Jan P. Syse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jan P. Syse
Jan P. Syse
Født 25. november 1930
Nøtterøy i Vestfold
Død 17. september 1997 (66 år)
Uranienborg i Oslo
Utdannelse Cand.jur. fra UiO
Yrke Funksjonær, konsernadvokat, redaktør og embedsmann
Parti Høyre
Norges statsminister
16. oktober 1989–3. november 1990
Regjering Syse
Forgjenger Gro Harlem Brundtland
Etterfølger Gro Harlem Brundtland
Høyres formann
22. januar 1988–20. april 1991
Forgjenger Kaci Kullmann Five
Etterfølger Kaci Kullmann Five
Høyres parlamentariske leder
4. oktober 1985–30. september 1989
Forgjenger Jo Benkow
Etterfølger Anders Talleraas
Norges industriminister
16. september 1983–4. oktober 1985
Regjering Willoch
Forgjenger Jens-Halvard Bratz
Etterfølger Petter Thomassen
Stortingsrepresentant
1. oktober 1973–17. september 1997
Valgkrets Oslo
1. oktober 1969–5. juni 1970[n 1]
Valgkrets Oslo
Signatur
Jan P. Syse sin signatur

Jan Peder Syse (født 25. november 1930Nøtterøy, død 17. september 1997 i Oslo) var en norsk politiker (H). Han var formann i Unge Høyre 1959–1963, statssekretær i Justisdepartementet 1970–1971 og innvalgt på Stortinget fra Oslo 1973–1997. Han var industriminister fra 1983 til han ble parlamentarisk leder i 1985. Han nådde toppen av sin politiske karrière som formann i Høyre 1988–1990 og statsminister i en koalisjonsregjering bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet 1989–1990.

Syse var høyt respektert av politiske allierte så vel som motstandere, og var en betydelig skikkelse i norsk politikk i etterkrigstiden. Han har blitt omtalt som den siste i en rekke av verdikonservative ledere i Høyre, og den siste representanten for partiets embedsmannstradisjon, skjønt hans yrkesbakgrunn var fra et skipsrederi.[1] Syse hadde sterk tro på borgerlig samarbeid, og med positivitet og en pragmatisk holdning evnet han å skape kompromisser.[2] Han var særlig kjent for sine retoriske evner, spesielt gjennom sine tilsynelatende improviserte taler, som i virkeligheten var grundig forberedte.[2]

Fra midten av 1990-årene opplevde han svekket helbred som følge av et hjerteinfarkt.[2] Etter fire år som lagtingspresident og 25 år på Stortinget stilte han ikke til gjenvalg i 1997, men døde av hjerneblødning to dager etter valget.

Familiebakgrunn og tidlig liv[rediger | rediger kilde]

Jan P. Syse ble født på Nøtterøy i Vestfold som sønn av tannlege og rådmann Peter Syse (1888–1965) og husmor Magnhild Bjønnes (1898–1985). Faren var lokalpolitiker for Høyre, og satt som ordfører i kommunen 1932–1941 og 1945–1948. Jan P. Syse tok examen artium i 1949, og var ferdig utdannet jurist i 1957. Han var politisk aktiv i sin tid som student i Oslo, da han først var leder for Den Konservative Studenterforening, videre Det Norske Studentersamfund, og til sist leder av byggingskomiteen for Chateau Neuf.

Jan P. Syse møtte Else Walstad mens de begge var studenter ved Universitetet i Oslo i 1955, og de giftet seg i 1959. De fikk to sønner, utenrikstjenestemann Christian Syse (1962–) og filosof Henrik Syse (1966–).

Stortingsrepresentant[rediger | rediger kilde]

Etter å ha sittet i Høyres landsstyre siden 1957 startet Syse sin politiske karrière for alvor i 1963, da han ble valgt inn i Oslo bystyre, hvor han satt i to perioder.

Han ble vararepresentant til Stortinget i 1965, og fikk fast plass i 1969 (da han erstattet Kåre Willoch som var med i Borten-regjeringen). Syse satt i mange forskjellige stortingskomitéer gjennom de årene han var representant. Han ble også sendt som delegat til Generalforsamlingen i FN, Nordisk råd, Den interparlamentariske union, samt andre internasjonale organer.

Syse var statssekretær i Justisdepartementet fra 1. november 1970 til 17. mars 1971 i den borgerlige koalisjonen ledet av Per Borten (Sp). Senere var han statsråd i Industridepartementet i Kåre Willochs regjering fra 16. september 1983 til 4. oktober 1985.

Statsminister 1989–1990[rediger | rediger kilde]

Han ble statsminister for en borgerlig mindretallsregjering etter stortingsvalget i 1989. Hans regjering satt i bare vel ett år, fra 16. oktober 1989 til 3. november 1990. Regjeringen gikk i oppløsning da Senterpartiet med sikte på forberedelsene til den kommende EU-kampen foran folkeavstemningen om norsk medlemskap i 1994 ikke lenger fant å kunne sitte i regjering sammen med Høyre.

Senere arbeid[rediger | rediger kilde]

Dødsfall og begravelse[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Møtte fast som vararepresentant for statsråd Kåre Willoch.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forr, Gudleiv; Hegge, Per Egil; Njølstad, Olav (2010). Mellom plikt og lyst. Norske statsministre 1873–2010. Oslo: Dinamo. s. 358. 
  2. ^ a b c «Jan P. Syse». Norsk biografisk leksikon. Besøkt 1. mai 2012. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Jan P. Syse – sitater