Tysklandsbrigaden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tysklandsbrigaden
Uniform, Forsvarsmuseet.
Stiftet1946
LandNorge

Tysklandsbrigaden var den norske hærens bidrag til den allierte okkupasjonsstyrken i Tyskland etter den andre verdenskrig. Brigaden var utstasjonert under britisk kommando i 1947–1953.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av krigen forhandlet London-regjeringen med britene om våpenleveranser til det norske etterkrigsforsvaret. Britene kom med et utilfredsstillende[trenger referanse][hvem?] tilbud og satte som betingelse at norske styrker måtte delta i okkupasjonen av Tyskland. Norge utredet så mulighetene for våpenkjøp fra Sverige som ble oppgitt på grunn av mangel på hard valuta. Norge hadde store tilgodehavender i britiske pund grunnet handelsflåtens innsats, og forhandlingene med britene ble gjenopptatt. I mars 1945 godtok London-regjeringen det britiske tilbudet og aksepterte norsk deltakelse i okkupasjonen av Tyskland. Den britiske regjeringen krevde opprinnelig 12 000 norske soldater, mens Stortinget i 1946 bare ville akseptere 4000 mann.[1]

Forsvarsledelsen var imot å binde så store styrker i utlandet, mens forsvarsminister Jens Chr. Hauge av sikkerhetspolitiske grunner ønsket å samarbeide praktisk og operativt med britene som han anså som en viktig alliansepartner. Hauges syn vant igjennom.

Utstasjonering[rediger | rediger kilde]

Tysklandsbrigaden sto under norsk administrasjon og jurisdiksjon, men under britisk operativ kommando. Den var utstyrt med britisk utstyr, og ble i januar 1947 utstasjonert i Harz, underlagt britenes 5. divisjon. De norske soldatene hadde britiske uniformer merket med et lite norsk flagg på ermet, oppe ved skulderen. Styrken var på omkring 5000 soldater. Hver kontingent tjenestegjorde i seks måneder.[2]

I 1948 økte den internasjonale spenningen, og norske myndigheter krevde at brigaden ble flyttet nordover til Schleswig-Holstein, slik at den lettere kunne trekkes tilbake til Norge i en krisesituasjon. Schleswig og Holstein var tidligere (før 1814) i personalunion med Norge, i egenskap av besittelser av den danske kongen.

I tillegg til selve brigaden ble det etablert et permanent kommandoelement under en norsk general, Tysklandskommandoen, som også skulle håndtere forbindelsen mellom norske myndigheter og det britiske okkupasjonsstyret.

Døde[rediger | rediger kilde]

Totalt 40 norske soldater døde under tjeneste i Tysklandsbrigaden, de fleste i ulykker. Fullstending liste finnes under Liste over norsk militærpersonell omkommet i tjeneste i etterkrigstiden.

Avslutning[rediger | rediger kilde]

På grunn av den kalde krigens begynnelse, og grunnleggelsen av NATO, endret den norske styrken karakter fra å være okkupasjonsstyrke til å være en del av en britisk-dansk-norsk NATO-styrke (South Jutland Land Covering Force) som skulle bidra til forsvaret av Schleswig-Holstein og de sørlige delene av NATOs nordregion mot den sovjetiske trusselen i tilfelle krig. Norge var interessert i en slik styrke, siden man anså at invasjonstrusselen mot landet var størst sørfra.

Våren 1953 ble brigaden trukket hjem og omdannet til Brigaden i Nord-Norge som følge av NATOs fokusering på forsvaret av Nord-Norge mot Sovjet. Her ble en rekke høytstående tyske offiserer med erfaring fra krigen invitert som rådgivere.

Ettertid[rediger | rediger kilde]

Et stort antall av medlemmene i Tysklandsbrigaden er senere blitt profilerte tysklandsvenner og har engasjert seg i norsk-tyske vennskapsforeninger. Blant annet var tidligere statsminister Kåre Willoch og tidligere forsvarssjef, general Fredrik Bull-Hansen soldater i brigaden.[3]

Nær 40 nordmenn i Tysklandsbrigaden omkom[klargjør] i årene fra 1947 til 1953. På Akershus festning er reist en minnebauta med navnene på de norske som falt i tjeneste.

Det var i alt tolv brigadekontingenter. Disse fikk navn Brig. 471, 472, 481, 482, 491, 492, 501, 502, 511, 512, 521, 522. Det var rundt 4200 soldater i hver kontingent. Det er utgitt både bøker og artikler fra Tysklandsbrigaden. Arkiv fra tjenestetiden i Tyskland er nå oppbevart og arkivert ved Riksarkivet i Oslo.

Sjef for Tysklandskommandoen[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]