Lars Roar Langslet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lars Roar Langslet (født 5. mars 1936 i Nes, Buskerud) er en norsk politiker (Høyre) og forfatter.

Han gjennomførte Forsvarets russiskkurs, er utdannet mag. art. i idéhistorie, var redaktør for Minerva 1957-1968, formann i Det Norske Studentersamfund 1960, medlem av Høyres sentralstyre fra 1970, stortingsrepresentant for Oslo 1969-1989, formann i kirke- og undervisningskomitéen 1973-1980

Langslet var kultur- og vitenskapsminister i Willochs regjering 1981-1986. Han var den første minister med denne porteføljen: Det dreide seg om Kultur-, kirke og utdanningsdepartementet, men departementet måtte deles, ettersom Langslet er katolikk, og derfor ikke kunne ha ansvar for kirkesaker.

Det viktigste Langslet utrettet som kulturminister var å avskaffe NRKs monopolkringkasting ved i 1981 å endre kringkastingsloven til å tillate de første ikke-reklamefinansierte såkalte nærradioer (lokalradioer drevet på frivillig basis og med visse krav til programinnhold). Nærradioene som ble etablert etter bruddet med NRKs kringkastingsmonopol i 1981 var imidlertid bare begynnelsen på det store mangfoldet av private norske radiokringkastere som skulle komme senere utover på 1980-tallet.

Etter Stortingstiden var han kulturdirektør i Oslo 1989-1990, og har siden også vært skribent i Aftenposten. Han er medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, og var akademiets preses 1995–2011. Siden 1997 er Langslet statsstipendiat.

Langslet har skrevet en lang rekke biografier om kjente nordmenn samt riksmålsbevegelsens historie, I kamp for norsk kultur: riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år (1999). I 1991 ga han ut kriminalromanen Mord ved statsministerens kontor under pseudonymet Bendik Rosenlund.

I jubileumsåret 2006 for Henrik Ibsens død, var Langslet leder for Nasjonalkomitéen for Ibsensatsingen.

I oktober 2006 ble det kjent at Langslet var under behandling ved Radiumhospitalet for kreft-sykdom.[1]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Arv og utsyn (1962)
  • Den unge Karl Marx og menneskets fremmedgjørelse (1963)
  • Konservatismen fra Hume til idag (1965)
  • Kirken i dialog (1968)
  • Enhet og mangfold (1969)
  • Forandre for å bevare (1969)
  • Fra sidelinjen (1974)
  • Frihet og orden (1974)
  • Konservatismens historie (1975)
  • Uro i skolen (1977)
  • Om alle Land laa øde – Petter Dass (1984)
  • Keiseren og eplekvistene (1987)
  • Mennesker og milepæler (1988)
  • John Lyng – samarbeidets arkitekt (1989)
  • Mord ved statsministerens kontor (1991) (under pseudonymet Bendik Rosenlund)
  • Kong Olav V av Norge (1992)
  • Henrik Ibsen – Edvard Munch – To genier møtes (1994)
  • Fra innsiden – Glimt fra et halvt liv i politikken (1994)
  • Olav den Hellige (1995, ny utg. 1998)
  • Ibsen – Norges store dramatiker (1995)
  • Rev eller pinnsvin? Tre essays om Hamsun (1995)
  • Hamsun – det skiftende spillets dikter (1996)
  • Kongen taler (utvalg og innledning, 1996)
  • Christian IV (1997, ny utgave 1999)
  • Christian Frederik (1. bind 1998, 2. bind (1999)
  • Sønnen (2004) – biografi om Sigurd Ibsen
  • Den store ensomme – En biografi om Ludvig Holberg (2005)
  • Veivisere – Ni norske profiler (2009)
  • Konservatisme på norsk – Elleve historiske portretter (2011)

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Utsatte operasjon for å se Peer Gynt». Dagbladet. 29. oktober 2009. Besøkt 18. september 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Lars Roar Langslet – sitater


Forgjenger:
 Helge Nordahl 
Preses i Det Norske Akademi
Etterfølger:
 Nils Heyerdahl