Inge Staldvik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Inge Staldvik
Født 6. januar 1955 (59 år)
Namsskogan, Norge
Yrke Småbruker, vertshuseier
Parti Sosialistisk Venstreparti (1993–2010), Arbeiderpartiet (til 1992)
Stortingsrepresentant
1. oktober 1985–30. september 1993
Valgkrets Nord-Trøndelag
Røyrviks ordfører
1. januar 1984–1. oktober 1985
Forgjenger Johan Ole Vekterli
Etterfølger Ragnar Ingulfsvann

Inge Jostein Staldvik (født 6. januar 1955 i Namsskogan) er en norsk småbruker, vertshuseier og tidligere sosialistisk politiker.

Bakgrunn og yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Han kommer fra grenden Staldvik i Namsskogan i Nord-Trøndelag, hvor han har vært småbruker siden 1983. Inge Staldvik fullførte realskolen i 1972, tok grunnkurs ved Mære landbruksskole i 1973 og hadde et opphold ved Ringsaker folkehøgskole i 1975. Senere tok han utdannelse i tradisjonsmat ved Høgskolen i Telemark i 2002 samt kommunal økonomi og ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag i 2004.

Han var gruvearbeider ved A/S Skorovas Gruber 1973–1974, ligningssekretær i Nittedal 1975–1978 og heltidspolitiker fra 1978. Senere var han prosjektleder for mobiliseringsprosjektet Bygdaliv 1997–1999, og i dag driver han også vertshuset Skjenkestova i Skorovas. I 2011 ble han kåret til «Årets Ølhund» av Bryggeriforeningen. Staldvik har hatt verv som leder i Naumdøla Mållag 1996–2000, leder i Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag 2002–2009 og styremedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 2003–2005. I 2013 ble han anmeldt for underslag av NOK 630 000 fra Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag. Han har innrømmet underslaget og har delvis betalt det tilbake.[1]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Som 17-åring var han med på å organisere Folkebevegelsen mot EEC i Røyrvik i 1972, hvor han fungerte som nestformann. I Nord-Trøndelag AUF var han nestformann 1972–1974 og 1983–1984, organisasjonssekretær 1978–1982 samt formann 1982–1983. Allerede som 19-åring ble han formann i Røyrvik Arbeiderparti for ett år, og han var tilbake i dette vervet i perioden 1986–1988. Av andre tidligere verv kan nevnes formann i Ringsaker folkehøgskole AUF i 1975, kulturleder i Akershus AUF 1976–1977 og formann i Sørum Arbeiderparti 1977–1978.

I 1983 ble han i Røyrvik valgt til landets dengang yngste ordfører, 28 år gammel, og han innehadde vervet fra nyttår 1984 og frem til han ble innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag i 1985. Han hadde også vært 1. vararepresentant 1981–1985. På Stortinget var han medlem av Stortingets landbrukskomité, men brøt med Arbeiderpartiets stortingsgruppe den 15. desember 1992 fordi han var motstander av EØS-avtalen. Den 13. januar 1993 gikk han inn i Sosialistisk Venstreparti, og var 1. vararepresentant til Stortinget 1993–1997.

Staldvik var etterhånden leder i Røyrvik Nei til EU fra 1994, leder i Nord-Trøndelag SV 1994–1996, leder i Røyrvik SV 1995–1997, medlem av Røyrvik kommunestyre 1995–2003 og medlem av Nord-Trøndelag fylkesting 1999–2007. I 2010 meldte han seg ut av partiet i protest mot Bård Vegard Solhjells uttalelser om at det var ønskelig med økte rovdyrbestander.[2] Noe senere stod han i spissen for en aksjon kalt «La bygdene leve, Jens».[3] Staldvik var nestleder i den regionale rovviltnemnden i Midt-Norge 2006–2007.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.namdalsavisa.no/Nyhet/article7382318 Inge Staldvik i retten i juni Besøkt 11. juni 2014
  2. ^ «Melder seg ut av SV i protest mot rovdyruttalelser». Nationen. 15. november 2010. 
  3. ^ «Joralf i front for opprør». Namdalsavisa. 26. november 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]