Berit Ås
| Berit Ås | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. april 1928 Fredrikstad |
||
| Yrke | Professor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo | ||
| Parti | Arbeiderpartiet, senere Sosialistisk Venstreparti | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1973–1977 | |||
| Valgkrets | Oslo | ||
| Leder for Sosialistisk Venstreparti | |||
| 1975–1976 | |||
| Forgjenger | Første leder | ||
| Etterfølger | Berge Furre | ||
Berit Ås (født 10. april 1928 i Fredrikstad) er en norsk sosialpsykolog og politiker for Sosialistisk Venstreparti (SV), og var partiets første leder (1975–1976) og stortingsrepresentant 1973–1977. Hun var universitetslektor (1969–1980), førsteamanuensis (1980–1991) og professor (1991–1994) i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo. Hennes faglige innsats omfatter blant annet studier av kvinnekultur, økonomi og utvikling av de fem hersketeknikker.
Berit Ås var grunnlegger og styreleder i Stiftelsen Kvinneuniversitetet fra 1983, og tok i 2011 initiativ til etableringen av Stiftelsen Kvinneuniversitetet i Norden, hvor hun er nestleder i styret. Hun er æresdoktor ved Københavns Universitet, University of Halifax i Canada og ved Uppsala Universitet. Hun ble R1 av St. Olavs Orden i 1997, og mottok en internasjonal akademikerpris ved Amsterdam Universitet i 1988.
Innhold |
[rediger] Faglig arbeid
Hun er utdannet cand. psychol., og arbeidet som lærer 1953–54, senere som arbeidspsykolog ved Oslo arbeidskontor 1954–57, og deretter med ulike forskningsoppdrag 1957–69. I 1969 ble hun ansatt som universitetslektor i sosialpsykologi ved Universitetet i Oslo, og var ansatt der til hun gikk av med pensjon i 1994. Hun ble førsteamanuensis i 1980 og professor i 1991.
[rediger] Politikk
Hun ble aktiv i lokalpolitikken i hjemkommunen Asker, hvor hun var medlem av formannskapet 1965–1975 og ble valgt til varaordfører for Arbeiderpartiet i «kuppåret» 1971. Hun var vararepresentant til Stortinget for Arbeiderpartiet 1969–1973. I lokalpolitikken brukte hun bl.a. egen forskning som grunnlag for bedret trafikksikkerhet. Hun engasjerte seg allerede på 60-tallet mot røyking, og ble medlem av Statens tobakksskaderåd i 1971.[1]
Hun var initiativtakeren til den norske avdelingen av Women’s International Strike for Peace i 1961 og leder av Kvinneaksjonen mot norsk medlemskap i EEC i 1972. Hun har senere vært fylkesstyremedlem i Nei til EU i Akershus.
Som motstander av norsk medlemskap i EF forlot hun Arbeiderpartiet i etterkant av folkeavstemningen i 1972 og ble første leder i Demokratiske Sosialister – AIK, en liten utbrytergruppe fra Arbeiderpartiet, og dermed første kvinnelige partileder i Norge.
[rediger] Første leder av SV
Da Sosialistisk Venstreparti ble dannet i 1975, ble hun partiets første leder, en posisjon hun hadde frem til 1976. Hun var deretter nestleder 1976–79. Berit Ås var stortingsrepresentant for SV fra 1973 til 1977, og deretter vararepresentant 1977–1981.
[rediger] Med Bitten Modal i Central Park
Under kvinnekonferansen i New York ble Bitten Modal og Berit Ås invitert til å bo i leiligheten til Yoko Ono og John Lennon. Rockemusikeren, som hadde skrevet «Woman Is the Nigger of the World», var den eneste mannlige deltaker på konferansen ved siden av en rødhåret matematiker, som også hadde fattet interesse for feministiske synspunkter. Lennon var opptatt av kommunikasjon og ble svært begeistret over Berit Ås' innlegg om «mannsspråk og kvinnespråk». Han ønsket båndutskrifter av enkelte foredrag, noe journalist Modal kunne hjelpe ham med, ettersom hun behersket touchmetoden på skrivemaskin.
De bodde i flere dager i leiligheten som kunstnerparet eide ved Central Park. Ved avreisen mottok Berit Ås et dedikert eksemplar av Yoko Onos diktsamling Grapefruit, men det falt henne visstnok slett ikke inn å be om noen dedikasjon fra John Lennon, som forøvrig var vennligheten selv.[2]
[rediger] De fem hersketeknikker
Utdypende artikkel: De fem hersketeknikker
Studier av ulike former for kommunikative strategier ledet i 1979 Berit Ås til sin epokegjørende identifisering av de fem hersketeknikkene knyttet til kjønn og makt.[3] Et karakteristisk trekk ved Berit Ås er hennes avvæpnende form for humor. Den er nært knyttet til de mer alvorlige sidene ved hennes engasjement. Et eksempel kan være at hun en gang plasserte i en krok på sitt kontor en mannsfigur i full størrelse ikledd et blondeforkle med en plakat på magen hvor det stod: «Mannen er menneskets beste venn».
[rediger] 11. september-angrepene
Berit Ås ved flere anledninger stilt spørsmål ved om alle fakta ved terrorangrepene i USA 11. september 2001, er offentliggjort. Hun åpner muligheten for at filmene av flyangrepene var manipulert gjennom dataanimasjoner[4] og at katastrofen kunne være iscenesatt av amerikanske myndigheter.[5][6] Hun stiller spørsmål ved hvorfor «[et av] opptakene viser et fly som flyr gjennom en av skyskraperne og kommer like hel ut på andre siden»[6] og at «Restene etter tårnene ble fjernet fra Ground Zero før noen fikk gransket det»[6]
[rediger] Litteratur
- Ebba Haslund: Ild fra Asker. Et portrett av Berit Ås. Pax forlag. Oslo 2008. ISBN 978-82-530-3102-6
[rediger] Referanser
- ^ Johansen, Elin Reffhaug. «Firerbanden er blitt tre», Budstikka (på Norwegian), 20. mai 2008. Besøkt 22. september 2010
- ^ Turid Larsen: Herlig nok i seg selv. Bokmelding. Dagsavisen. 7. april 2008.
- ^ Berit Ås: Kvinner i alle land .... Håndbok i frigjøring. Aschehoug & Co. Oslo 1981.
- ^ Sterk kost i diskusjonsforeningen. Gjengangeren (17. januar 2008). Besøkt 19. april 2008.
- ^ Tviler på 11. september-terror. Vårt Land (22. januar 2008). Besøkt 19. april 2008.
- ^ a b c Tidligere SV-leder avviser den offisielle 9/11-versjonen. Fri tanke (18. janurar 2008). Besøkt 12. mai 2010.
|
|||||
