Odd Einar Dørum
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Odd Einar Dørum | |||
|---|---|---|---|
| Foto: Jarle Vines | |||
| Født | 12. oktober 1943 (65 år) i Oslo | ||
| Parti | Venstre | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| Valgkrets | Sør-Trøndelag | ||
| Periode(r) | 1977-1981 | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| Valgkrets | Oslo | ||
| Periode(r) | 1997- | ||
| Samferdselsminister | |||
| Regjering | Bondevik I | ||
| Periode(r) | 1997-1999 | ||
| Justisminister | |||
| Regjering | Bondevik I | ||
| Periode(r) | 1999-2000 | ||
| Justisminister | |||
| Regjering | Bondevik II | ||
| Periode(r) | 2001-2005 | ||
|
|
|||
Odd Einar Dørum (født 12. oktober 1943 i Oslo) er en norsk politiker (V). Han er utdannet sosionom, og har tidligere vært leder i partiet Venstre. Dørum er pr. 2009 inne i sin fjerde periode på Stortinget, og har også vært samferdselsminister og justisminister i regjeringene til Kjell Magne Bondevik.
Innhold |
[rediger] Foreldre og oppvekst
Dørums far, Odd Werge Dørum, var på 1930-tallet utdannet støperiingeniør i Aachen i Tyskland, hvor han møtte Dørums mor, Edith Donner. Han tok henne med seg til Norge i 1940, og de giftet seg like etterpå. Tyske myndigheter var ikke klar over at hans mor var adoptivbarn og hadde en jødisk biologisk mor.
De første årene etter krigen bodde de hos Dørums besteforeldre, Sara og Einar Dørum, ikke langt fra Sagene kirke. Dørum beskriver selv hjemmet som «en borgerlig enklave i arbeiderstrøket på Sagene». Bestefaren var gullsmed og høyremann.
Fra han var tre til han var seks år gammel bodde han på Laksevåg (som nå hører til Bergen) hvor faren hadde arbeid. De bodde så et halvt år i Oslo før familien flyttet til Trondheim i 1950, hvor hans far ble ansatt på Ila Støperi. Hans far prøvde å starte sin egen bedrift uten at det ble noen suksess, og familien slet hardt økonomisk.
Som liten var han meget glad i å lese både bøker og tegneserier. Han er blant annet en ihuga Tolkien-fan. Han var interessert i idrett og favorittlaget hans var Manchester United.
Han var flink på skolen og trivdes meget bra. Især har han gitt sin tidligere lærer og barnebokforfatter Emil Herje mye av æren for at en stor del av klassen hans tok høyere utdanning. Etter 7. klasse begynte han på realskolen ved Trondheim katedralskole (1957–1962).
[rediger] Unge Venstre og studentlivet
Det var i miljøet på Trondheim katedralskole at Dørum først ble kjent med partiet Venstre. I oppvekstmiljøet var det stort sett enten Arbeiderpartiet eller Høyre. Etter å først ha deltatt på en studiesirkel for Unge Høyre, hvor han mislikte retorikken, kom han inn i Trondheim Unge Venstre, som også var aktive i miljøet ved skolen. Det var en forelskelse som drev ham inn i ungdomspartiet, men da det var klart at den ikke førte noe sted, var han allerede så godt inni partiet at han har blitt værende der i resten av sitt liv.
I 1962 ble han valgt som leder for Sør-Trøndelag Unge Venstre.
Tidlig på 1960-tallet var han også med i heimevernet, selv om han senere skulle endre sitt personlige syn, og i 1965 søkte om overføring til siviltjeneste. Siviltjeneste skal ikke forveksles med nekting av verneplikt. Dørum har et tydelig ståsted når det gjelder allmenn verneplikt. Under Unge Venstres sommerleir 2003 forsvarte han dette med at vi trenger «vanlige» folk i forsvaret, og ikke bare forsvarsentusiaster.
Etter at Dørum tok examen artium, begynte han på historie-studier ved Norges Lærerhøgskole (nå NTNU). I studietiden deltok han aktivt i Studentersamfundet i Trondhjem. Høsten 1963 ble han redaktør for studentavisen Under Dusken.
Dørum prøvde å kjøre et dobbelt løp med både studier og politikk, noe som til dels gikk utover studiene. Politikken i Norge hadde endret seg etter at Sosialistisk Folkeparti ble dannet og Det norske Arbeiderparti mistet sitt rene flertall på Stortinget. Under Kings Bay-debatten på Stortinget var Dørum tilstede i Oslo, og snek seg inn for å overhøre debatten.
Våren 1964 ble han valgt til nestformann i Norges Unge Venstre og planen videre var at han skulle flytte til Oslo og fortsette sine studier der. Arbeidspresset av studier, politikk, jobb og sosialt liv ble til slutt for mye for Dørum, og etter en kollaps endte han på psykiatrisk avdeling på Haukåsen sykehus i Trondheim.
Våren 1965 avla han endelig mellomfagseksamen i historie. Høsten etter begynte han å studere pedagogikk, men uten noen særlig glød for faget. Det som skulle bli viktigst for ham var hans nye kjæreste, Randi Gerd Øverland, som siden skulle bli hans kone.
Våren 1967 søkte han seg inn på Sosialskolen i Trondheim. Høsten samme år ble han valgt inn i bystyret i Trondheim, og fikk samtidig plass i sosialstyret.
April 1968 giftet han seg med sin utkårede Randi, og reiste på bryllupsreise til Venstres landsmøte på Fagernes. De bodde så tre forskjellige steder i Trondheim før de omsider flyttet til Oslo sommeren 1970. Like før han flyttet til Oslo deltok han i Mardøla-aksjonen.
[rediger] Curriculum vitae
[rediger] Utdanning
- 1962 - Examen artium - realfaglinjen ved Trondheim katedralskole
- 1965 - Historie mellomfag ved Universitetet i Trondheim (nå NTNU)
- 1970 - Sosialskolen, Trondheim
- 1977 - Realkompetanse som høgskolelektor i sosialt arbeid
[rediger] Utmerkelser
I 2004 åpnet Slottet for at statsråder etter 4 års tjenestetid ble tildelt St. Olavs Orden. Odd Einar Dørum ble da kommandør av St. Olavs Orden.
I 2001 ble han tildelt æresprisen «Bypatrioten» av Oslo Byes Vel.
[rediger] Yrkespraksis
- 1972-77 - Stipendiat/høgskolelektor, Trondheim
- 1984 - Høgskolelektor, Diakonhjemmet (½ stilling) og våren 1986
- 1986-95 - Helse- og sosialfaglig konsulent i Kirkens bymisjon, Oslo
[rediger] Politiske verv
- 1962 - Leder i Sør-Trøndelag Unge Venstre
- 1963 - Fylkessekretær, Sør-Trøndelag Venstre
- 1964 - Nestformann i Unge Venstre
- 1970 - Formann i Unge Venstre
- 1977-81 - Stortingsrepresentant (V) for Sør-Trøndelag
- 1981 - Gruppesekretær i Venstres stortingsgruppe
- 1990-97 - Leder av Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene
- 1996-97 - Gruppeleder i Venstres bystyregruppe
- 1997 - (1/10 - 17/10) - Stortingsrepresentant, Oslo
- 1997-99 - Samferdselsminister, Regjeringa Bondevik I
- 1999-00 - Justisminister, Regjeringa Bondevik I
- 2000-01 - Stortingsrepresentant
- 2001-05 - Justisminister, Regjeringa Bondevik II
- 2005-09 - Stortingsrepresentant, Oslo
[rediger] Ekstern lenke
| Forgjenger: Hanne Harlem |
Norges justisminister |
Etterfølger: Knut Storberget |
| Forgjenger: Aud Inger Aure |
Norges justisminister |
Etterfølger: Hanne Harlem |
| Forgjenger: Sissel Rønbeck |
Norges samferdselsminister |
Etterfølger: Dag Jostein Fjærvoll |
| Forgjenger: Håvard Alstadheim |
Leder for Venstre |
Etterfølger: Lars Sponheim |
| Forgjenger: Hans Hammond Rossbach |
Leder for Venstre |
Etterfølger: Arne Fjørtoft |
Akershus: Huitfeldt (Kjernli) • Høglund • J. Petersen • Myrli • Asmyhr • Sanner • Bjørnstad • Reikvam • Tenden • Kjos • Eldegard • Sjøli • Aasen • Thomsen • Dahl • Haga (Sundsbø) • Aust-Agder: de Ruiter • T. Andersen • Løite • Duesund • Buskerud: Jagland • Knudsen • Eng • T. Helleland • Rytman • Christoffersen • Bergo • Micaelsen • Lundteigen • Finnmark: Schjøtt-Pedersen (Jakobsen) • Nielsen • Fredriksen • Ballo • Lysklætt • Hedmark: S. Brustad (Skulstad) • Storberget (Breen) • Bredvold • Trettebergstuen • Vedum • Faldet • K. Andersen • Gundersen • Hordaland: Akselsen • Sortevik • E. Solberg • Henriksen • Hagesæter • Sørfonn • Lydvo • Halleraker • Valle • Sponheim • Woldseth • Strøm-Erichsen (Teigen) • Skjælaaen • T. Hansen • Dåvøy • Møre og Romsdal: Nesvik • Kristoffersen • Løvik (Nørve) • Solholm • Gjelseth • Grimstad • Øveraas • Kongshaug • Jacobsen • Nord-Trøndelag: Hanssen (Stokkan-Grande) • Kristoffersen • Brekk (A.C. Brustad Moe) • Eriksson • Ryan • Skjelstad • Nordland: H-M. Solberg • Svendsen • Strøm • Elvik • Ellingsen • T. Pedersen • Samuelsen • Kristiansen • Ljunggren • Sahl • Oppland: Brørby • Enger • Hagebakken • Johnsen • Nistad • Rudihagen • Thommessen • Oslo: Stoltenberg (Wickholm) • Nybakk • Foss • Hagen • Bøhler • Halvorsen (Chaudhry) • Dørum • Søreide • Hildeng • Jensen • Marthinsen • Holmås • Lønning • Khan • Tybring-Gjedde • Grande • Syversen • Rogaland: Vaksdal • Nordtun • Høie • Høybråten • Horne • Sund • Solvik-Olsen • Vallersnes • Kvassheim • Opheim • Kleppa (Lode) • Langeland • Tørresdal • Sogn og Fjordane: Sandal • Navarsete (Sande) • Starheim • Heggø • Ludvigsen • Sør-Trøndelag: Giske (Haugen) • Gjul • Sandberg • Brende (L.C. Helleland) • Djupedal (Malvik) • Asphjell • Moe • Lien • E. Hansen • Lånke • Telemark: S.O. Hansen • Hoksrud • Olsen • Aasland • Fostervold • Holmberg • Troms: Arnesen • Korsberg • Bjørnflaten • Amundsen • Jensen • Knutsen • Aspaker • Vest-Agder: Skumsvoll • Klungland • Lilletun (Eriksen) • Gitmark • Schmidt • Larsen • Vestfold: Andersen (Kosmo) • Width • Flåtten • Bartholsen • Anundsen • Gullvåg • Thorkildsen • Østfold: Øye • Leirstein • S.R. Hansen • Gåsvatn • Engeset • Johansen • Giltun • M. Hansen • Hjemdal

