Adolph Helwig
| Adolph Helwig | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. apr. 1875[1] København (Danmark)[1] | ||
| Død | 22. okt. 1919[2] (44 år) Christiania (Norge)[2] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist, redaktør, krimforfatter | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Høyre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Niels Adolph Helwig (1875–1919) var en norsk pressemann og politiker (H).
Han ble født i København, men ble, bare «en neve stor», adoptert av en norsk prestefamilie.[3] Først i 1903 ble han norsk statsborger.[4]
Han tok artium ved Kristiansand katedralskole i 1894 og juridisk embedseksamen i 1901. Han studerte ved siden av arbeidet som journalist. Han var journalist i høyreavisen Landsbladet, senere redaksjonssekretær i Christianssands Tidende og Drammens Tidende.[3]
Fra 1907 til 1913 var han sekretær for Høyres sentralstyre (Høyres generalsekretær). Den største organisatoriske endringen i Helwigs periode var tilpasningen til valgordningen med flertallsvalg i enmannskretser.[5] Grenseoppgangen mot Frisinnede Venstre var også komplisert.[6] Etter valgnederlaget i stortingsvalget 1912 ble Høyres sentrale ledelse kritisert, blant annet for ikke å ha øvet strammere kontroll med stortingsnominasjonene, og Helwig søkte seg vekk.[7]
Helwig var redaktør i Bergens Aftenblad fra 1913 til 1917.[3][8] I disse årene utgav han også et par kriminalromaner under pseudonymet Niels Givle.[9]
I 1919 kjøpte han AS Presse-Bureauet, som Høyre hadde etablert på hans initiativ noen år tidligere, men som ikke hadde levert i tråd med høyrepressens forventninger.[10][11] Han kjøpte samtidig forlagsdelen av With & Co. og bladene Hver 8. Dag og Sportsmanden.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Digitalarkivet, «Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad», oppført som Niels Adolph Helwig, besøkt 7. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Digitalarkivet, «SAO/A-10844/F/Fa/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1917–1938», side(r) 18, oppført som Nils Adolph Helwig, besøkt 7. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Birkeland, Gunnar m.fl. (red.) (1919). Studenterne fra 1894: biografiske oplysninger samlet til 25-aars-jubilæet 1919. Kristiania: Grøndahl & Søn. s. 112.
- ^ «Register: Statsborgerskapsbevillinger 1888–1921». Digitalarkivet. Besøkt 7. juni 2023.
- ^ Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. 1. Oslo: Cappelen. s. 241–242. ISBN 82-02-04990-3.
- ^ Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. 1. Oslo: Cappelen. s. 247–249 og 299–303. ISBN 82-02-04990-3.
- ^ Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. 1. Oslo: Cappelen. s. 373–374. ISBN 82-02-04990-3.
- ^ Høeg, Tom Arbo (red.) (1973). Norske aviser 1763–1969: en bibliografi: alfabetisk fortegnelse. Oslo: Universitetsbiblioteket i Oslo. s. 52–55.
- ^ Kolstad, Stener (1981). Norsk anonym- og psevdonymleksikon. Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 116. ISBN 82-573-0158-2.
- ^ Kaartvedt, Alf (1984). Høyres historie. 1. Oslo: Cappelen. s. 246–247. ISBN 82-02-04990-3.
- ^ Ofstad, Ingmund (1993). Kapitler av et pressebyrås historie. Oslo: Norpress. s. 14–19. ISBN 82-992840-0-7.