Edvard Hambro

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For andre personer ved samme navn, se Hambro.

Edvard Isak Hambro (født 22. august 1911 i Kristiania, død 1. februar 1977 i Oslo) var en norsk jurist, diplomat og politiker (H). Han satt på Stortinget for Bergen fra 1961 til 1969. Han var den 25. presidenten for FNs generalforsamling. Hambro anvendte sin kunnskap, bakgrunn og erfaring i svært mange ulike sammenhenger, og hadde en sikker evne til å omgåes viktige mennesker internasjonalt. Med sitt personlige engasjement og sin utadvendte personlighet fikk han utallige offentlige og private tillitsverv, både i Norge og internasjonalt.

Hambro var sønn av politikeren Carl Joachim Hambro d.e. og hans kone Gudrun Grieg. Han er far til Christian Hambro (født 1946).

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Hedersbevisninger

Æresdoktor

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1936L' Exécution des sentences internationales
  • 1938Norge og Folkeforbundet
  • 1943The People's Peace
  • 1945World Organization
  • 1946Charter of the United Nations. Commentary and documents, med Leland M. Goodrich
  • 1948Den mellomfolkelige domstol
  • 1950The Jurisdiction of the International Court of Justice
  • 1950Norsk fremmedrett
  • 1953The Case Law of the International Court
  • 1956Folkerettspleie
  • 1957Jurisdiksjonsvalg og lovvalg i norsk internasjonal kontraktsrett
  • 1959Noen synspunkter i den internasjonale kontraktsrett
  • 1959De almindelige rettsgrunnsetninger som folkerettskilde
  • 1960Asylrett og utleveringsplikt
  • 1962The Case Law of International Court II-IV, 5 bind
  • 1964Mål og midler i kamp mot nøden
  • 1969Statens indre anliggender etter folkeretten
  • 1976Fridtjof Nansen og flyktningene

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]