Astrid Gjertsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Astrid Gjertsen
Født 14. september 1928 (86 år)
Horsens, Danmark
Ektefelle John Herbert Gjertsen
Parti Høyre
Norges forbruker- og administrasjonsminister
14. oktober 1981–18. april 1986
Regjering Willoch
Forgjenger Sissel Rønbeck
Etterfølger Astrid Nøklebye Heiberg
Høyres 2. viseformann
16. april 1978–1982
Forgjenger Jo Benkow
Etterfølger Kaci Kullmann Five
Stortingsrepresentant
1. oktober 1973–30. september 1989
Valgkrets Aust-Agder

Astrid Gjertsen (født Spaabæk, 14. september 1928 i Horsens i Danmark) er en tidligere norsk politiker (H). Hun var innvalgt på Stortinget fra Aust-Agder 1973–1989, 2. viseformann i Høyre 1978–1982 og var forbruker- og administrasjonsminister i Kåre Willochs regjering 1981–1986. Som statsråd markerte hun seg som sterk tilhenger av avregulering, forenkling og effektivisering i forvaltningen, og stod for en forbrukerpolitikk med «det åpne samfunn» som sitt fremste mål. Gjertsen er opprinnelig fra Danmark, og flyttet til Norge som attenåring.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun ble født som Astrid Spaabæk i Horsens i Danmark i 1928, som datter av gårdbrukeren Senius Spaabæk (18861948) og den hjemmeværende husmoren Helga Mogensen (18901958). Hun vokste opp på gården på Jylland, tok realskoleeksamen i 1944, og gikk på gymnaset i Horsens 1944–1946.

Våren 1945 jobbet hun som 16-åring som frivillig for Ungdommens Røde Kors i en Folke Bernadotte-leir utenfor Horsens. Her gjorde en de hvite bussene en stopp, og hun møtte den 35-årige krigsfangen John Herbert Gjertsen (19091990) fra Norge. Gjertsen hadde vært nær ved å bli henrettet flere ganger i løpet av sitt tre år lange fangenskap, og kom til å bli preget av disse hendelsene for resten av livet.[1] Astrid og John Herbert Gjertsen giftet seg i september 1946.

Paret flyttet fra Oslo til Borøy i Tvedestrand i 1953. Eiendommen de kjøpte, Rosenlund, var gjengrodd og forfallen, men i løpet av 50 år omskapte Gjertsen den til et vel anerkjent hageanlegg.[2] Etter å avsluttet sin politiske løpebane har Gjertsen derfor blitt flittig brukt som foredragsholder innenfor emnet hagestell. Rosenlund ble solgt i 2004[2]

Lokalpolitiker[rediger | rediger kilde]

Astrid Gjertsen var medlem av Tvedestrand kommunestyre og formannskap 19671975, og påtok seg en rekke verv i sykehussektoren. Hun var den drivende kraften bak byggingen av sykehjemmet i Tvedestrand i 1974. Formann i Tvedestrand Høyre 1972–1975. Hun var også engasjert i Norges husmorforbund, hvor hun var landsstyremedlem 1968–1974, samt FN-sambandet. Hun gjorde stor suksess med sin friske stil i lokalpolitikken, og ble Høyres 2. kandidat til Stortinget fra Aust-Agder allerede i 1969.[1] Fra da var hun dermed 1. vararepresentant, og møtte fast fra januar 1970.[3]

Stortingsrepresentant[rediger | rediger kilde]

I 1973 var Høyres mandat i fylket utsatt, men 1. kandidat Gjertsen ble til syvende og sist innvalgt.[3] Hun ble siden gjenvalgt i 1977, 1981 og 1985, og engasjerte seg spesielt i forbrukerpolitikk, sosialpolitikk, likestilling og pressestøtte. Hun var medlem i Stortingets administrasjonskomité 1973–1977 og sekretær i Stortingets samferdselskomité 1977–1981. Hun var 2. viseformann i Høyre i to valgperioder, fra 1978 til 1982. I abortstriden i Høyre omkring 1980 stod Gjertsen for en restriktiv linje.[3]

Statsråd[rediger | rediger kilde]

Etter at Høyre fikk sin høyeste oppslutning etter andre verdenskrig ved stortingsvalget 1981, ble Gjertsen utnevnt til forbruker- og administrasjonsminister i Kåre Willochs regjering den 14. oktober 1981. Med seg i departementet, som statssekretærer, hadde Gjertsen den unge Erling Lae. Lae var en viktig medhjelper i Gjertsens arbeid med å gjøre det tidligere så anonyme Forbruker- og administrasjonsdepartementet til et sentralt reformområde.[3] Ifølge Lars Roar Langslet sørget Gjertsen for omfattende reformer innenfor dels gjennomregulerte områder, med sin «pragmatiske og humørfylte innstilling».[3] Dessuten ble departementets hovedfokus endret fra å beskytte forbrukerne mot villedende markedsføring, til å satse på forbrukernes evne og vilje til å foreta egne valg, og samtidig åpne for mer konkurranse og bedre service fra det offentlige. Gjertsen kalte dette «Det åpne samfunn».

Gjertsen sørget raskt for en fullstendig avvikling av pris- og avansereguleringer, for å åpne for større konkurranse som igjen sørget for lavere priser for forbrukerne. Maksimalpriser på boliger ble opphevet, da det tidligere systemet hadde ført til omfattende svart betaling «under bordet» fra kjøper til selger. Hun påskyndet også arbeidet for økt likestilling og barnehagedekning, og fikk fjernet en rekke kompliserte lover.[3]

I 1982 lanserte Gjertsen «Aksjon publikum» i nært samarbeid med rasjonaliseringsdirektør og tidligere statsråd Inger Louise Valle (Ap). Målet var «forenkling, oversiktlighet og forutsigbarhet i forvaltningens operasjoner og raskere og bedre betjening av publikum», og fikk stor medieoppmerksomhet.[3]

En mye vanskeligere sak for Gjertsen å gjennomføre ble en erstatning av Lukkeloven med å åpne for langt mer fleksible åpningstider for butikkene. Til da hadde butikkene måttet forholde seg til kompliserte krav for å holde åpent lenger enn til klokken fem på ettermiddagen, og det var krav om full stengning på helligdager. Det var unntak for kiosker og bensinstasjoner, og brudd på Lukkeloven kunne straffes med fengsel. Gjertsen ville gå i motsatt retning for å gi butikkene større fleksibilitet, samt også for å ta hensyn til familienes ulike livsmønstre. Hun karakteriserte Lukkeloven som «byråkratisk og unødvendig».[4] Butikkeierne, særlig kolonialeierne, truet med utmelding av Høyre, men Gjertsen svarte med at «det er flere forbrukere enn kjøpmenn».[1] Butikkeierne fryktet på sin side et tap i omsetning og svært lange arbeidsdager.

Hun mottok sterk støtte fra både Kåre Willoch og Rolf Presthus. På forhånd hadde Gjertsen snakket med folk rundt omkring i landet, og har uttalt at hun fikk mengder av henvendelser fra fornøyde familier i etterkant.[1] Da den nye lovgivningen ble vedtatt, kunne butikkene holde åpent frem til åtte på kvelden, og enda lenger om lokalpolitikerne fant det best slik.[5] Dette skulle senere bli delvis reversert av Sylvia Brustad med «Brustad-bua» i 1990-årene.[5]

I februar 1984 uttrykte Gjertsen seg enig i forslaget om utvidelse fra 18 til 26 uker med lønnet svangerskapspermisjon.[6]

I april 1986 ble det kjent at hun hadde forsøkt å endre på beløpene på noen drosjeregninger, og gikk av som statsråd 18. april. Kombinert med ektemannens sviktende helse, havnet hun i en dyp personlig krise, men konsentrerte kreftene sine på Rosenlund etter at det rettslige etterspillet var sluttført.[3] Hun fortsatte som stortingsrepresentant frem til 1989, da hun ikke stilte til gjenvalg.

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Apenes, Lae, Langslet og Willoch: Åpne dører. Venneskrift til Astrid Gjertsen på 70-årsdagen 14. september 1998. Fredrikstad: 1998.
  • Lars Roar Langslet: «Astrid Gjertsen». I: Norsk biografisk leksikon, 2. utgave, 3. bind. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2001.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Gunnar Ringheim (27. oktober 1999). «Kvinnene som forandret: Astrid Gjertsen». Dagbladet. 
  2. ^ a b Jens Ove Kristiansen (12. mai 2004). «Solgte livsverket». Dagbladet. 
  3. ^ a b c d e f g h Lars Roar Langslet (2001). «Astrid Gjertsen». Norsk biografisk leksikon. 
  4. ^ «Dagbladet 28. desember 1983». Dagbladet. 28. desember 2008. 
  5. ^ a b Erling Lae (29. juli 2002). «Ny lukkelov? Nei takk!». Dagbladet. 
  6. ^ «Dagbladet 6. februar 1984». Dagbladet. 6. februar 2009. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Astrid Gjertsen – sitater