Erik Bye
| Opprydning: Få kilder, tilfeldig utvalg av smigrende episoder, og uklar disposisjon Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. |
- For sangeren og Erik Byes far, se Erik Ole Bye.
Erik Erikssøn Bye (født 1. mars 1926 i Brooklyn, New York, USA, død 13. oktober 2004) var en norsk fjernsynspersonlighet, sanger og journalist. Han var bosatt i Asker.
Innhold |
Liv [rediger]
Han hadde Master of Arts i fagene engelsk, journalistikk og dramaturgi, fra University of Wisconsin (1953). Han var journalist i Associated Press (1953–1955), BBCs norske avdeling (1955–1958), og siden i NRK.
Han var sønn av operasanger Erik Ole Bye og Rønnaug Dahl. Gikk på Nordstrand høiere skole, var en pådriver i skolens teatergruppe og var skuespiller og revysjef for Nordstrandrevyen i 1941.
Da Erik Bye døde i 2004 hadde han vært gift med Tove Bye i 51 år.
Bye kom den 17. desember 2005 på tredje plass, etter kong Olav V og Einar Gerhardsen, i en direktesendt kåring av århundrets nordmann på NRK hvor seerne avga stemmer. De andre finalistene var Thor Heyerdahl og Kim Friele.
Dokumentarfilmen Giganten (2005) skildrer Byes tre siste leveår og hans siste offentlige opptreden.
Virksomhet [rediger]
Han ble ansatt i NRK i 1958. Bye var involvert i flere av de tidlige fjernsynsprogrammene i NRK, hvor han var kjent for sin hjertevarme og sitt gode humør. I 1958 platedebuterte han på Brødrene Johnsen A/S sitt platemerke Rondo med «Pappas bånsull»/«Vandringsvise», som var de første av flere innspillinger av Einar Skjæraasens viser. I 1959 fikk han kontrakt med Philips, der han debuterte med Hans Børlis «Tømmerkoievise». I samarbeid med Willy Andresen skrev han en lang rekke melodier.[1] Han har selv skrevet tekst og melodi til «Anna Lovinda».
Erik Bye vakte blant annet stor oppsikt da han lot en gruppe psykisk utviklingshemmede barn og ungdommer opptre med «Folk og røvere i Kardemomme by» på norsk fjernsyn, noe som aldri var gjort tidligere. Han mottok i ettertid et brev hvor en mor med eget psykisk utviklingshemmet barn takket ham fordi han fremstilte dem på en verdig måte. Hun skrev: «Nå tør jeg å ta med min psykisk utviklingshemmede datter med i butikken.» Hans engasjement for de svake i samfunnet ga seg også uttrykk i mange av sangene han skrev, blant annet visa Vår beste dag. Denne visa har fått stor oppmerksomhet etter at Marit Larsen lagde en versjon til en NRK kampanje. Visa ble imidlertid opprinnelig skrevet til Hjemmet for Døve (nå Stiftelsen Signo) sitt hundreårsjubileum, og ble første gang oppført med et orkester bestående av døve musikanter, noe som gjorde stort inntrykk på Erik Bye.
Han gjorde en stor innsats for Redningsselskapet gjennom store deler av sitt liv, og fikk noen år før han gikk bort oppleve at en redningsskøyte ble oppkalt etter ham som en honnør for dette langvarige arbeidet.
I 1994 engasjerte Bye seg sterkt som motstander av norsk medlemskap i EU.[2]
Priser [rediger]
Erik Bye var Ridder av St. Olavs Orden og han fikk en rekke priser og utmerkelser i inn- og utland, blant andre
- Norsk Lytterforenings pris 1964
- Narvesenprisen 1965
- Spellemannprisen 1972 i klassen mannlig artist
- Årets Peer Gynt 1974
- Juryens hederspris under Spellemannprisen 1981
- Gammleng-prisen 1988
- Årets verk (tekst) fra NOPA for «Utflaggingsvalsen» 1988
- Fritt Ord-prisen 1989
- Alf Prøysens ærespris 1989
- Cappelenprisen 1993
- Norsk kulturråds ærespris 1993
- Kardemommestipendet fra NOPA i 1995
- Tekstforfatterfondets ærespris i 1996
- Gullrutens hederspris under Gullruten 1998
- Skjæraasenprisen 2000
- Spellemannprisen 2003 i klassen vise for albumet I dur og brott (med Marinemusikken)
- Edvard-prisen 2004 i klassen tekst til musikk for teksten «Men når regnet en gang kommer»
Bibliografi [rediger]
- Venners viser og egne vers – (1963) arrangert og illustrert av Odd Børretzen
- Munnspill under åpen himmel (1966)
- Spinn mitt hjul (1971)
- Jeg vet en vind (1973) illustrert av Karl Erik Harr
- Veien har ingen ende (1976) illustrert av Karl Erik Harr
- Kompasset rundt – tekster i utvalg redigert av Odd Eidem (1980)
- Å skyte en teddybjørn – erindringer (1987)
- Fløyterens hjerte – dikt (1993) illustrert av Nils Aas
- Tilbake til sangene – dikt og skisser (1994) illustrert av Nils Aas
- Munnspill under åpen himmel (ny utgave) (1996)
- Vinterlys (2001)
- Byes beste – dikt, viser og fortellinger i utvalg (2004)
Diskografi [rediger]
- Vi går ombord (1960)
- Erik Bye synger Skjæraasen (1966)
- Jeg vet en vind (1972)
- Gjensyn (1974) – samlealbum
- Gammel er min fjord (1974)
- Blow Silver Wind (1976)
- En dobbel deylighet (1978) – sammen med Birgitte Grimstad
- Norske folketoner (1978)
- Askøyarven vil vi verja: Erik Bye gjester Askøy (1978)
- Vandring på Vår Herres klinkekule (1985)
- Langt nord i livet (1994)
- En sang under skjorta - et visevalg fra skattkammeret (1995) – samlealbum
- I dur og brott (2003) – sammen med Kongelige Norske Marines Musikkorps
- Støv og stjerner (2003)
Referanser [rediger]
- ^ biografi fra Norsk Musikkinformasjon (6.8.06)
- ^ Erik Bye i Norsk biografisk leksikon
Eksterne lenker [rediger]
- Omtale i Norsk pop- og rockleksikon fra 2005
Lydsnutt med Erik Bye finnes på www.mic.musikkonline.no
Erik Bye fra NRKs arkiv- Erik Bye i Cappelen Forlag
- Erik Bye i NRK Forfatter
| Forrige mottaker: Axel Jensen |
Vinner av Cappelenprisen delt med Tor Bomann-Larsen (1993)
|
Neste mottaker: Gert Nygårdshaug (1996) |
| Forrige mottaker: Iver Jåks |
Norsk kulturråds ærespris (1993)
|
Neste mottaker: Anne-Cath. Vestly |
- Norske visesangere
- Norske låtskrivere
- Norske lyrikere
- Norske forfattere av erindringsbøker
- Programledere for NRK
- NRK-journalister
- St. Olavs Orden
- Vinnere av Cappelenprisen
- Vinnere av Spellemannprisen
- Vinnere av Gullruten
- Personer fra New York City
- Personer fra Asker kommune
- Fødsler i 1926
- Dødsfall i 2004
- Akershus fylkes kulturpris