Dagfinn Høybråten

Dagfinn Høybråten
Høybråten i valgkamp 13. september 2009 Foto: Hans A. Rosbach
Født		2. desember 1957 (54 år) Oslo, Norge
Kristelig Folkepartis leder
2004–2011
Forgjenger		Valgerd Svarstad Haugland
Etterfølger		Knut Arild Hareide
Norges arbeids- og sosialminister
2004–2005
Forgjenger		Ingjerd Schou
Etterfølger		Bjarne Håkon Hanssen
Norges helseminister
2001–2004
Forgjenger		Tore Tønne
Etterfølger		Ansgar Gabrielsen
Norges helseminister
1997–2000
Forgjenger		Gudmund Hernes
Etterfølger		Tore Tønne

Dagfinn Høybråten taler i Stortinget

Foto: Lars Røed Hansen

Dagfinn Høybråten (født 2. desember 1957 i Oslo) er en norsk politiker (KrF). Han var leder for partiet fra 2004 til 2011. Han er fortsatt parlamentarisk leder i KrF, noe han har vært siden han ble valgt inn på Stortinget fra Rogaland i 2005. Ellers var han formann i Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU) fra 1979 til 1982. Høybråten har vært med i den politiske ledelsen i alle regjeringer som Kristelig Folkeparti har deltatt i siden 1980-årene, først som politisk rådgiver for kirke- og undervisningsminister Kjell Magne Bondevik fra 1983 til 1986, senere som statssekretær i Finansdepartementet 1989–1990, statsråd for helsesaker i Sosial- og helsedepartementet 1997–2000 og 2001–2004, samt statsråd i Arbeids- og sosialdepartementet 2004–2005.

Tidlig karrière

Høybråten ble født i 1957 i Oslo, som sønn av kirkeverge og veterinær Per Høybråten (1932–1990) og laborant Åse Margrethe Hallen (1929–), og vokste opp på Nesodden. Han bodde også tre år i Sandnes mens faren var kontrollveteriær der. Faren var politisk aktiv i Kristelig Folkeparti og blant annet statssekretær og 1. vararepresentant til Stortinget fra Oslo fra 1973 til 1977. Dagfinn Høybråten tok eksamen fra Kristelig Gymnasium i 1976, og ble cand.polit. med statsvitenskap og offentlig rett fra Universitetet i Oslo i 1984. Han har også ett års samfunnsvitenskapelige studier ved Luther College i Iowa, USA.

1. nestformann i KrFU fra 1978, og formann fra 1979 til 1982. Han satt i Kristelig Folkepartis sentralstyre sammenhengende fra 1979 til 1997. Personlig sekretær for den parlamentariske lederen Lars Korvald fra 1978 til 1981. Da Kristelig Folkeparti og Senterpartiet gikk inn i Høyre-regjeringen, Kåre Willochs regjering, i 1983, var Høybråten først personlig sekretær for Kjell Magne Bondevik i Kirke- og undervisningsdepartementet fra 1983 til 1985, og deretter hans personlige rådgiver frem til regjeringen ble felt i 1986. I perioden 1989-1990 var han statssekretær i Finansdepartementet.

Utenfor politikken

Høybråten startet en karrière utenfor politikken så snart Willochs regjering gikk av, og startet som spesialkonsulent i Kommunenes Sentralforbund (KS). Etter fire år i organisasjonen ble han dens direktør 1990–93. Han satt i styret i Det Norske Misjonsforbund fra 1993 til 1995. I 1990-årene ble han også engasjert i Oasebevegelsen, en karismatisk inspirasjons- og fornyelsesbevegelse, som jobber inn mot det kristne miljøet.

Helt borte fra politikken var han langt i fra, som medlem av KrFs skatte- og trygdeutvalg 1986–1989, leder av KrFs programkomité 1986–91, samt leder av KrFs økonomi- og næringsutvalg 1992–1993. Han var også fylkestingsmedlem i Akershus 1983–1991. Han lot seg lokke til en stilling som rådmann i Oppegård kommune i 1994, men ble allerede i 1997 utnevnt til trygdedirektør i Rikstrygdeverket. Han ble ikke sittende lenge i stillingen, da Kjell Magne Bondeviks første regjering ble utnevnt kort tid etter Kristelig Folkepartis rekordvalg samme år.

Statsråd

I Bondeviks første regjering ble Høybråten statsråd for helsesaker i Sosial- og helsedepartementet fra 17. oktober 1997 til regjeringen gikk av 17. mars 2000. Etter stortingsvalget 2001 ble Kjell Magne Bondeviks andre regjering utnevnt, hvor Høybråten ble statsråd i Helsedepartementet fra 19. oktober 2001 til 18. juni 2004, da han ble statsråd i Arbeids- og sosialdepartementet frem til regjerings avgang 17. oktober 2005. Som statsråd frontet Dagfinn Høybråten et totalforbud mot røyking på alle serverings- og utesteder, noe som ble innført med endringer i Lov om vern mot tobakksskader (røykeloven) fra 2004, etter stormende protester fra mange hold. Mange av protestene dempet seg etter en liten stund. Selv mottok han Røykfriprisen i 2002 for sitt arbeid. I 2006 mottok han også LHLs ærespris for arbeidet med røykeloven. Høybråten var også sentral i sammenslåingen av arbeidsmarked, trygd og sosialtjenester (NAV-reformen).

Senere arbeid

Da Valgerd Svarstad Haugland og resten av partiledelsen trakk seg i 2004 grunnet det dårlige kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2003, nådde Dagfinn Høybråten toppen i partiet da han ble valgt til ny partileder på et ekstraordinært landsmøte. Han ble valgt inn på Stortinget for første gang i 2005, og ble da også parlamentarisk leder for partiet. Han har vært medlem av Stortingets delegasjon til Europaparlamentet siden 2006, samt delegasjonen til Nordisk Råd siden 2005. President i Nordisk Råd siden 1. januar 2007. Høybråten ble gjenvalgt til Stortinget fra Rogaland i 2009. Han var vært styremedlem i verdens vaksinefond, Gavi, fra juli 2006.

I 2010 ble han møtt med beskyldninger om å ha en autoritær lederstil. En av kritikerne var KrF-veteranen Ingebrigt Sørfonn. 2. oktober 2010 fortalte Høybråten til NRK at han ville gå av som KrF-leder på landsmøtet i april 2011, og at han heller ikke ville ta gjenvalg som stortingsrepresentant i 2013. På landsmøtet i 2011 ble Knut Arild Hareide valgt som ny partileder.

Æresbevisninger

I 1999 ble Høybråten utnevnt til ærespresident av Yiyang Central Hospital i Hunan-provinsen i Kina. Sykehuset ble grunnlagt i 1906 av Høybråtens oldefar, Jørgen Edvin Nilssen. I 2004 ble det åpnet for at statsråder etter fire års tjenestetid ble tildelt St. Olavs Orden, som Høybråten da ble kommandør av. I 2005 ble han utnenvt til æresdoktor (law) ved Luther College, Decorah, Iowa.

Stortingskomiteer

• 2009–2013 medlem i Utenriks- og forsvarskomiteen
• 2009–2013 medlem i Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen
• 2009–2013 medlem i Valgkomiteen
• 2006–2009 medlem i Utenrikskomiteen
• 2005–2006 medlem i Kontroll- og konstitusjonskomiteen
• 2005–2009 medlem i Den utvidede utenrikskomiteen
• 2005–2009 medlem i Valgkomiteen

Delegasjoner

• 2010–2013 leder, Stortingets delegasjon til Nordisk Råd
• 2009 nestleder, Stortingets delegasjon til Nordisk Råd
• 2009–2013 medlem, Europautvalget
• 2009–2013 medlem, Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet
• 2006–2009 medlem, Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet
• 2005–2009 medlem, Stortingets delegasjon til Nordisk Råd
• 2005–2006 varamedlem, Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet

Bibliografi

• 1989 – Organisering av lokalt styre: Mot et paradigmeskifte?, med Per Kristen Mydske
• 2009 – Pengene eller livet: Livskvalitet for alle ISBN 9788249400768

Eksterne lenker

Commons: Kategori:Dagfinn Høybråten – bilder, video eller lyd

Wikiquote: Dagfinn Høybråten – sitater

• Dagfinn Høybråten hos Stortinget
• Dagfinn Høybråten i Norsk biografisk leksikon

Forgjenger:  Tore Tønne	Norges helseminister (2001–2004)	Etterfølger:  Ansgar Gabrielsen
Forgjenger:  Gudmund Hernes	Norges helseminister (1997–2000)	Etterfølger:  Tore Tønne
Forgjenger:  Idar Magne Holme	KrFUs formann (1979–1982)	Etterfølger:  Reidar Andestad