Begravelse på statens bekostning
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Begravelse på statens bekostning er en æresbevisning som i Norge vanligvis gis til ledende statsmenn, politikere, soldater og i sjeldnere tilfeller også kulturarbeidere som forfattere, skuespillere, komponister og idrettsutøvere. Det er ikke det samme som en statsbegravelse, som i Norge vanligvis er forbeholdt medlemmer av kongehuset.
Innhold |
Begravelser på statens bekostning i Norge etter 2. verdenskrig [rediger]
Begravelser på statens bekostning har vært gitt til personer som i lang tid og som på en fremstående måte har gjort en særlig nasjonal tjeneste som stortingspresidenter, ministre og statsråder eller kulturarbeidere på forskjellige felt. Begravelse på Statens bekostning vedtas av Regjeringen.[1]
Av de 62 som ble gitt denne æren etter andre verdenskrig var seks kvinner og 56 menn. 22 personer var politikere, sju var forfattere, diktere og journalister, seks var forskere, seks var kunstnere og idealister, sju var musikere og skuespillere og tre idrettsutøvere. I tillegg kommer elleve med andre yrkesbakgrunner.
Etter andre verdenskrig har to sittende utenriksministre og to sittende statsråder i Sosialdepartementet avgått ved døden. Samtlige har fått begravelser på statens bekostning.[2]
Totalt har kun sju kvinner blitt gitt denne æren: Gina Krog, Sigrid Undset, Sonja Ludvigsen, Halldis Moren Vesaas, Wenche Foss, Grete Waitz og Ragnhild, fru Lorentzen.
Følgende personer har fått begravelse på statens bekostning etter slutten av andre verdenskrig:
1945–1964 [rediger]
- Sigrid Undset (1949), forfatter[3]
- Anders Sandvig (1950), museumsdirektør[3]
- Aldor Ingebrigtsen (1952), lagtingspresident[3]
- Johan Nygaardsvold (1952), tidl. statsminister[4]
- Fartein Valen (1952), komponist[3]
- Christian Fredrik Monsen (1954), tidl. stortingspresident[3]
- Helmer Hanssen (1956), polfarer[3]
- Just Knud Qvigstad (1957), tidl. statsråd[3]
- Oscar Torp (1958), stortingspresident og tidl. statsminister[3]
- Eivind Berggrav (1959), biskop[3]
- Olav Bjaaland (1961), polfarer[3]
- Olav Bruvik (1963), statsråd i Sosialdepartementet[3]
- Carl Joachim Hambro (1964), tidl. stortingspresident[3]
1965–1984 [rediger]
- Johan Scharffenberg (1965), overlege[3]
- Hans Reidar Holtermann (1966), general[3]
- Otto Ruge (1966), general[3]
- Johan Falkberget (1967), forfatter[3]
- Nils Langhelle (1967), tidl. stortingspresident[3]
- Arnulf Øverland (1968), forfatter[3]
- Trygve Lie (1969), tidl. fylkesmann, statsråd og generalsekretær i FN[3]
- Halvard Lange (1970), tidl. utenriksminister[3]
- Tarjei Vesaas (1970), dikter[3]
- Gunnar Jahn (1971), tidl. direktør og statsråd[3]
- Terje Wold (1972), tidl. høyesterettsjustitiarius og statsråd[3]
- Sonja Ludvigsen (1974), statsråd i Sosialdepartementet[3]
- Toralv Øksnevad (1975), programdirektør i NRK[3]
- John Lyng (1978), tidl. statsminister[3]
- Trygve Bratteli (1984), tidl. statsminister[3]
1985–2004 [rediger]
- Knut Frydenlund (1987), utenriksminister[3]
- Einar Gerhardsen (1987), tidl. statsminister[3]
- Harald Sæverud (1992), komponist[3]
- Johan Jørgen Holst (1994), utenriksminister[3]
- Erling Stordahl (1994), forkjemper for blinde og andre funksjonshemmede[3]
- Leif Juster (1995), skuespiller[3]
- Halldis Moren Vesaas (1995), forfatter[3]
- Jan P. Syse (1997), tidl. statsminister[3]
- Birger Ruud (1998), skihopper[3]
- Rolv Ryssdal (1998), tidl. høyesterettsjustitiarius[3]
- Per Aabel (1999), skuespiller[3]
- Helge Ingstad (2001), forsker, forfatter og tidl. sysselmann[3]
- Nils-Aslak Valkeapää (2001), samisk kunstner[3]
- Jakob Weidemann (2002), bildekunstner[3]
- Thor Heyerdahl (2002), forsker og oppdager[3]
- Kjell Aukrust (2003), kunstner[3]
- Johs. Andenæs (2003), jussprofessor[3]
- Ludvig Walentin Karlsen, (2004), leder for Evangeliesenteret[3]
- Erik Bye (2004), visesanger, NRK-medarbeider og forfatter[3]
2005– [rediger]
- Per Borten (2005), tidl. statsminister[3]
- Kristian Ottosen (2006), motstandsmann og krigshistoriker[5]
- Lars Korvald (2006), tidl. statsminister[5]
- Jens Christian Hauge (2006), tidl. statsråd og Milorg-leder[5][6]
- Bjørn Egge (2007), FN-offiser og generalmajor[5]
- Julius Paltiel (2008), konsentrasjonsleirfange[5]
- Arne Næss (2009), filosof[7]
- Arne Nordheim (2010), komponist[8]
- Wenche Foss (2011), skuespiller[9]
- Grete Waitz (2011), idrettsutøver[10]
- Gunnar Sønsteby (2012), motstandsmann under andre verdenskrig[11]
- Hjalmar Andersen (2013), idrettsutøver[12]
Familien takket nei [rediger]
- Paal Berg (1966), tidl. høyesterettsjustitiarius.[3]
- Erik Brofoss (1979), direktør i Norges Bank.[3]
- Ragnhild, fru Lorentzen (2012), prinsesse.[13][14]
Begravelser på statens bekostning i Norge under 2. verdenskrig [rediger]
(Listen er muligens ikke komplett)
- Christian Sinding (1941), komponist[15]
- Ivar Borgersen (1942), kontorsjef[16]
- Kristian Kristiansen (1943), grønlandsfarer[17]
- Ofre etter bombing av Norsk Hydro, Skien (1943)[18]
- Ragnvald Hvoslef (1944), offiser og politiker (NS)[19]
Begravelser på statens bekostning i Norge før 2. verdenskrig [rediger]
(Listen er muligens ikke komplett)
- Thomas Konow (1881), den siste gjenlevende eidsvollsmann[20]
- Johan Sverdrup (1892), tidl. statsminister[21][22]
- Baard Madsen Haugland (1896), tidl. statsråd[23]
- Henrik Ibsen (1906), dramatiker, dikter[24]
- Johannes Steen (1906), tidl. statsminister[23]
- Jonas Lie (1908), forfatter[23]
- Torkel Halvorsen Aschehoug (1909), professor[23]
- Edvard Grieg (1909), komponist[23]
- Bjørnstjerne Bjørnson (1910), skjønnlitterær forfatter, lyriker, dramatiker, journalist, teatersjef[25]
- Johan Svendsen (1911), komponist og dirigent[26]
- Gerhard Henrik Armauer Hansen (1912), lege «- leprabasillens oppdager»[27]
- Emil Stang d.e. (1912), tidl. statsminister[28][23]
- Wilhelm Christophersen (1913), tidl. utenriksminister[23]
- Klaus Hanssen (1914), lege og politiker[23]
- Gina Krog (1916), politiker og kvinnesaksaktivist. «Første kvinde i vort land, som er blevet begravet paa statens bekostning».[29]
- Ernst Sars (1917), historiker og politiker[30]
- Francis Hagerup (1921), tidl. statsminister[31]
- Thorvald Lammers (1922), komponist, operasanger (baryton) og kordirigent[32][33]
- Otto B. Halvorsen (1923), statsminister[34]
- Arne Garborg (1924), forfatter[35]
- Christian Michelsen (1925), statsminister[36]
- Fridtjof Nansen (1930), polfarer, forsker, politiker[37]
- Peder Kolstad (1932), statsminister[38]
- Erik Werenskiold (1936), maler og tegner[39]
- Oscar Wisting (1936), polfarer[40]
Referanser [rediger]
- ^ Johan Nygaardsvold ble begravd på Statens bekostning etter vedtak i Stortinget den 13. mars 1952.
- ^ (11. juli 2008). Få kvinner hedres av staten. Besøkt 29. mars 2011. NRKs liste er merket med kilde. Oppsummering er oppdatert for hele perioden
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at (15.10.2005). Begravelse på statens bekostning, Statsministerens kontor Pr. 31.01.2005. Besøkt 8. september 2012.
- ^ forfatter ikke angitt (13. mars 1952): «Begraves på Statens bekostning» – Aftenposten, aften, s. 1. Besluttet av Stortinget. Står ikke på liste laget av Statsministerens kontor
- ^ a b c d e (11. juli 2008). Få kvinner hedres av staten. Besøkt 29. mars 2011.
- ^ Odd Inge Skjævesland (30. april 1916): «Diskret til aller siste slutt.» – Aftenposten, morgen, utgave Nyheter, s. 6.
- ^ Kaja Korsvold (15. januar 2009): «Bisettes tirsdag» – Aftenposten, morgen, kultur, s. 6. Bisettes på statens bekostning
- ^ Ikke angitt (9. juni 2010): «Nordheim begraves på statens bekostning» – Aftenposten, morgen, kultur, s. 6.
- ^ Kjersti Nipen (4. april 2011): «Hedres i Rådhuset» – Aftenposten, morgen, kultur, s. 12. «Wenche Foss blir den fjerde kvinnen siden 1949 som begraves på statens bekostning
- ^ Får begravelse på statens bekostning
- ^ Sønsteby får begravelse på statens bekostning
- ^ «Hjallis» gravlegges på statens bekostning
- ^ Per Egil Hegge (17.09.2012): «Prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen» (norsk) – Aftenposten, morgen, seksjon Nyheter, s. 5. ...sa nei takk til Regjeringens tilbud om begravelse på statens bekostning.
- ^ «Familien Lorentzen setter pris på tilbudet, men har takket nei», besøkt 16. september 2012.
- ^ ikke angitt (5. desember 1941): «Christian Sinding» – Aftenposten, morgen, s. 1.
- ^ (1995). Bomb Gestapo-hovedkvarteret!, bind II, s. 129. Wings, Oslo (norsk). ISBN 82-992194-3-4 [Han var på tilfeldig besøk i bygning som ble bombet. Han var ikke medlem av Nasjonal samling. Vidkun Quisling og ministrene Gulbrand Lunde og Ragnar Skancke møtte i begravelsen. Dette ble et sjokk for familien og en spesiell stor påkjenning for avdødes mor, som bryter sammen under begravelsen. Alt folkesnakket som siden følger gjør det ikke enklere for de etterlatte.].
- ^ ikke angitt (5. juli 1943): «Kristian Kristiansen skal begraves på Statens bekostning» – Aftenposten, morgen, s. 2.
- ^ ikke angitt (27. juli 1943): «Ofrene begraves på Statens bekostning» – Aftenposten, morgen, s. 1.
- ^ (2012). Like gode nordmenn? Den norske militærfascismens historie, bind II, s. 557. Spartacus forlag, Oslo (norsk). ISBN 978-82-304-0096-8.
- ^ Alf Næsheim (27. mars 1992): «Den siste eidsvollsmann» (norsk) – Aftenposten, morgen, utgave Weekend, s. 20.
- ^ Ole Kristian Grimnes red., (1995). Spor i tid: Norge etter 1850, s. 45. Aschehoug, Oslo (norsk). ISBN 82-03-13726-1 [...besluttet Stortinget enstemmig at han skulle begraves på statens bekostning.].
- ^ O. Malm (30. april 1916): «Offentlige begravelser og mindetaler.» – Aftenposten, morgen, s. 2. «staten som saadan skulde ordne begravelsen» og har tjent som mønster for senere begravelser bekostet av staten
- ^ a b c d e f g h O. Malm (30. april 1916): «Offentlige begravelser og mindetaler.» – Aftenposten, morgen, s. 1 og 2.
- ^ (1995). Henrik Ibsen en biografi, s. 817. Gyldendal, Oslo (norsk).
- ^ (1999). Bjørnstjerne Bjørnson en biografi 1880-1910, s. 542. Gyldendal, Oslo (norsk). ISBN 82-05-25353-6.
- ^ David Monrad Johansen (28. september 1940): «Johan Svendsen 1840 - 30. sept. - 1940» – Aftenposten, morgen, s. 8.
- ^ forfatter ikke angitt (28. juli 1941): «100 år siden Armauer Hansen - leprabasillens opdager blev født.» – Aftenposten, morgen, s. 3.
- ^ forfatter ikke angitt (6. juli 1912): «Emil Stangs begravelse foregaar paa statens bekostning.» – Aftenposten, morgen, s. 2.
- ^ ikke angitt (18. april 1916): «Gina Krogs bisættelse» – Aftenposten, morgen, s. 3.
- ^ forfatter ikke angitt (30. januar 1917): «Professor Ernst Sars begravelse.» – Aftenposten, morgen, s. 1.
- ^ forfatter ikke angitt (10. februar 1921): «Minister Hagerups begravelse.» – Aftenposten, morgen, s. 1.
- ^ forfatter ekke angitt (9. februar 1922): «Thorvald Lammers» – Aftenposten, morgen, s. 2. Det står: «- sandsynligvis paa Statens bekostning»
- ^ forfatter ikke angitt (16. februar 1922): «Thorvald Lammers' bisættelse igaar» – Aftenposten, morgen, s. 1 og 2.
- ^ forfatter ikke angitt (24. mai 1923): «Statsminister Halvorsens død» – Aftenposten, morgen, s. 1.
- ^ forfatter ikke angitt (15. januar 1924): «Arne Garborg skal begraves paa Statens bekostning.» – Aftenposten, morgen, s. 1.
- ^ (1926). Kjente menn og kvinner. Fra deres liv og virke, bind II, s. 20. Jacob Dybwads, Oslo (norsk) [Kongen, Stortingets president og Statsminister var tilstede].
- ^ Lars Gunnar Lingås (2002): «Humanisme og andre verdslige livssyn» (norsk) – elektronisk bok, s. 92.
- ^ forfatter ikke angitt (7. mars 1932): «Minnehøitidelighet over statsministeren i Trefoldighetskirken torsdag» – Aftenposten, morgen, s. 1.
- ^ ikke angitt (26. november 1938): «Wisting begraves på Statens bekostning» – Aftenposten, morgen, s. 9.
- ^ ikke angitt (8. desember 1936): «Wisting begraves på Statens bekostning» – Aftenposten, morgen, s. 2.
