Barnetrygd
Barnetrygd er en ytelse som gis til foreldre med barn under 18 år som oppholder seg i Norge. Barnetrygden ble innført ved lov i desember 1944 (Lov om barnetilskott til visse arbeidstakere av 5.12.1944, som trådte i kraft fra 1.1.1945). De store pådriverne for innføringen var sosialminister Johan Andreas Lippestad og sosialminister Christian Astrup (begge NS), som møtte en del motstand mot loven.[1] Barnetrygden ble opphevet av Arbeiderparti-regjeringen som returnerte til makten i Norge i mai 1945, men gjeninnført av Stortinget uten endringer i 1946.[2]
Fram til 1970 var det bare enslige forsørgere som fikk barnetrygd for førstefødte barn. Gifte fikk barnetrygd fra og med barn nummer to. Den øvre aldersgrensen for barnetrygd ble satt opp fra 16 til 18 år fra og med mai 2000.
Barnetrygdens størrelse er kr 970 pr mnd pr barn (2010). Det gis like mye ytelse pr barn, og ordningen er ikke behovsprøvd på noen måte. Hovedregelen er fortsatt at barnetrygden utbetales til barnets mor.
Utbetalingen skjer fra måneden etter at barnet er født og varer til måneden før barnet fyller 18 år. Iverksettingen skjer automatisk så snart barnet er tildelt et fødselsnummer i folkeregisteret. Enslige forsørgere får barnetrygd for ett barn mer enn det de faktisk forsørger, men må søke om dette og dokumentere sin status som enslig forsørger.
Ordningen administreres av NAV. Det ble i 2004 utbetalt tilsammen 14,2 milliarder kroner for tilsammen 1 075 000 barn.
Referanser [rediger]
- ^ Astrup, Christian, i Norsk krigsleksikon, Cappelen
- ^ http://www.snl.no/.nbl_biografi/Johan_Lippestad/utdypning_–_1
Eksterne lenker [rediger]
- Barnetrygd 1947-1999, Statistisk årbok 2000, Tabell 119.
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
