Inge Lønning

Inge Lønning
Foto: norden.org
Født		20. februar 1938 (74 år) Fana, Norge
Yrke		Teolog, universitetsrektor
Parti		Høyre
Stortingets visepresident
2001–2005
Forgjenger		Hans J. Røsjorde
Etterfølger		Carl I. Hagen
Høyres 1. nestleder
1998–2002
Forgjenger		Børge Brende
Etterfølger		Erna Solberg
Stortingsrepresentant
1997–2009
Valgkrets		Oslo
Europabevegelsens leder
1993–1995
Forgjenger		Fredrik Vogt-Lorentzen
Etterfølger		Gro Balas
Rektor ved Universitetet i Oslo
1985–1992
Forgjenger		Bjarne A. Waaler
Etterfølger		Lucy Smith

Inge Lønning taler utenfor Stortinget i 2006.

Foto: Kjetil Ree

Inge Lønning under Høyres landsmøte 2009.

Foto: Kjetil Ree

Inge Johan Lønning (født 20. februar 1938 i Fana) er en norsk teolog og politiker (H). Han er internasjonalt kjent som forsker på Martin Luther og systematisk teologi. Han ble professor i teologi ved Universitetet i Oslo i 1971 og var universitetets rektor 1985–1992. Lønning har også markert seg som politiker, først og fremst som leder for Europabevegelsen under EU-kampen på 1990-tallet, og senere som stortingsrepresentant for Høyre 1997–2009. Han var Høyres 1. nestleder 1998–2002 og Stortingets visepresident 2001–2005. Lønning har engasjert seg for utsatte grupper i samfunnet, eksempelvis mennesker med psykiske lidelser. Lønning har vært professor emeritus siden 2008.

Bakgrunn og yrkeskarrière

Inge Lønning ble født i Fana i Bergen i 1938 som sønn av førstesekretær Per Lønning (1898–1974) og husmor Anna Gurine Strømø (1895–1966). Han er bror av teologi- og filosofiprofessor Per Lønning (1928–), onkel til informatikkprofessor Jan Tore Lønning (1956–), fetter av psykologiprofessor Ragnar Rommetveit (1924–) og far til musiker Lars Lønning (1971–).

Inge Lønning har examen artium fra latinlinjen ved Bergen katedralskole fra 1956 og bifag i norsk fra Universitetet i Bergen fra 1957. Deretter begynte han å studere teologi ved Universitetet i Oslo, hvor han avla teologisk embedseksamen i 1962 og eksamen ved Det praktisk-teologiske seminar i 1963. Senere tok han teologisk doktorgrad i 1971, og i mellomtiden virket han som universitetsstipendiat 1963–1964 og 1966–1970, marineprest ved Haakonsvern i Bergen 1964–1965, Humboldt-stipendiat i Tübingen 1966–1967 samt universitetslektor ved Det teologiske fakultet 1969–1971. I sin doktoravhandling – med tittelen Kanon im Kanon. Zum dogmatischen Grundlageproblem des neutestamentlichen Kanons – tar Lønning opp Det nye testamentets rolle som kanon.

I 1971 overtok Lønning professoratet i dogmatikk ved Universitetet i Oslo. Etterhvert hadde han verv som styreleder i Norges almenvitenskapelige forskningsråd 1981–1984, rektor ved Universitetet i Oslo 1985–1992, styreleder i NKS-stiftelsen 1986–2001, styreleder i Universitetsforlaget 1986–1999. Som rektor påbeynte Lønning en omstrukturering og modernisering av universitetet, med en sterkere sentral styring, hvilket vakte motstand i endel lokale miljøer. Lønning har forøvrig vært leder for departementale utredninger, redaktør for tidsskriftet Kirke og kultur siden 1969, president i Nordmanns-Forbundet 1987–1999, president i Norsk-Tysk Selskap siden 2001, Ceremonimester på den 19. ordinære Grisefest hos Det Norske Studentersamfund og fast spaltist i tidsskriftet Minerva. Utover dette kommer en rekke utdannelsespolitiske og offentlige verv.

Politisk arbeid

Som Høyre-politiker var Lønning medlem av Oslo bystyre 1971–1975. Senere var han leder for Europabevegelsen i Norge 1993–1995, og ledet således EU-tilhengerne gjennom EU-avstemningen i 1994.

I 1997 ble han innvalgt på Stortinget fra Oslo, og året etter ble han valgt til 1. nestleder i partiet, et verv han beholdt frem til 2002. Lønning var Stortingets visepresident 2001–2005 og Lagtingets president 2005–2009, og han var dermed den siste lagtingspresidenten før nedleggelsen i 2009. Han var medlem av Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité 1997–2001, medlem av Høyres gruppestyre 2001–2009, 1. nestleder i Stortingets utenrikskomité, Stortingets utvidede utenrikskomité og Stortingets valgkomité 2001–2005 samt medlem av Stortingets utvidede utenrikskomité og Stortingets helse- og omsorgskomité 2005–2009. I Stortingets delegasjon til Nordisk Råd var Lønning medlem 2002–2005, leder 2006–2007 og nestleder 2008–2009, og han fungerte som rådets president i 2003. I 2008 tapte han kampavstemningene mot Michael Tetzschner og Nikolai Astrup under Oslo Høyres nominasjonsmøte forut stortingsvalget 2009.

Utmerkelser

Lønning er kommandør av St. Olavs Orden fra 1986 og kommandør med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden fra 1987. Han er også æresdoktor ved Luther College fra 1986, æresdoktor ved Åbo Akademi fra 1992 og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1985. Han er dessuten blitt tildelt Presselosjens toleransepris (Jo Benkows pris) i 1990, Lisl og Leo Eitingers pris for religiøs toleranse i 1997 og den norsk-tyske Willy Brandt-prisen i 2009. I 1997 ble han kåret til «Årets opinionsdanner» av Norsk Redaktørforening. I 2010 ble han utnevnt til æresmedlem av Unge Høyre for sin rolle som mangeårig støttespiller.

Bibliografi

• 1997 – Fellesskap og frihet. Tid for idépolitikk.
• 1984 – «Gott». I: Theologische Realenzyklopädie.
• 1980 – Frihet til tro. En bok om bibel og bekjennelse.
• 1979 – Om verden full av djevler var... Demontro og onde ånder i fortid og nåtid.
• 1979 – Luthers verker i utvalg.
• 1971 – Kanon im Kanon. Zum dogmatischen Grundlageproblem des neutestamentlichen Kanons. Doktoravhandling.
• 1967 – Levende Luther. Et utvalg.

Litteratur

• Christoffersen, Svein Aage red.,  (2008). Menneskeverd. Festskrift til Inge Lønning. Forlaget Press, Oslo. ISBN 978-82-7547-300-2.
• Skogan, Hanne Kristine Bech (2002). Inge Lønning: Mellom distanse og eleganse. Ledelse gjennom intellektuell suverenitet, språklig eleganse og sosial distanse. Universitetet i Oslo, Oslo [Hovedoppgave i statsvitenskap].
• Valaker, Tormod (2005). Godtfolk. Portretter av 28 vestlendinger. Forlaget Livskunst, Bergen. ISBN 82-995180-7-5.

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Inge Lønning – bilder, video eller lyd

Wikiquote: Inge Lønning – sitater

• Inge Lønning i Norsk biografisk leksikon
• Inge Lønning hos Stortinget
• Publikasjoner av Inge Lønning i BIBSYS

Forgjenger:  Outi Ojala	Nordisk Råds president (2003)	Etterfølger:  Gabriel Romanus
Forgjenger:  Hans J. Røsjorde	Stortingets visepresident (2001–2005)	Etterfølger:  Carl I. Hagen
Forgjenger:  Fredrik Bull-Hansen	Norsk-Tysk Selskaps president (2001–)	Etterfølger:
Forgjenger:  Fredrik Vogt-Lorentzen	Europabevegelsens leder (1993–1995)	Etterfølger:  Gro Balas