Fritt Ords Pris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Fritt Ords Pris, også omtalt som Fritt Ord-prisen, er en årlig utmerkelse gitt av den private stiftelsen Fritt Ord. Den er Stiftelsen Fritt Ords høyeste utmerkelse, og deles ut i mai, i tilknytning til markeringen av Norges frigjøring i 1945.

Prisen gis til en, unntaksvis flere, personer eller organisasjoner som har bidratt til områder der organisasjonen virker, særlig i arbeidet for ytringsfrihet. Prisen består av en statuett av Nils Aas, og et pengebeløp. Tildelingen foretas i et særskilt arrangement i Operaen i Oslo.

Fritt Ord deler også ut prisen Fritt Ords honnør.

Mottagere av prisen[rediger | rediger kilde]

  • 2014 – Anne Sender «Anne Sender får Fritt Ords Pris 2014 for å ha løftet frem den jødiske minoritetens historie i Norge og for i en årrekke å ha arbeidet mot antisemittiske holdninger.»
  • 2013 – Per Fugelli for å ha gitt en stemme til kreftsyke og de som står ansikt til ansikt med døden.
  • 2012 – Sara Azmeh Rasmussen for engasjement for individets ukrenkelighet, for ytringsfrihet og religionskritikk.
  • 2011 – Anders Sømme Hammer for sin uavhengige og kritiske dekning av Afghanistan-krigen.
  • 2010 – Bushra Ishaq for at hun med sin klare forankring i muslimsk tro og miljø og med sin argumentasjon og brobyggende form bidratt til å videreutvikle forståelsen av hva det vil si å leve i dagens flerkulturelle samfunn.
Abid Q. Raja for å ha skapt arenaer for dialogmøter med temaer som er viktige i det offentlige ordskiftet. Han har vært en energisk debattant i en konfliktfylt tid.
  • 2009 – Nina Karin Monsen for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt[1]
  • 2008 – Per Yngve Monsen for avsløringer om den den såkalte Siemens-skandalen hvor selskapet ble etterforsket og politianmeldt for å overfakturere Forsvaret, samt smøre personell i det norske Forsvaret.
  • 2007 – Terje Tvedt for på faglig grunnlag problematisert den norske bistands- og fredspolitikken. Han har blant annet vært opptatt av forskjeller og likheter mellom tidligere tiders kritiserte kolonialisme og moderne bistandspolitikk og har sett på den tette forbindelsen som i Norge eksisterer mellom staten, det politiske miljø, frivillige organisasjoner og forskningsinstitusjoner.
  • 2006 – Bjørgulv Braanen for hans fremragende bidrag til seriøs politisk journalistikk i samvirke med medarbeiderne i Klassekampen. Under Braanens ledelse er Klassekampen blitt en viktig arena for fri meningsutveksling uten at det har gått ut over avisens klare politiske profil.
  • 2005 – Nina Witoszek for at hun skarpt og velformulert har formidlet østeuropeiske erfaringer inn i norsk debatt og utfordret norske standardoppfatninger.
  • 2004 – Unni Wikan for innsiktsfulle, åpenhjertige og utfordrende bidrag til debatten om verdikonflikter i det flerkulturelle samfunnet.
  • 2003 – Berge Furre for uredd og kraftfull bruk av det frie ord i norsk offentlig liv gjennom flere tiår.
  • 2002 – Aslam Ahsan for uredd og langsiktig innsats for å bygge bro mellom kulturer.
Shabana Rehman for modig, kraftfull og nyskapende bruk av det frie ord med det samme formål.
  • 2001 – Nils Christie for originale og selvstendige bidrag til norsk og internasjonal samfunnsdebatt
  • 2000 – Thomas Christian Wyller for vektige bidrag til norsk samfunnsdebatt gjennom flere tiår.
  • 1999 – Medarbeiderne i radiokanalen NRK P2 for god og særpreget journalistikk.
  • 1998 – Aleksandr Nikitin for, med store personlige offer, å ha bidratt til å gi verden kunnskap om den alvorlige trussel som atomavfallet i nordregionen representerer.
  • 1997 – Kåre Willoch for uavhengige bidrag til norsk samfunnsdebatt.
  • 1996 – Arne Skouen for hans årvåkne, uredde journalistiske og kunstneriske virke.
  • 1995 – Hanne Sophie Greve for uredd og selvoppofrende innsats for flyktninger og krigsofre ved avdekking av grove brudd på menneskerettighetene i ulike deler av verden og av folkemord og andre krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia.
  • 1994 – William Nygaard for konsekvent og modig vern av ytringsfriheten.
  • 1993 – Rolv E. Ryssdal for aktivt og engasjert vern om menneskerettighetene.
  • 1992 – Annette Thommessen for modig bruk av det frie ord til forsvar for innvandreres interesser og for sterkt engasjement for å skape gjensidig forståelse og respekt i det norske samfunn.
  • 1991 – Nordland Akademi for Kunst og Vitenskap. Det initiativ som grunnleggerne tok, har båret rike frukter. Akademiets virksomhet har vært preget av kulturelt mangfold og høy kvalitet og har gjort Melbu til et internasjonalt møtested for forskere, kunstnere og kulturarbeidere.
  • 1990 – The Charta 77 Foundation for modig, utrettelig og klok bruk av ordet i kampen for menneskerettighetene og for sitt folks frihet.
  • 1989 – Erik Bye for hans pionerinnsats i norsk fjernsyn og hans allsidige bruk av det frie ord.
  • 1988 – Leo Eitinger for konsekvent bruk av det frie ord, på vakt mot fremmedhat og intoleranse, med nestekjærlig omsorg for krigens og voldens ofre.
  • 1987 – Nansenskolen for dens utrettelige arbeid gjennom snart 50 år for humanismens ideer og for det kulturelle mangfold.
  • 1986 – Magli og Torolf Elster for deres fantasirike og meningsfulle bruk av det frie ord i poesi og prosa og for deres brennende engasjement for verdens flyktninger.
  • 1985 – Den Illegale Presses Forening for uredd bruk av det frie ord.
  • 1984 – Nordnorsk Forfatterlag for ved sitt arbeid i de senere år å ha bidratt til å frigjøre skapende talent og selvbevissthet hos forfatterne, og skapt glede i landsdelen over egen diktning og litteratur.
  • 1983 – Kjetil Bang-Hansen for hans nyskapende virksomhet for norsk scenekunst.
  • 1982 – Lech Walesa for som den fremste talsmann for Solidaritet, med ufattelig mot og karakterstyrke og forakt for personlig risiko, å ha tatt det frie ord i bruk mot et totalitært samfunnssystem.
Hallvard Rieber-Mohn for hans innsats i norsk kultur- og samfunnsdebatt og for hans virke i Pressens Faglige Utvalg.
  • 1981 – ikke utdelt
  • 1980 – Andrej Sakharov for med nesten ufattelig åndelig kraft, utholdenhet og fryktløshet å ha kjempet for og praktisert den frie tanke og det frie ord under trykket av et totalitært regime.
  • 1979 – Stein Mehren for som uredd, selvstendig kunstner å kjempe utrettelig for en befriende bruk av det frie ord. Med hans egne ord: «Tanker som skaper frihet er viktigere enn tanker om frihet.»
  • 1978 – Karen-Christine Friele for hennes innsats for å skape forståelse for de homofiles situasjon.
  • 1977 – Henrik Groth for ved en uredd bruk av det frie ord å ha skapt debatt om språk, litteratur og utdannelse og økt forståelsen i vårt samfunn for informasjons- og trykkefrihetens betydning.
  • 1976 – Johan Vogt for den innsats han gjennom en årrekke har gjort for å hjelpe mennesker som har fått lide under mangelen på tanke-, ytrings- og trykkefrihet i mange land.

Lenke[rediger | rediger kilde]