Anders C. Sjaastad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Anders C. Sjaastad
Født 21. februar 1942 (72 år)
Oslo, Norge
Yrke Forsker
Parti Høyre
Oslo Høyres leder
19962000
Forgjenger Jon Lyng
Etterfølger Per-Kristian Foss
Europabevegelsens leder
19891992
Forgjenger Erik Hoff
Etterfølger Fredrik Vogt-Lorentzen
Stortingsrepresentant
19851997
Valgkrets Oslo
Norges forsvarsminister
19811986
Regjering Willoch
Forgjenger Thorvald Stoltenberg
Etterfølger Rolf Presthus

Anders Christian Sjaastad (født 21. februar 1942 i Oslo) er en norsk forsker og tidligere politiker (H). Han var innvalgt på Stortinget fra Oslo 19851997, og var forsvarsminister i Kåre Willochs regjering 19811986. Sjaastad var leder i Europabevegelsen i Norge 19891992, og leder i Oslo Høyre 19962000. Sjaastad har vært ansatt ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) siden 1970, hvor han er seniorrådgiver siden 2003.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Sjaastad ble født i Oslo i 1942, som sønn av havarisjef Andreas Sjaastad (18951977) og Ingrid Mørk (1902–1992). Han tok examen artium i 1962, og er mag. art. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo fra 1969. Som student var han formann i Den Konservative Studenterforening i 1965, samt formann i Det Norske Studentersamfund i 1967. Sjaastad var forskningsstipendiat ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo 1968–1970. I 1970 ble han ansatt ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) som forsker, og var også NUPIs informasjonssjef frem til han ble statsråd i 1981. Etter tiden som stortingsrepresentant var han igjen forsker fra 1998, og er seniorrådgiver fra 2003.

Han var 1. viseformann i Oslo Høyre 1977–1987, og leder 1996–2000. Som henholdsvis statsråd og fylkesleder var han medlem av Høyres sentralstyre 1981–1986 og 1996–2000. Han var 1. vararepresentant til Stortinget i periodene 1981–1985 og 1997–2001, og fast innvalgt 1985–1997. Statsråd i Forsvarsdepartementet i Kåre Willochs regjering fra 14. oktober 1981 til 25. april 1986. Som stortingsrepresentant var han blant annet 2. varapresident i Odelstinget fra 11. oktober 1993 til 30. september 1997.

Han var medlem av Utvalget for rustningskontroll og nedrustning 1974–1981, Forsvarskommisjonen av 1974 1974–1978, samt Forsvarsrådet 1981–1986. Varamedlem av Nobelkomiteen 2003–2005. I Europabevegelsen i Norge var han 2. nestleder 1987–1989, og leder 1989–1992.

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1990Det nye Europa: grunnlagsdokument for debatt om utviklingen i Europa, med Jan Petersen
  • 1985Deterrence and defence in the North, med Johan Jørgen Holst og Kenneth Hunt
  • 1982Forsvars- og sikkerhetspolitikk i en forhandlingstid
  • 1975Politikk og sikkerhet i Norskehavsområde, med John Kristen Skogan
  • 1975Norsk Utenrikspolitisk Årbok, redaktør
  • 1968Det Kgl. Forsvarsdepartement : En analyse av et beslutningssystem

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]