Erling Wikborg

Erling Wikborg
Erling Wikborg i 1951 Foto: Ørnelund, Leif / Oslo Museum
Født		5. november 1894 Drammen i Norge
Død		6. april 1992 (97 år) Oslo i Norge
Norges utenriksminister
1963
Forgjenger		Halvard Lange
Etterfølger		Halvard Lange

Erling Wikborg (født 5. november 1894 i Drammen, død 6. april 1992 i Oslo) var en norsk politiker og jurist. Han var leder for Kristelig Folkeparti mellom 1951 og 1955, parlamentarisk leder mellom 1954 og 1961 og var utenriksminister i Lyng-regjeringen i 1963.

Wikborg var cand. jur. fra 1918, og drev egen advokatforretning i Oslo fra 1923. Hans spesialfelt var sjørett. Firmaet han grunnla eksisterer fremdeles (som Wikborg Rein i Oslo]. Han var stortingsrepresentantfor Akershus 1945–1949, og for Oslo 1954–1961. Han var varamedlem av Nobelkomiteen 1. januar 1949 – 31. desember 1972 fungerende medlem 12. oktober 1965 – 31. desember 1966 og 28. august 1967 – 31. desember 1969.

Wikborg var æresmedlem av Kristelig Folkeparti. Han opplevde sitt kristne gjennombrudd i forbindelse med den såkalte «Oxfordbevegelsen» midt på 1930-tallet, sammen med bl.a. forfatteren Ronald Fangen og journalisten Fredrik Ramm. Det var i forlengelsen av denne erfaringen han ble politiker. Som urban akademiker var Wikborg noe av en «fremmed fugl» i etterkrigstidens lavkirkelige parti med røtter i den vestlandske venstre-kulturen, og han spilte en viktig rolle i å utvikle partiet til et bredere, landsdekkende parti.

Wikborg er far til kunsthistorikeren Tone Wikborg og var derigjennom svigerfar til forfatter og forlegger Peder W. Cappelen 1955-66.

Eksterne lenker

• Erling Wikborg i Norsk biografisk leksikon
• Biografi på stortinget.no