Riksmålsforbundet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Riksmålsforbundet
Grunnlegger(e) Bjørnstjerne Bjørnson
Type Språkpolitisk organisasjon
Org.nummer 970 533 524
Stiftet 7. april 1907
Hovedkontor Rosenborggaten 3,
0356 Oslo
Formann Trond Vernegg
Medlemmer 5 000 (1993)
Dikteren Bjørnstjerne Bjørnson grunnla Riksmålsforbundet i 1907

Riksmålsforbundet er en norsk språkpolitisk organisasjon som særlig arbeider for å hevde riksmålets posisjon som offisielt skriftspråk og kulturspråk i Norge. Ifølge forbundet er riksmål «den moderne norske normalformen av det skriftspråk som er nedarvet fra den dansk-norske språktradisjonen på 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespråk som er knyttet til det.»[1] Riksmålsforbundet har konsekvent motarbeidet myndighetenes samnorskpolitikk og den obligatoriske sidemålsopplæringen. I Riksmålsforbundets sentralstyre sitter i dag advokat Trond Vernegg som formann, siviløkonom Fredrik Mehn-Andersen som 1. viseformann og redaktør Sverre M. Gunnerud som 2. viseformann.

Historikk og aktiviteter[rediger | rediger kilde]

Riksmålforbundet ble stiftet 7. april 1907 av dikteren Bjørnstjerne Bjørnson i Fæstningens Gymnastiksal. Det organiserte riksmålsarbeidet går tilbake til 1899, og kom som svar på at landsmålsfolk organiserte seg for å gjøre landsmålet til «einaste mål i landet».

Riksmålsforbundet arbeider fortsatt for å bevare og dyrke riksmål som det tradisjonelle standardskriftspråket i Norge.

Markante medlemmer av riksmålsbevegelsen har blant andre vært forfatteren Jens Bjørneboe, hans fetter André Bjerke, Terje Stigen, Carl Keilhau, Agnar Mykle, Arnulf Øverland, Sigurd Hoel, Johan Bernhard Hjort, Knut Wigert, Margrethe Aamot Øverland og Sofie Helene Wigert. Blant uorganiserte talspersoner for riksmålssaken finner man blant annet forfatterne Claes Gill, Nils Kjær, Knut Hamsun, Gabriel Scott og Henrik Ibsen.

De senere års språkreformer, særlig av 1981 og 2005, innebærer at mange av forbundets mål er oppnådd: Samnorskpolitikken er offisielt forlatt, og offisielt bokmål tillater de aller fleste moderne riksmålsformene. I tillegg er det nå politisk flertall for å avvikle obligatorisk sidemål i Oslo.[trenger referanse]

Forbundet har en rekke lokallag, det største er Bergens Riksmålsforening, og datterorganisasjoner, blant annet Studentenes Riksmålsforening.

Riksmålsforbundet utgir tidsskriftet Ordet, mens avisen Frisprog ble utgitt av Foreldreaksjonen mot samnorsk.

Formenn[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hva er riksmål?. Riksmålsforbundet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Guttu, Tor (1992). Det Levende ordet : norsk skrivekunst – en antologi : artikler, dikt, essays og noveller fra tidsskriftet Ordet 1950–1973. Riksmålsforbundet, Oslo. ISBN 82-7050-051-8.
  • Hansen, Jan E. (2003). Frisprog – mer enn ord : artikler, innfall og utfall fra Frisprog 1953–1981. Riksmålsforbundet, Oslo. ISBN 82-7050-055-0.
  • Langslet, Lars Roar (1999). I kamp for norsk kultur : riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år. Riksmålsforbundet, Oslo. ISBN 82-7050-053-4.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]