Erik Braadland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Erik Braadland
Født21. nov. 1910Rediger på Wikidata
Idd
Død14. juli 1988Rediger på Wikidata (77 år)
BeskjeftigelseDiplomat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Krigsskolen
FarBirger Braadland
SøskenElisabeth Dored
PartiSenterpartiet
NasjonalitetNorge
UtmerkelserStort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Kommandør av St. Olavs Orden
Vasaordenen

Erik Braadland (født 21. november 1910 i Idd i Østfold, død 14. juli 1988) var en norsk diplomat og stortingspolitiker (Senterpartiet).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Braadland var sønn av stortingsrepresentant Birger Braadland (1879–1966) og Ragna Abigael Vogt Stang (1881–1972). Hans søster var Elisabeth Dored. Han tok i 1928 eksamen ved Oslo handelsgymnasium og gjennomførte året etter første avdeling ved Krigsskolen. Han studerte deretter økonomi og ble i 1932 cand.oecon.[1]

I 1934 begynte Braadland i Utenriksdepartementet som sekretær. Han arbeidet også som sekretær i Hamburg (1934) og Marseille (1938) før han i 1939 gjennomgikk aspirantprøven i Utenriksdepartementet. Fra 1940 til 1943 var han sekretær i Forsynings- og handelsdepartementet.[1]

Diplomatisk virke[rediger | rediger kilde]

Braadland var i 1943 legasjonssekretær i Stockholm.[1] I 1945 ble han byråsjef i Utenriksdepartementet og ledet de tre påfølgende år handelsdelegasjoner til Tyskland. I 1947 var han også legasjonsråd ved Militærmisjonen i Berlin. Fra 1948 til 1952 var han fungerende sjef ved Militærmisjonen i Berlin. Braadland var deretter chargé d'affaires i Bonn fra 1951 til 1952, sendemann i Beograd fra 1952 til 1954, ambassadør i Moskva fra 1954 til 1958 og ambassadør i London og minister i Dublin fra 1959 til 1961. Han trådte i 1961 ut av utenrikstjenesten.[1]

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

I to perioder (1961–1965 og 1965–1969) satt Braadland på Stortinget for Østfold,[1] innvalgt på en fellesliste for Senterpartiet og Venstre. Som stortingsrepresentant var Braadland medlem av utenriks- og konstitusjonskomiteen, samt finanskomiteen. Han var fra 1963 til 1964 medlem i Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling og delegat til FNs generalforsamling i 1967.[1]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Braadland mottok en rekke utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1957 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. I 1945 ble han hedret med den svenske Vasaordenen, i 1954 med storkorset av Det jugoslaviske flaggs orden og i 1959 med Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]