørsposten har en egen nettredaksjon som oppdaterer nettavisen. I tillegg leverer de andre redaksjonen stoff til nettutgaven.

Dekningsområde[rediger | rediger kilde]

Sunnmørsposten dekker alle kommunene på Sunnmøre. I tillegg dekkes Vestnes, Sandøy, Midsund og Rauma i Romsdal, og kommunene Stryn, Hornindal, Eid, Vågsøy og Selje i Nordfjord. Avisa deler inn dekningsområdet i fem områder:

  • «Nordre» er kommunene Vestnes, Sandøy, Midsund, Rauma, Haram og Ørskog.
  • «Rundskue» er Ålesund og nabokommunene Skodje, Sula og Giske.
  • «Indre» er kommunene Stordal, Norddal, Stranda, Sykkylven, Stryn og Hornindal.
  • «Søre» er kommunene Volda og Ørsta.
  • «Ytre» er kommunene Eid, Selje, Vågsøy, Sande, Herøy, Ulstein, Hareid, Vanylven.

Avdelingskontorer[rediger | rediger kilde]

Sunnmørsposten har fem distriktskontorer på Sunnmøre, i Nordfjord og i Oslo:

  • Oslo-kontoret dekker politikk, hovedsakelig i tilknytning til Stortinget.
  • Stranda-kontoret har sammen med kontoret i Stryn ansvar for å dekke den delen av dekningsområdet som avisa selv kaller «Indre». Journalisten i Stryn har i tillegg til lokal-stoffet også et ansvar for å dekke fylkestinget i Sogn og Fjordane.
  • Volda-kontoret dekker Ørsta og Volda.
  • Ulstein-kontoret dekker alle kommunene på ytre søre Sunnmøre.
  • Det har tidligere også vært lokalkontorer i Florø, Måløy og Molde, men disse er lagt ned. Molde-kontoret dekket fylkespolitikk i Møre og Romsdal,men dette kontoret ble altså lagt ned da nåværende nyhetsredaktør i Tidens Krav, Bent Botten, sluttet i avisa i 2008. Samfunnsgruppen i nyhetsredaksjonen har samtidig overtatt ansvar for dekning av fylkespolitiske saker i Møre og Romsdal.

Avishus[rediger | rediger kilde]

Sunnmørspostens avishus.

Sunnmørsposten flyttet i 2002 inn i et nytt avishus i Røysegata, tegnet av arkitektparet Ole Søvik og Gerd Solheim. Det nye avishuset er bygget i fire etasjer, der avisen selv disponerer primært 2. og 3. etasje, med redaksjon i 2. etasje og markedsavdeling i 3. etasje. 4. etasje er betraktelig mindre enn de tre nederste, og disse arealene leies ut, blant annet til Siv.ing. Steinar Trygstad. Første etasje inneholder Sunnmørspostens kundesenter og resepsjon, Sunnmørspostens auditorium, kafeteriaen «Konrads Kafé».

Før dette holdt avisa til i Storgata, og fram til på 60-tallet holdt avisa, med trykkeri og setteri, til på Grimmerhaugen, rett over gata for «Klubben». Også Sunnmøre Arbeideravis holdt til på Grimmerhaugen i tidligere tider, før de flyttet til nye lokaler i Borgundfjordvegen før konkursen i 1985.

Ansvarlige redaktører[rediger | rediger kilde]

Hanna Relling Berg har vært ansvarlig redaktør fra høsten 2007, og er den første kvinnelige ansvarlige redaktør i avisens historie, og også den første kvinnen i denne posisjonen blant de norske regionavisene. Avisens ansvarlige redaktører har vært:

Kjente journalister og fotografer[rediger | rediger kilde]

Opplag[rediger | rediger kilde]

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:[2]

  • 2002: 36 608
  • 2003: 36 020
  • 2004: 35 129
  • 2005: 34 024
  • 2006: 33 707
  • 2007: 33 712
  • 2008: 32 667
  • 2009: 31 925
  • 2010: 30 730
  • 2011: 29 974
  • 2012: 29 199
  • 2013: 27 460

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]