Alv Jakob Fostervoll

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alv Jakob Fostervoll
Født 20. januar 1932 (82 år) i Kristiansund
Parti Det norske Arbeiderparti
Norges forsvarsminister
1971–1972; 1973–1976
Regjering Bratteli I, Bratteli II
Forgjenger Gunnar Hellesen, Johan Kleppe
Etterfølger Johan Kleppe, Rolf Hansen
Stortingsrepresentant
1969–1977
Valgkrets Møre og Romsdal

Alv Jakob Fostervoll (født 20. januar 1932 i Kristiansund) er en norsk Arbeiderpartipolitiker som var forsvarsminister i to regjeringer på 1970-tallet. Han har også vært stortingsrepresentant og fylkesmann.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Fostervoll er sønn av Alv Kristian Fostervoll (18941970) og Astrid Gaustad (19021974). Han avla i 1949 realskoleeksamen ved Kristiansund offentlige høgre almenskole. Deretter tok Fostervoll Nordmøre folkehøgskole. I 1954 tok han Feltartilleriets befalskurs og i årene 1955 til 1960 ytterligere kortere befalskurs. Fostervoll utdannet seg også til lærer og avla lærerprøven ved Volda Lærarskule i 1956, tok ungdoms- og idrettslederkurs i Stockholm i 1961 og studerte deretter 19611962 pedagogikk ved Norges lærerhøgskole i Trondheim.

Fostervoll var fra 1955 til 1977 utskrevet og vernepliktig offiser. I årene 1956 til 1967 arbeidet han som lærer i Kristiansund og fra 1967 til 1977 hadde han stillingen som skolestyrer ved Gomalandet skole.

Fra 1977 til 2002 var Fostervoll fylkesmann i Møre og Romsdal. I denne perioden var han student ved NATO Defense College i Roma (1994–1995).

Politisk virke[rediger | rediger kilde]

Allerede i ungdomsårene var Fostervoll aktiv i arbeiderbevegelsen. Han var formann i Nordlandet Arbeiderlag fra 1961 til 1969 og formann i Nordmøre Arbeiderparti 1965–1969. Fra 1959 til 1967 var han medlem av Kristiansund formannskap, deretter varaordfører for Kristiansund kommunestyre fra 1967 til 1969. Fostervoll var fra 1967 til 1969 også medlem av Møre og Romsdal fylkesting.

I 1969 ble Fostervoll innvalgt på Stortinget. Fostervoll var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal fra 1969 til 1977. Som stortingsrepresentant var han medlem av finanskomiteen og kommunal- og miljøvernkomiteen, der han også var komiteleder.

Fostervolls politiske virke var særlig knyttet til forsvars- og utenrikspolitikk. Han var forsvarsminister fra 1971 til 1972 og igjen fra 1973 til 1976. Videre var Fostervoll president for Norges Forsvarsforening fra 1981 til 1989 og formann i Den norske Atlanterhavskomité fra 19952007.

Som forsvarsminister ble Fostervoll ansvarlig for valget av F-16 som norsk jagerfly i 1975. Etter lange militære og politiske diskusjoner stod kampen mellom F-16, Saab Viggen og Dassault Mirage F1. Norge hadde en flåte av amerikanske F-5 og F-104 jagerfly som nærmet seg utrangering, og i februar 1975 skrev Forsvarets forskningsinstitutt en analyse som konkluderte med at 20-30 ulike væpnede fly ville finnes i markedet for kjøp omkring 1980. Norge hadde på det tidspunkt allerede medlemskap i konsortiet som skulle utviklet 350 kampfly av typen F-16, men vurderte også aktivt de svenske og franske alternativene. Saab Viggen ble trukket fram som «fremragende» og kunne lande på svært korte rullebaner. Regjeringen opprettet derimot en offentlig forsvarskommisjon ledet av Odvar Nordli, til å utrede hele forsvarsbehovet før flytype ble valgt.[1]

På denne bakgrunn bestemte utenriksminister Henry Kissinger, forsvarsminister James Schlesinger, og ambassadør Thomas Byrne seg for å legge et betydelig press på statsminister Trygve Bratteli for å trumfe igjennom kjøp av amerikanske fly straks. Ambassadøren truet med «straff», «alvorlige» konsekvenser og tap av «svært omfattende fordeler» dersom man ventet med kjøpet.[2] Den norske forsvarsminister Alv Jakob Fostervoll hadde allerede uttrykt sterk støtte til amerikanske fly, og hans mostand mot særlig det svenske flyet var «emosjonell, ekstremt negativ og inneholdt nedsettende og skarpe referanser til svensk nøytralitet og dertil hørende upålitelighet», ifølge ambassadens rapport til kissinger i november 1974.[3] Fostervoll møtte USAs ambassadør etter Bratteli-møtet, og bare en uke etter møtet kunne Aftenposten 22. mars melde om at den norske regjeringen hadde bestemt seg for amerikanske F-16, uavhengig av hvilke fly de andre nordeuropeiske NATO-landene ville velge.[4]

Han har i sin karriere også vært medlem av eller ledet diverse utvalg: [5]

  • Utvalget til vurdering av Forsvarets Øvingsmuligheter, 1980-1997, Leder
  • Utvalg for vurdering av aktuelle spørsmål som gjeld kommuneøkonomien, 1981-1982, Leder
  • Klagenemnda for kringkastingsprogram, 1982-1984, Medlem
  • Utvalg til vurdering av Overvåkingstjenesten, 1988-1991, Leder
  • Redningshelikopterutvalget, 1995-1996, Leder

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Fostervoll har mottatt en rekke utmerkelser for sitt virke:

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Aktuelle forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål, Oslo, 1972
  • Den vestlige forsvarsallianse i dag, Oslo, 1974
  • Vår sikkerhets- og forsvarspolitikk, Oslo, 1975

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Torbjørn Pedersen, Hemmelig diplomati sikret århundrets flykjøp, i Aftenposten 12. mai 2013, side 18-19, basert på Kissinger-dokumentene.
  2. ^ Torbjørn Pedersen, Hemmelig diplomati sikret århundrets flykjøp, i Aftenposten 12. mai 2013, side 18-19.
  3. ^ Torbjørn Pedersen, Hemmelig diplomati sikret århundrets flykjøp, i Aftenposten 12. mai 2013, side 19.
  4. ^ Torbjørn Pedersen, Hemmelig diplomati sikret århundrets flykjøp, i Aftenposten 12. mai 2013, side 119.
  5. ^ http://www.nsd.uib.no/polsys/data/forvaltning/utvalg/person/8389

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]