Gunnar Vada

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gunnar Vada
Født 16. mars 1927 (87 år)
Beitstad, Norge
Yrke Agronom, gårdbruker
Parti Høyre
Nord-Trøndelag Senior Høyres leder
2011–2012
Etterfølger Einar Fløttum
Stortingsrepresentant
1977–1986
Valgkrets Nord-Trøndelag
Nord-Trøndelag Høyres viseformann
1970–1975
Forgjenger Helge Leiv Svarva
Etterfølger Per Boje Skogen

Gunnar Vada (født 16. mars 1927 i Beitstad) er en tidligere norsk agronom, gårdbruker og politiker (H). Han jobbet med husdyrspørsmål gjennom hele sin yrkeskarrière i landbruket, og var fylkesagronom i Nord-Trøndelag 1960–1977. Vada var innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag 19771985, og møtte fast som vararepresentant for Wenche Frogn Sellæg 1985–1986. Vada har oppfattet seg selv som bygdenes talsmann, og var med på å folkeliggjøre Høyre i fylket.[1][2]

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Beitstad i 1927, som sønn av gårdbruker og bankkasserer Johan Vada (1900–1979) og husmor Ingerid Sprauten (1903–1964). Han var elev ved Sprova folkeskole 1934–1942 og ved Beitstad framhaldsskole 1944–1945. Vada gikk deretter ved Mære landbruksskole 1945–1947, Hamar katedralskole 1948–1949 samt Norges landbrukshøgskole 1950–1953. Han var aktiv friidrettsutøver for Beitstad Idrettslag i sin ungdom; i spydkast har han det 5. lengste kastet for sitt idrettslag (satt i 1948), og i stavsprang har han det 4. høyeste hoppet (satt i 1950).[3]

Vada var overassistent ved Steinkjer meieri 1949–1950, konsulent ved Sunnmøre meieri 1953–1954, konsulent hos Statskonsulentene i husdyrbruk 1954–1959 og sensor ved landbruksskolene og fylkesagronom i husdyrbruk i Nord-Trøndelag 1960–1977. Han var en ildsjel i utbredelsen av nye metoder innen svineavl i fylket.[4] Vada var i tillegg gårdbruker på slektsgården Hjellan i Beitstad fra 1968 og på ektefellens slektsgård Ryssdal i Gloppen fra 1971. Vada innehadde stillinger som prosjektleder og avdelingssjef ved fylkeslandbrukskontoret i Nord-Trøndelag 1986–1993, og jobbet spesielt med å få bønder til å satse på pelsdyr, skogbruk, utmarksnæringer og bygdeturisme.[1] Han overdro Ryssdal til sin eldste sønn i 1980 og Hjellan til sin eldste datter i 1998. Vada var forøvrig formann i Landbrukspensjonistene i Nord-Trøndelag 1994–2003.

Vada har skrevet en rekke artikler i norske og svenske fagtidsskrifter, og utgav Ny giv i saueavlen i 1970.

Vada ble tildelt Kongens fortjenstmedalje før han gikk av med pensjon i 1993.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

I 1968 kom han for alvor inn i politikken, da han ble forespurt om å bli med i et landbrukspolitisk utvalg i Høyre.[1] Han var videre viseformann i Nord-Trøndelag Høyre 1970–1975 og formann i Steinkjer Høyre 1972–1974. Fra 1970 var han også nestformann i Nord-Trøndelag Høyres jord- og skogbruksutvalg. Vada ble foreslått som listetopp på en ren Høyre-liste ved stortingsvalget 1973 av partiets nominasjonskomité, men man forsøkte heller med en fellesliste med Kristelig Folkeparti, hvor EF-tilhenger Ottar Gravås fra Kristelig Folkeparti var listetopp, etterfulgt av Vada.[5] Felleslisten oppnådde et mandat, og Vada var dermed 1. vararepresentant til Stortinget 1973–1977. Med forbehold om endringer av valgordningen ble man enige om at rekkefølgen skulle stokkes om ved neste stortingsvalg.[5] Da Vada møtte på Stortinget som vararepresentant for første gang, ble han også den første Høyre-representanten noensinne som møtte for Nord-Trøndelag.

Ved det første direkte valget av fylkesting i 1975 ble Vada innvalgt her. Han tok over som gruppeleder etter Helge Leiv Svarvas død i 1976, og fungerte frem til han ble innvalgt på Stortinget på fast mandat ved stortingsvalget 1977. Innvalget via felleslisten gjorde ham til den første fast innvalgte Høyre-representanten fra Nord-Trøndelag, og optimismen i etterkant av fylkestingsvalget 1979 la grunnlaget for Vadas innvalg på ren Høyre-liste ved stortingsvalget 1981.[6] Ved valget ble Høyre største borgerlige parti i fylket, med historiske 17,8 % i oppslutning. Vada var medlem av Stortingets landbrukskomité 1977–1985, hvor han var Høyres fraksjonsleder fra 1981 og midlertidig nestformann i 1983.

Han tapte renominasjon foran stortingsvalget 1985 i en kampavstemning mot Wenche Frogn Sellæg, hvorpå han ble enstemmig valgt på 2. plass på Høyres liste.[7][8] Vada var dermed 1. vararepresentant til Stortinget 1985–1989. Vada møtte fast på Stortinget mens Sellæg var statsråd 1985–1986, og var da medlem av Stortingets samferdselskomité. Ifølge tidligere redaktør i Trønder-Avisa, Paul Ola Kjerkreit, har Vada «skaffet seg et ettermæle på Løvebakken som representanten nordtrøndere flest sto på god fot med».[2]

Vada ledet arbeidet med å etablere Nord-Trøndelag Senior Høyre, og var i perioden 2011–2012 foreningens første leder. I kraft av dette vervet var han også medlem av Nord-Trøndelag Høyres fylkesstyre.

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «Jeg er gift med en fjording!». Aftenposten. 16. mars 1987. 
  2. ^ a b «Gjorde Høyre stuerent». Trønder-Avisa. 16. mars 2007. 
  3. ^ «10 på topp gjennom tidene». Steinkjer Friidrettsklubb. 
  4. ^ «Feirer 50 svinaktig gode år». Trønder-Avisa. 22. februar 2008. 
  5. ^ a b Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983, s. 73.
  6. ^ Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983, s. 81.
  7. ^ «Frogn Sellæg vant efter benkeforslag». Aftenposten. 1. desember 1984. 
  8. ^ «Nominasjonshelg i fylkespartiene». Aftenposten. 3. desember 1984. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Saxvik, Kjell: Fram i hundre års politisk motvind 1883–1983. Nord-Trøndelag Høyre, 1983.
  • Vada, Gunnar: Ny giv i saueavlen. Landbruksforlaget, 1970.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]