Hallgrim Berg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hallgrim Berg
Født 28. januar 1945 (69 år)
Ål, Norge
Ektefelle Maria Høgetveit
Yrke Lektor, forfatter, musiker, næringsdrivende
Parti Høyre
Stortingsrepresentant
13. januar 1982–30. september 1997
Valgkrets Buskerud

Hallgrim Berg (født 28. januar 1945 i Ål i Hallingdal) er en norsk forfatter, folkemusiker og tidligere politiker (H).

Han innvalgt på Stortinget fra Buskerud 1985–1997, men møtte allerede fra 1982 som vararepresentant for Mona Røkke. Berg var Høyres kultur- og mediepolitiske talsmann og saksordfører for NRK-saker. I årene 1989–1997 var han medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling i Strasbourg, der han de siste fem årene var leder for Den europeiske demokratiske gruppe. Berg ble utnevnt til æresmedlem i parlamentarikerforsamlingen i 1998. Berg deltar stadig i samfunnsdebatten, spesielt som en konservativ kritiker av totalitære bevegelser.

Berg pleier å titulere seg selv som «kulturist». Som folkemusiker er han særlig kjent for å spille munnharpe og seljefløye, og har stått bak flere CD-utgivelser. Han er ofte brukt som foredragsholder, kåsør og historieforteller.

Familiebakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Hallgrim Berg er sønn av kjøpmann Bernhard Berg (1907–1989) og Oline Langeland (1911–1992) og morbror til stortingsmann Trond Helleland. Etter framhaldsskolen i Ål gikk han statsrealskolen i i Telemark 1959–1961. Han tok studentereksamen ved Voss offentlige landsgymnas i 1965, og hadde et utvekslingsopphold i California i 1963. Han er cand.philol. med hovedfag i historie samt engelsk og statsvitenskap i fagkretsen fra Universitetet i Oslo fra 1972. Underveis i studiene tok han også pedagogisk seminar. Berg foretok senere en studiereise til Australia og Ny-Guinea i 1976 og et studieopphold ved University of Mississippi i 1989.

Yrkesmessig begynte han i studietiden som frilansmedarbeider i NRK for norsk og internasjonal folkemusikk 1968–1973. Han var lektor ved Hol ungdomsskole på Geilo 1973–1974 og Hallingdal gymnasGol 1974–1976. I perioden 1974–1986 var han selvstendig næringsdrivende med sportsbutikker og radio- og fjernsynsforretninger i Ål og på Geilo. Han har også vært musikkritiker i Aftenposten 1986–1992 og daglig leder i reiselivsselskapet Fjell og Fjord Ferie AS på Gol 1998–2003.

Kulturengasjement[rediger | rediger kilde]

Hallgrim Berg har vært aktiv målmann i mange år, og satt som styremedlem i Studentmållaget i Oslo i 1966 og styremedlem i Noregs Mållag 1968–1970. Som stortingsmann ledet han Løvebakken mållag 1987–1997. Han var leder i Ål og Torpo mållag 2004–2009. I 1995 ble han utnevnt til æresmedlem av Buskerud mållag. Han var styremedlem i Norsk språkråd i 1970- og 1980-årene.

Berg har vært aktiv i folkemusikkmiljøet siden han i 1969 ble sekretær i Landslaget for Spelemenn. Han var med og etablerte Folkemusikkdagane i Ål i 1976, senere Den norske folkemusikkveka, hvor han i tredve år har vært i ledelsen for programarbeidet. Berg er også mye benyttet som kappleiksdommer i folkemusikk og bygdedans. Han har utgitt og deltatt på en lang rekke CD-produksjoner, og har turnert i Norge, Europa, USA og Australia. Han har også vært med og satt musikk til den norske filmen Knut Formos siste jakt fra 1973.

Ved siden av å ha vært aktiv utøver som spelemann og danser, har Berg vært «kulturpolitisk aktivist» og talsmann på vegne av norsk folkemusikk, både lokalt og nasjonalt. Blant annet var han i 1970-årene programleder for 40 folkemusikkhalvtimer i NRK Radio og pionérserien om norsk bygdedans i NRK-fjernsynet i 1971. På Stortinget fremmet han Sigbjørn Bernhoft Osas idé om et Ole Bull-akademi på Voss. Berg har også i mange år skrevet debattinnlegg og kronikker om utviklingen av norsk folkemusikk og -dans.

Han har vært styreformann for innsamlingsprogrammene i Tubfrim i 20 år, og for denne innsatsen for handikappede barn og unge ble han ved fratreden i 2009 utnevnt til æresmedlem i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Berg har i senere år skrevet mange bøker i forskjellige genre. Trilogien Når sevja stig (2004), Når lauvet sprett (2006) og Når flaumen går (2010) er samlinger av frodig, norsk humor fra en rekke miljøer. Berg er også forfatter av den bestselgende biografien Olav Thon – milliardær i anorakk (2008) og bokverket Rakfisk i godt lag (2009). Humortitlene er også tilgjengelige som lydbøker, med forfatteren i hovedrollen sammen med muntre fortellere som Arne Horge, Arne Moslåtten, Knut Buen og Frode Aga.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Berg var sekretær i Bø Unge Høgre i sin tid på realskolen, senere formann i Voss Unge Høgre 1962–1965. Berg har siden studietiden tilhørt Minerva-kretsen, og betegner seg selv som en liberal og verdikonservativ politiker, helt fra han var formannskandidat for Den Konservative Studenterforening (DKSF) i Det Norske Studentersamfund våren 1969. Hele sin karriere har han holdt aktiv front og advart mot de totalitære ideologiene, kommunisme, fascisme, nazisme og i senere år også islamisme. Han hevder at disse har en rekke fellestrekk som alle er undergravende for demokratiet, menneskerettighetene og vestlige begreper om frihet.

Han var medlem av Ål kommunestyre 1976–1987, formann i Ål Høgre 1974–1978 og fylkesstyremedlem i Buskerud Høyre fra 1981. Han var 1. vararepresentant til Stortinget fra Buskerud 1977–1985, og møtte fra 1982 fast for statsråd Mona Røkke. Frem til 1990 var han medlem av Stortingets kirke- og undervisningskomité, og satt deretter i Stortingets samferdselskomité 1990–1993 og Stortingets familie-, kultur- og administrasjonskomité 1993–1997. Som delegat til Europarådets parlamentarikerforsamling var han leder for Den europeiske demokratiske gruppe 1992–1997. Han satt også i kulturutvalget, ledet underkomiteen for media og var nestleder i likestillingskomiteen. Foran stortingsvalget i 1997 tapte han nominasjonen til Høyres sikre mandat til Stortinget fra Buskerud mot nevøen Trond Helleland, og ble 1. vararepresentant i perioden 1997–2001.[1]

Etter tiden som stortingsmann har han vært medlem av Ål kommunestyre og formannskap 1999–2003, medlem av Buskerud fylkesting 1999–2007 samt medlem av Kringkastingsrådet 2002–2009. Som stortingsoppnevnt medlem av Norsk Kulturråd 2005–2009 har han også hatt plass i Fagutvalget for musikk og i Innkjøpskomiteen for fonogram. Fra 2012 er Berg leder av Foreningen av tidligere stortingsrepresentanter, som har nærmere 300 medlemmer. I perioden 2008–2012 var han president i Nordmanns-Forbundet.

Berg har i mange år vært spaltist og aktiv skribent i en rekke aviser, blant annet Drammens Tidende, Nationen og Hallingdølen. Han leverer kronikker og innlegg blant annet i Aftenposten, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen, der tematikken kan variere fra historiske og kulturpolitiske til samferdselspolitiske emner. I DagenMagazinets helgebilag skriver han ofte om den økende utfordringen fra islam i Europa. Berg har engasjert seg for Israels sak og holder jevnlig foredrag i regi av Med Israel for fred.

I 2007 utgav han debattboken Amerikabrevet: Europa i fare. Boken ble senere oversatt til engelsk og utgitt i USA under tittelen Letter to Lady Liberty: Europe in Danger. Boken er sterkt kritisk til det Berg mener er fremmarsjen av islamisme, eller radikal islam, i Europa. Berg tilhører den gruppen av islamismekritikere som utleder sin bekymring fra demografi, og advarer mot et mulig muslimsk flertall i Europa.[2] Forfatteren mener at konsekvensene av den islamske ekspansjonen i Europa, ofte knyttet til forestillingen om Eurabia,[3][4] kan være en fare for kultur, ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter, med medfølgende undertrykking av kvinner og minoriteter. Boken er sterkt proamerikansk og frihetsorientert, og Berg mener at det er USA som står som garantist for fred og frihet. Han går også inn for å erstatte FN med en organisasjon bestående av demokratiske nasjoner. Kritikk av boken har særlig vært knyttet til det angivelig konspiratoriske elementet i Bergs tenkning.[5] Berg har senere fastholdt sin støtte til hovedtrekkene i Eurabia-teorien.[6]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 2010 – Når flaumen går. Samlaget.
  • 2009 – Rakfisk i godt lag. Samlaget.
  • 2009 – Olav Thon - Billionaire in a Parka. North American Heritage Press.
  • 2008 – Olav Thon - milliardær i anorakk. Kagge forlag.
  • 2007 – Amerikabrevet: Europa i fare. Koloritt forlag.
  • 2007 – Letter to Lady Liberty: Europe in Danger. Koloritt forlag.
  • 2006 – Når lauvet sprett. Samlaget.
  • 2005 – Me og uss, de og dikko - dialekt i Ål og Torpo, redaktør.
  • 2004 – Når sevja stig. Samlaget.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • 2010 – Sogesvall - hermur, humor og buskspel. Hallgrim Berg og Knut Buen. Buen Kulturverkstad, NYCD 16.
  • 2010 – Sputer og drev – munnharpe i 100. Hallgrim Berg og Erik Røine. Grappa Musikkforlag, HCD 7254.
  • 2008 – Amerikabrevet: Europa i fare. Norsk Lyd- og Blindeskriftbibliotek.
  • 2006 – Når lauvet sprett. Lydbokforlaget.
  • 2006 – Fille-Vern - gamle og nye mestre i norsk munnharpetradisjon. NRK/Ta:lik TA29CD.
  • 2004 – Når sevja stig. Lydbokforlaget.
  • 2002 – 4th International Jew's Harp festival. Heilo HCD 7189.
  • 2001 – I føykje og snjor. European Snowcross Championship/Hylestad Snøscooterklubb.
  • 1999 – Drammensviser. Moberg Media.
  • 1999 – Munnharpa - Hallgrim Berg og Erik Røine. Heilo HCD 7149.
  • 1998 – Zotora: Emigrate - didjeridoo, Jew's harp and willow flutes.
  • 1997 – Seljefløyta - Berg, Jacobsen, Ofsdal. Heilo HCD 7131.
  • 1997 – Ari Thunda presents: Hal Berg/Licenced to dance. MNW Records, MNWCD 322.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hultgreen, Gunnar (1. desember 1996). «Vant over onkel». Dagbladet, s. 13. 
  2. ^ Kristensten, Guro Korsnes (2009). «Tobarnskull møter stua full? Innvandreres fødselstall i norsk offentlig diskurs». Tidsskrift for kjønnsforskning (4), s. 276–292. 
  3. ^ Bangstad, Sindre (2011). «Islamofobi, rasisme og religionskritikk». Kirke og Kultur (4), s. 247–259. 
  4. ^ Hverven, Tom Egil (2011). «Megalomani og selvutslettelse». Samtiden (4), s. 78–90. 
  5. ^ Gule, Lars (11. mars 2007). «En advarsel». Dagbladet. Besøkt 8. januar 2014. 
  6. ^ Gillesvik, Kjetil og Sylte, Turid (12. august 2011). «Hallgrim Berg angrer ingenting». Vårt Land. Besøkt 8. januar 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]