Harald Gram

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Harald Gram (født 18. september 1887 i Kristiania, død 7. juni 1961) var en norsk jurist og Høyre-politiker.

Gram studerte juss ved Universitetet i Kristiania. I 1914 ble han generalsekretær i Høyre, en posisjon han beholdt til 1936.

Han satt på stortinget som representant for Høyre i Akershus i periodene 192830 og 193436. Gram tok ikke gjenvalg i 1936, og ble istedet byfogd i Oslo.

Under andre verdenskrig ble Gram involvert allerede under organiseringen av det tidligste motstandsarbeidet. Han ledet i 1941 en aksjon som førte til at 22 foreninger protesterte overfor Reichskommissariatet over at NS-medlemskap ble prioritert foran faglige kvalifikasjoner ved tilsettelser. Han ble etter hvert sentral i motstandsorganisasjonen 2A. I 1942 ble han av eksilregjeringen i London bedt om å ta seg over til Stockholm for å lede arbeidet med koordinering og finansiering av motstandsarbeidet. Dette ble utført under dekke av det såkalte Idrettskontoret (senere Sambandskontoret) ved Den norske legasjonen i Stockholm. Gram ble kontorets øverste sjef fram til 1945. I denne posisjonen inntok han en aktivistisk stilling, som kom i konflikt med regjeringens politikk - blant annet ved at han også finansierte aksjoner utført av den kommunistiske motstandsbevegelsen.

Etter krigen fortsatte Gram som byfogd i Oslo fram til 1957. Han ble for sitt virke utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og kommandør av Dannebrogsordenen.

Harald Gram var sønn av juristen og politikeren Gregers Gram (1846-1929) og far til motstandsmannen Gregers Gram (1917-1944).

[rediger] Ekstern lenke

Personlige verktøy