Erik Braadland

Erik Braadland (født 21. november 1910 i Idd i Østfold, død 14. juli 1988) var en norsk diplomat og stortingspolitiker (Senterpartiet).

Bakgrunn

Braadland var sønn av stortingsrepresentant Birger Braadland (1879–1966) og Ragna Abigael Vogt Stang (1881–1972). Han tok i 1928 eksamen ved Oslo Handelsgymnas og gjennomførte året etter første avdeling ved Krigsskolen. Han studerte deretter økonomi og ble i 1932 cand.oecon..

I 1934 begynte Braadland i Utenriksdepartementet som sekretær. Han arbeidet også som sekretær i Hamburg (1934) og Marseille (1938) før han i 1939 gjennomgikk aspirantprøven i Utenriksdepartementet. Fra 1940 til 1943 var han sekretær i Forsynings- og handelsdepartementet.

Diplomatisk virke

Braadland var i 1943 legasjonssekretær i Stockholm. I 1945 ble han byråsjef i Utenriksdepartementet og ledet de tre påfølgende år handelsdelegasjoner til Tyskland. I 1947 var han også legasjonsråd ved Militærmisjonen i Berlin. Fra 1948 til 1952 var han fungerende sjef ved Militærmisjonen i Berlin. Braadland var deretter chargé d'affaires i Bonn fra 1951 til 1952, sendemann i Beograd fra 1952 til 1954, ambassadør i Moskva fra 1954 til 1958 og ambassadør i London og minister i Dublin fra 1959 til 1961. Han trådte i 1961 ut av utenrikstjenesten.

Politisk virke

I to perioder (1961–1965 og 1965–1969) satt Braadland på Stortinget for Østfold, innvalgt på en fellesliste for Senterpartiet og Venstre. Som stortingsrepresentant var Braadland medlem av utenriks- og konstitusjonskomiteen, samt finanskomiteen. Han var fra 1963 til 1964 medlem i Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling og delegat til FNs generalforsamling i 1967.

Utmerkelser

Braadland mottok en rekke utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1957 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I 1945 ble han hedret med den svenske Vasaordenen, i 1954 med storkorset av Det jugoslaviske flaggs orden og i 1959 med Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.

Kilder

• Braadland, Erik (1910-1988) Senterpartiet, Stortinget.