Per Lønning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Per Lønning (født 24. februar 1928) er en norsk teolog, idéhistoriker, professor, biskop og politiker (Høyre). Han er både dr. theol. og dr. philos. i idéhistorie, og er en av forholdsvis få «dobbeltdoktorer». Han var stortingsrepresentant 1958–1965, biskop av Borg 1969–1975, biskop av Bjørgvin 1987–1994, professor i kristendommens idéhistorie ved Universitetet i Oslo og forskningsprofessor ved Det økumeniske forskningssenter i Strasbourg.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble student i 1946, og tok teologisk embedseksamen allerede som 21-åring. Senere fulgte stipendieopphold i Danmark, Frankrike, Vest-Tyskland, USA og Sveits. Han tok doktorgraden i teologi ved Universitetet i Oslo i 1955 om Søren Kierkegaard og doktorgraden i idéhistorie samme sted i 1959 om Blaise Pascal. Lønning ble ordinert i 1951, men en stor del av perioden før han ble utnevnt til domprost i Bergen var han stortingsrepresentant (1958–1965). I begge disse periodene var han medlem av kirke- og undervisningskomiteen. Han var også medlem av Stortingets delegasjon til NATOs parlamentarikerforsamling 1962-1963, og delegat til FNs generalforsamling i 1964.

36 år gammel ble Lønning utnevnt til domprost i Bergen. Han var svært ung til å få et slikt embete, men tross alt var det allerede 15 år siden han hadde bestått sin teologiske embetseksamen. Det gikk bare fem år før han ble utnevnt til biskop i det nyopprettede Borg i 1969. Da Stortinget liberaliserte abort i 1975, søkte han avskjed som biskop i protest mot at denne utvidelsen skjedde på tross av statskirkens motsigelser. Da han gikk av som biskop, ble det gjort et forsøk på å kalle ham til Menighetsfakultetet, men styret sa nei. Fra 1977 og fram til han ble biskop i Bjørgvin var han dosent og senere professor ved Universitetet i Oslo, med et avbrudd fra 1981 til 1987 da han var forskningsprofessor ved Det lutherske verdensforbunds økumeniske senter i Strasbourg. Etter 12 år ble han igjen biskop i Den norske kirke, denne gang i Bjørgvin. Med 60 % av stemmene i den kirkelige avstemmingen var kirkens kall klart, og han var biskop her fra 1987 til 1994. I 1969 ordinerte han Rosemarie Köhn til prest, og Børre Knudsen ble innsatt av ham som daværende domprost i 1967. Etter sin avgang i Bergen var han tilknyttet Chr. Michelsens Institutt fra 1994 til 1997.[1]

Han har hatt et stort antall verv og publisert en lang rekke bøker og artikler. Mer enn 80 år gammel er han fremdeles en aktiv deltaker i den offentlige debatt. I 2010 var han blant annet engasjert i kampen mot den nye ekteskapsloven, og gikk sammen med Nina Karin Monsen og 198 andre ektepar inn for at loven skulle bringes inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.[2] I 2001 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

Med sin karakteristiske fremtoning har han vært et takknemlig objekt for parodier, for eksempel av komikeren Trond Kirkvaag.

Han er bror av industrimann Andreas Lønning, og var bror av teolog, universitetsrektor og politiker Inge Lønning.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Torleiv Austad (14. mars 2010). «Per Lønning». Store Norske Leksikon. Besøkt 14. mars 2010. 
  2. ^ «Per Lønning vil ha ekteskapsloven til Strasbourg». Vårt Land. 11. november 2010. Besøkt 14. mars 2011. «Jeg har en viss forhåpning om at domstolen i Strasbourg vil gripe fatt i denne saken. Domstolen har tidligere vist vilje og evne til å gå rett på sak. Nå håper jeg at vi skal få en slik uttalelse som bekrefter at våre hjemlige instanser må overveie ekteskapets gyldighet og samtykkets betydning, samt menneskerettighetsspørsmålet på et adskillig klarere grunnlag enn til nå.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 ingen 
Første biskop av Borg
Etterfølger:
 Andreas Aarflot 
Forgjenger:
 Thor With 
Luthersk biskop av Bjørgvin
Etterfølger:
 Ole Danbolt Hagesæther