Trygve Bratteli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trygve Bratteli
Trygve Bratteli
Trygve Bratteli i 1935
Født 11. januar 1910 i Nøtterøy
Død 20. november 1984 (74 år)
Ektefelle Randi Bratteli
Parti Det norske Arbeiderparti
Norges statsminister
1971-1972; 1973-1976
Forgjenger Per Borten, Lars Korvald
Etterfølger Lars Korvald, Odvar Nordli
Norges finansminister
1951–1955; 1956–1960
Regjering Gerhardsen III
Forgjenger Olav Meisdalshagen
Etterfølger Mons Lid, Petter Jakob Bjerve
Norges samferdselsminister
1960-1963; 1963-1964
Regjering Gerhardsen III, Gerhardsen IV
Forgjenger Kolbjørn Varmann
Etterfølger Lars Leiro, Erik Himle
Arbeiderpartiets leder
1965–1975
Forgjenger Einar Gerhardsen
Etterfølger Reiulf Steen
AUFs leder
1945–1946
Forgjenger Gunnar Sand
Etterfølger Rolf Åkervik

Trygve Martin Bratteli (født 11. januar 1910Nøtterøy, død 20. november 1984 i Oslo) var en norsk politiker (Ap) og statsminister to ganger i perioden 1971–76.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Terje Hansen Bratteli (1879-1967, skomaker, småbruker og kommunearbeider) og Martha Barmen (1881–1962). Etter folkeskolen var han dels arbeidsledig, dels visergutt til 1926, og han deltok på hvalfangst i årene 1926 til 1927. Under den perioden jobbet han i mange måneder på en guanofabrikk på øya Sør-Georgia i Søratlanteren.

Han arbeidet som bygningsarbeider i Vestfold og hadde flere tillitsverv i Arbeidernes ungdomsfylking i årene 1928-33.

I 1934 var Bratteli redaktør av Folkets Frihet i Kirkenes, og deretter redaktør av Arbeiderungdommen, og sekretær i AUF til 1940. Han fungerte også en tid i 1940 som sekretær i Det norske Arbeiderparti. I årene 1940–42 arbeidet Trygve Bratteli som tømmermann i Kristiansund.

Bratteli var aktiv motstandsarbeider under den andre verdenskrig og ble arrestert av tyskerne i 1942 i Kristiansund. Han ble holdt som Nacht und Nebel-fange i konsentrasjonsleirer fra 1943 til 1945, i Sachsenhausen ved Oranienburg nær Berlin og i Natzweiler i Elsass. Han ble evakuert av De hvite bussene i mars 1945, og veide da 47 kilo.

Han ble den 16. april 1946 gift med journalist Randi Helene Larssen (1924–2002), datter av modstandsmannen redaktør Olav Larssen (1894–1981) og Aslaug Rustad (1892–1987).

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Trygve Bratteli kom inn i politikken da Europa var i full krise, og opplevde sivilisasjonssammenbruddet på nært hold som politisk fange i Tyskland. Han er kjent både som ideolog og som pragmatiker, og vektla særlig langsiktig og ansvarlig politikk, noe som blant annet kommer til uttrykk i et foredrag fra 1965:

«Samtidig med at vi gir oss i kast med de nære ting, må vi med systematikk og energi ta opp de mer langsiktige og fundamentale spørsmål vi må undergi et inngående studium og en systematisk diskusjon. Vi må i fellesskap søke å finne svar på de spørsmål denne situasjonen stiller oss.»[1]

Trygve Bratteli som samferdselsminister i 1962.

Etter krigen ble han formann i Forsvarskommisjonen som ble oppnevnt i 1946. I mai 1950 ble han valgt som stortingsrepresentant og var representant frem til 1981. Han var finansminister fra november 1951 til januar 1955, og fra desember 1956 til april 1960. Deretter var han samferdselsminister til januar 1964.[2]

Retur til Stortinget, partileder fra 1965[rediger | rediger kilde]

Bratteli var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe fra 1964 til 1971. (Og senere på nytt fra 1972 til 1973, samt fra 1976 til 1981.) I og med at han i stortingsvalgåret 1965 også overtok som leder av Arbeiderpartiet etter Einar Gerhardsen, var han selvskreven som partiets statsministerkandidat og dermed opposisjonsleder under Borten-regjeringen.

Han var medlem av Nordisk råd i flere perioder som stortingsrepresentant. Han var også formann for den norske delegasjon og medlem av Nordisk råds presidium fra 1965 til 1969. Han møtte også som regjeringsrepresentant i Rådet i flere perioder.

Statsminister 1971-1972[rediger | rediger kilde]

Trygve Bratteli ble statsminister i 1971 som leder for en mindretallsregjering, etter at den borgerlige regjeringen under Per Bortens ledelse hadde sett seg tvunget til å søke avskjed. Dette var under opptakten til folkeavstemningen om EF-medlemskap, som etter hvert ble berammet til 25. september 1972. En måned tidligere sa Bratteli på et folkemøte at et negativt resultat ville skape en situasjon som ville gjøre det uriktig av Arbeiderpartiregjeringen å fortsette. Og da det så ble et knapt flertall for nei-siden i folkeavstemningen, gikk regjeringen også av, overlot regjeringsmakten til en koalisjon av tre borgerlige partier (sentrumspartiene) ledet av Lars Korvald.

Statsminister for andre gang 1973[rediger | rediger kilde]

Korvaldregjeringen ble bare sittende ett års tid fram til stortingsvalget 1973, da Bratteli igjen ble statsminister. Brattelis nye regjering tiltrådte etter et stortingsvalg som hadde svekket Arbeiderpartiet, men den var blitt mulig på grunn av støtte fra Sosialistisk Valgforbund, som hadde fått kraftig framgang i kjølvannet av EF-avstemningen, og var kommet inn med 16 mandater på Stortinget. Dette medførte et knappest mulig flertall for de to partiene samlet, med ett mandats overvekt vis-a-vis de borgerlige partiene.

Avgang som statsminister[rediger | rediger kilde]

Brattelis personlige styrke var blitt endel svekket etter hvert som alderen gjorde seg gjeldende, og da han i 1974 gav til kjenne at han ville trekke seg som partileder året etter, ble forholdene innad i partiet såpass turbulente at det også førte til at han takket av som statsminister, med avgang allerede i januar 1976. Arbeiderpartiets parlamentariske leder Odvar Nordli overtok statsministerstolen.

Siste periode på Stortinget[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget i 1977 tok Bratteli gjenvalg til Stortinget for siste gang. I 4-årsperioden fram til 1981 hadde han på nytt vervet som parlamentarisk leder.

Grava til Trygve og Randi Bratteli på Vestre gravlund i Oslo

Annet[rediger | rediger kilde]

Bratteli utgav en rekke bøker, deriblant Fange i natt og tåke (1980) som ble trykket i 180 000 eksemplarer og er en av Norges mest solgte bøker.

Sitat Eg ville ha sett Trygve Bratteli på første plass. Og så ville eg ha kumulert han. Sitat
– Historikeren Magne Skodvin svarte på hvem han anså som vår fremste statsmann. [1]

Trygve Bratteli er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Venner av Israel i norsk arbeiderbevegelse (VINA) samlet i 1985 inn 150.000 kroner for å plante en skog til hans minne i Israel.

Se også[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Bratteli, Trygve: Fange i natt og tåke, Tiden Norsk Forlag, Oslo 1980, ISBN 82-10-03172-4
  • Bratteli, Trygve: Aktull ungdomspolitikk Tiden, Oslo 1940
  • Bratteli, Trygve: Ungdommen og samfunnet, Tiden, Oslo 1946
  • Bratteli, Trygve: Hva mener vi med sosialismen?, Tiden, Oslo 1977
  • Bratteli, Trygve: Våren som ikke kom, Tiden, Oslo 1981

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hefte: Foredragene på "det lille landsmøte", Arbeiderpartiet 1965
  2. ^ Bratteli vikarierte også som finansminister i perioden fra 5. januar til 19. februar 1962, samtidig som han ledet Samferdselsdepartementet.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]