Finn Gustavsen

Finn Gustavsen
Født		22. februar 1926 Drammen
Død		20. juli 2005 (79 år) Hjerneslag (ettervirkninger)
Ektefelle		Brit Ranang (samboer)
Yrke		Politiker og journalist

Finn Rudolf Gustavsen (født 22. februar 1926 i Drammen, død 20. juli 2005) var en norsk sosialistisk politiker. Han var sentral i "kretsen" rundt avisa Orientering, som radikale krefter innen Arbeiderpartiet begynte å gi ut i 1953. I 1961 ble Gustavsen og flere andre ekskludert fra Arbeiderpartiet, og de dannet Sosialistisk Folkeparti (forkortet SF). Ved valget samme år ble Gustavsen valgt inn på Stortinget fra Oslo. Partiet fikk også et mandat fra Nordland. Tomannsgruppa kom i vippeposisjon, og bidro til at regjeringen Gerhardsen ble felt på Kings Bay-saken i 1963. Dette førte til at Lyng-regjeringen kom til makten. Men tre uker senere bidro de to SF-representantene til å felle også denne regjeringen, og Gerhardsen kom tilbake (se mer nedenfor).

Utdanning og yrkesliv

Finn Gustavsen vokste opp i Holmestrand, der hans far var bestyrer for Samvirkelaget. Korrespondansekurs i handelsfag 1943. Examen artium (privatist) 1945. Kurs ved journalistakademiet, Århus universitet 1949.

Begynte som aluminiumsarbeider 1943, ble så journalist i Vestfold Arbeiderblad 1945, etter det journalist i Telemark Arbeiderblad 1948, journalist i Arbeiderbladet 1950, redaksjonssekretær i Telemark Arbeiderblad 1951, journalist i Fritt Slag 1951, redaksjonssekretær i Orientering (avis) 1954, redaktør i Orientering 1959, bistandsattaché ved ambassaden i Maputo 1977, journalist i Ny Tid 1982, redaktør SVs medlemsavis 1985, redaktør i Ny Tid 1986.

Rikspolitikken

På 1950-tallet var Gustavsen aktiv på venstresiden i Arbeiderpartiet. Han var helt fra starten i 1953 knyttet til avisen «Orientering» som fast medarbeider. Fra januar 1954 var han redaksjonssekretær og eneste ansatte, mens han fra januar 1959 var formelt redaktør av avisen.

Han var veldig kritisk innstilt til de vestlige lands forsvarstrategi mot de kommunistiske statene, og kritiserte heller «blokkpolitikken» og Arbeiderparti-ledelsen for å støtte denne og for å ha forlatt sosialismen.

Sammen med blant andre Berge Furre var han sentral i det såkalte «påskeopprøret» i 1958 hvor utbrytere fra Arbeiderpartiet fremmet en resolusjon mot atompolitikken til USA. I løpet av de avisløse påskedagene klarte man å samle underskrifter fra flertallet av Arbeiderpartiets stortingsgruppe til denne uttalelsen. Blant annet som en konsekvens av dette ble han og flere andre på venstresiden ekskludert fra partiet i 1961. Sammen med andre ekskluderte medlemmer fra Arbeiderpartiet, var han i 1961 med på å danne Sosialistisk Folkeparti (SF). Ved valget høsten 1961 fikk SF valgt inn to representanter til Stortinget: Gustavsen fra Oslo og Asbjørn Holm fra Nordland. De bidro med det til at Arbeiderpartiet ikke hadde rent flertall på Stortinget i denne perioden. Gustavsen var parlamentarisk leder 1961–1969.

Ved å stemme mot den dengang sittende arbeiderpartiregjeringen til Gerhardsen i kabinettspørsmålet om Kings Bay-saken, banet Gustavsen veien for en borgerlig regjering under ledelse av John Lyng. Men tre uker senere sørget de to SF-stemmene for at det ble negativt flertall mot Lyng-regjeringens tiltredelseserklæring, og Gerhardsen dannet sin fjerde regjering. Valget i 1965 ga borgerlig flertall, og SF hadde ikke lenger den strategisk viktige vippeposisjonen i Stortinget. I 1969 falt partiet helt ut av Stortinget. I 1973 ble han valgt inn igjen på Stortinget som representant for Sosialistisk Valfgorbund. I de fire årene som lå imellom livnærte han seg blant annet ved oversettelser og skribentvirksomhet.

Gustavsen var svært aktiv under EF-kampen i 1972. Etter folkeavstemningen gikk SF og Norges Kommunistiske Parti sammen og dannet Sosialistisk Valgforbund (fra 1975 Sosialistisk Venstreparti). Gustavsen var parlamentarisk leder for partiet fra 1973 til 1975.

Gustavsen markerte seg også som en sterk motstander overfor amerikanernes krigføring i Vietnam.

I 1977 (hans siste Stortingsår) ble Gustavsen sammen med Berge Furre truet med riksrettssak etter at de hadde brutt sine taushetsløfter som stortingsrepresentanter og gjort kjent deler av en hemmeligstemplet rapport (Scheirapporten) som viste hvordan regjeringen og forsvarsdepartementet på slutten av 50-tallet førte Stortinget bak lyset ved opprettelsen av Loran C-anleggene som del av USAs ubåtforsvar.

På bakgrunn av sin kontakt med russiske diplomater kom Gustavsen i søkelyset til Overvåkingspolitiet, og han fikk innsyn i sin mappe fra Innsynsutvalget. Han uttrykte i intervju med Aftenposten i 2002 bitterhet over behandlingen han var blitt til del.

I tillegg til rikspolitikken var Gustavsen også aktiv i lokalpolitikken og satt som medlem i Oslo kommunestyre i to perioder, 1971–1975 og 1985–1987.

Etter rikspolitikken

Også etter han forlot Stortinget forble Gustavsen aktiv både i og utenfor politikken. Han skrev flere bøker, to av dem bestselgere: memoarene «Rett på sak» fra 1968 og «Kortene på bordet» fra 1979. Han var også en tid redaktør i Ny Tid, og fast spaltist i LO-Aktuelt.

Gustavsen blir regnet som en av Norges mest markante sosialister og gjorde inntrykk langt ut over SF og SFs velgergrupper.

Gustavsen døde 79 år gammel av ettervirkningene av et slag. Han hadde vært syk lenge, og var den siste tiden sterkt redusert. Finn Gustavsen etterlot seg samboer Brit Ranang og fire barn fra samboerskapet og et tidligere ekteskap.

Han var sønn av samvirkelagsbestyrer og lagerforvalter Rudolf Arthur Gustavsen (1900-1986) og hjemmeværende Bergljot Kristoffersen (1903-1948).

Verker

• Castrocuba, 1966
• Anti-amerikanisme (red.), 1967
• Rett på sak, 1968
• KIRUNA – og vi, 1970
• Kortene på bordet, 1979
• Blåmandag?, 1991
• Cuba lever, 1995
• Markedets vidunderlige verden (red.), 1998

Eksterne lenker

• Stortinget.no - Biografi
• Biografi i Pax Leksikon, fra Norgeslexi
• Finn Gustavsen er død (Dagbladet, 2005)