Mindretallsregjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dagens storting (2009-13). Ingen av partiene har flertall, alle er i mindretall. AP, SV og Sp har gått sammen med totalt 86 mandater for å danne flertallsregjeringen vi har i dag.

I et parlamentarisk system skilles det mellom mindretallsregjeringer og flertallsregjeringer. Mindretallsregjeringer kjennetegnes ved at de ikke har et avklart flertall bak seg i parlamentet. I praksis betyr dette ofte at det eller de partiene som inngår i regjeringen tilsammen har færre enn halvparten av representantene i parlamentet.

Mindretallsregjeringer kan ha uttalt støtte flere partier i parlamentet, slik at det parlamentariske grunnlaget er avklart. Ofte vil dette ikke være tilfellet, og regjeringen må søke støtte fra sak til sak.

I land med forholdstallsvalg, som Norge og Sverige, vil ofte mange partier være representert i parlamentet, og det kan være vanskelig å etablere en flertallsregjering. I land med flertallsvalg, som USA og Storbritannia, vil det som regel være færre partier representert i parlamentet, og flertallsregjeringer vil være vanligere.

Mindretallsregjeringer i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge må en regjering i dag ha minst 85 mandater for å ha flertall. Alle regjeringer siden 1971 har vært mindretallsregjeringer, med to unntak: Kåre Willochs regjering fra juni 1983 til etter stortingsvalget i 1985 og Jens Stoltenbergs andre regjering fra 2005 til 2013.

Det er ulike grunner til at et mindretall på Stortinget klarer å danne regjering. Den viktigste er at SV og Fremskrittspartiet, som fløypartier har hatt liten forhandlingsstyrke. Arbeiderpartiet har med god grunn tatt støtte fra SV for gitt, og borgerlige koalisjonsregjeringer av høyst ulike slag har, med det omvendte argument, tatt støtte fra Frp for gitt.

Se også[rediger | rediger kilde]