Reiulf Steen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Reiulf Hjalmar Steen
Reiulf Hjalmar Steen
Reiulf Steen. Folkets Hus i Oslo 2007.
Født 16. august 1933 (80 år)
Hurum, Buskerud
Ektefelle Inés Vargas
Yrke Journalist, politiker
Arbeiderpartiets leder
19751981
Forgjenger Trygve Bratteli
Etterfølger Gro Harlem Brundtland
Reiulf Steen (til høyre) som leder av Arbeiderpartiet til stede under årsmøtet i Troms AP 1979

Reiulf Hjalmar Steen (født 16. august 1933 i Hurum, Buskerud) er en norsk politiker (Ap). Han har vært bosatt på Nesodden utenfor Oslo i en årrekke, men flyttet i 2009 til Oslo. Han var formann i Det norske Arbeiderparti fra 1975 til 1981 og medlem av partiets sentralstyre i tre perioder på til sammen 25 år fra 1961 til 1990.

Steen begynte sitt yrkesliv 17 år gammel som fabrikkarbeider i Nitroglycerin Compagniet (Engene, Sætre). Etter fire år ble han journalist i avisen Fremtiden i Drammen. Så ble det politikk på heltid fra 1958 til han ble ambassadør i Chile, Peru og Ecuador i 1992 og deretter forsker ved FAFO (Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon).

Han har fire sønner fra sitt første ekteskap, og er nå gift med Inés Vargas, som var visejustisminister i Chile da Salvador Allendes regjering ble styrtet ved et militærkupp i 1973. Han er svigerfar til Raymond Johansen.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Den politiske løpebanen startet med at Steen bare 14 år gammel ble valgt til nestleder i Hurum Arbeiderparti. I 1950 ble han formann i AUF i Buskerud.

I 1958 ble han valgt til sekretær og deretter formann i AUF. I 1965, da Trygve Bratteli ble formann i Arbeiderpartiet, ble Steen valgt til nestformann.

På landsmøtet i 1975 ble Reiulf Steen valgt til Arbeiderpartiets formann, mens Gro Harlem Brundtland ble nestformann. Denne posisjonen hadde han fram til 1981 da Brundtland overtok.

Fra 1965 ledet han Steen-komiteen, som utredet utdanningen for aldersgruppa 16-19 år. Forslagene som komiteen la fram, åpnet for adgangen til å kombinere praktisk og teoretisk utdanning, og at det skulle bli større valgfrihet for den enkelte. Forslagene ble lagt til grunn for den nye loven om videregående skoler som ble vedtatt i 1974.

Han var også formann i komiteen for prinsipprogrammet som ble vedtatt på Arbeiderpartiets landsmøte i 1969, og formann i komiteen for handlingsprogrammet «Demokrati i hverdagen». Før valgene i 1973, 1977 og 1981, ledet han arbeidet med partiets stortingsvalgprogram.

Fra 1973 til 1976 var Steen formann i Likestillingsrådet. Gjennom 1980-årene var han leder av den norske Helsingforskomiteen, og gjennomførte mange besøk til daværende Sovjetunionen for å konfrontere sovjetlederne med brudd på menneskerettighetene i landet. I den samme perioden var han president for Den norske UNICEF-komiteen.

Han var stortingsrepresentant for Oslo fra 1977 til 1985 og deretter for Akershus fram til 1992. I Stortinget har han vært leder for Utenrikskomiteen og Kirke- og undervisningskomiteen. Han var Stortingets visepresident fra 1985 til 1989.

Fra 17. mars 1971 til 18. oktober 1972 var han samferdselsminister, og fra 8. oktober 1979 til 4. februar 1981 handelsminister.

Han var Norges ambassadør i Chile, Peru og Ecuador 1992-96. Han har også vært leder for Europabevegelsen i Norge.

Fra 1967 til 1985 var han visepresident i Sosialistisk Internasjonale mens Willy Brandt var president.

Fra 2005 til 2006 var Steen 1. nestleder i Attac Norge mens Magnus Marsdal var leder.

Han var blant stifterne av Humanistiske sosialdemokrater 13. mars 2006.

Steen har i alle år vært en svært aktiv deltaker i samfunnsdebatten, og han har særlig vært engasjert i Norges forhold til EU. Han er tilhenger av norsk medlemskap, men er samtidig motstander av den foreslåtte grunnloven for unionen.

Reiulf Steen har utgitt en rekke bøker. Blant dem er Der hjertet banker (1986), Inés – og det elskede landet (1988), Maktkamp (1989),Ideene lever (1992), Underveis (1999) og Jordskjelv (2000).

Steen lånte Jens Arup Seips betegnelse om Arbeiderpartiet, ørnen, da han ga ut sin foreløpig siste bok, Ørnen har landet (2003). Dette er et historisk dokument over Arbeiderpartiets utvikling helt fra Marcus Thranes tid og opp til 1990-åras fløykamper i Ap.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Ørnen har landet, Tiden, 2003, ISBN 978-82-10-04839-5
  • Jordskjelv, 2000
  • Underveis, 1999
  • Beretninger, 1998
  • Ideene lever, 1992
  • Maktkamp, 1989
  • Inés – og det elskede landet, 1988
  • Der hjertet banker, 1986

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Odvar Nordli 
Stortingets visepresident
Etterfølger:
 Kirsti Kolle Grøndahl