Poul Christian Holst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
P. C. Holst malt av Görbitz i 1839.

Poul Christian Holst (født 21. januar 1776 i Røyken, død 7. august 1863 i Christiania) var en norsk embetsmann og statsråd 1814–1848.

Holst var sønn av presten Christian Holst, studerte først teologi, men skiftet studium og ble cand.jur. i København i 1798. Han arbeidet først i rentekammeret i København, men vendte hjem til Norge i 1806 som slottsfogd for Akershus slott og fogd for Aker og Follo. I 1813 var han konstituert amtmann i Akershus.

Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) den 16. februar 1814, og gjennom 1814 og i alle år fram til 1848 spilte han en sentral rolle i den unge norske staten. Som embetsmann, som kirke- og undervisningsminister fra 1822 med noen avbrudd fram til 1848; og i noen korte måneder i 1827 var han endog konstituert som Norges statsminister i Stockholm.

Hans memoarer, Efterladte Optegnelser om sit Liv og sin Samtid, ble utgitt av den historiske forening i 1876, og regnes som et verdifullt bidrag til norsk historie. Holst var en av de tre første ordensmottagerne da St. Olavs Orden ble innstiftet i 1847. Han var også innehaver av Nordstjerneordenen og Borgerdådsmedaljen i gull.

Eksterne lenker/kilder [rediger]


Forgjenger:
 Niels Treschow 
Norges kirke- og undervisningsminister
Etterfølger:
 Hans Riddervold