Carl I. Hagen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Carl Ivar Hagen
Carl I. Hagen i Stortinget februar 2009 Foto: Lars Røed Hansen
Født		6. mai 1944 (65 år) Oslo
Ektefelle		Eli Hagen
Yrke		Politiker
Parti		Fremskrittspartiet
Stortingets visepresident
Periode(r)		2006–
Forgjenger		Inge Lønning
Formann i Fremskrittspartiet
Periode(r)		1978–2006
Forgjenger		Arve Lønnum
Parlamentarisk leder i Fremskrittspartiet
Periode(r)		1981–2005
Etterfølger		Siv Jensen

Carl I. Hagen på Commons

Carl Ivar Hagen (født 6. mai 1944 i Oslo) er en norsk politiker (Frp). Han var formann i Fremskrittspartiet fra 1978 til 2006, og er stortingsrepresentant for Oslo og har tidligere vært medlem av Oslo bystyre (1979–1982, 1987–1991 og 1995–1999). På Stortinget er han visepresident og sitter dessuten i Kontroll- og konstitusjonskomiteen, Den utvidede utenrikskomité, Fullmaktskomiteen og Valgkomiteen, samt som varamedlem i Stortingets delegasjon for forbindelser med Europaparlamentet. I 2007 gav han ut selvbiografien Ærlig talt.

[rediger] Biografi

Hagen er sønn av Gerd og Ragnar Hagen. Han har en storesøster (Jorunn) og en lillesøster (Inger). Han vokste opp på Røa i Oslo. Hagen gikk reallinjen ved gymnaset på Persbråten, og hadde ambisjoner om å bli ingeniør. Karakterene hans var imidlertid ikke gode nok til å komme inn på NTH, og Hagen startet sine ingeniørstudier i Sunderland, hvor han strøk på inngangsprøvene. I stedet startet han økonomistudier i Newcastle i 1966. Der var under studiene her Hagens store interesse for politikk ble vekket ^[1]. I 1967 utfordret han studentpolitikeren Jack Straw til kampvotering om ledervervet i National Union of Students, men tapte klart.

Før Hagen gikk inn i politikken, arbeidet han ved sukkerprodusenten Tate & Lyle (1968–1974). Han har også arbeidet som økonom ved Akers Mekaniske Verksted.

Carl I. Hagen begynte sitt politiske liv og virke som partisekretær og vararepresentant til Stortinget for protestpartiet Anders Langes Parti (ALP). I invitasjonen til partiets stiftelsesmøte på Saga Kino i Oslo, den 8. april 1973, var det laget en plakat med tittelen «Vi er lei av!», som i ti punkter listet opp hva partiet var imot. Hagen, som var med i ledelsen av partiet allerede ved stiftelsen, begynte fra første stund arbeidet for å gjøre ALP til et folkeparti i tradisjonell forstand. Han fikk først gjennomslag for å få omformulert de ti-protestpunktene til «vi vil» de ti punktene skulle beskrive hva ALP var for, og ikke hva det var imot.

Anders Langes parti oppnådde fem prosents oppslutning og fire representanter ved valget i 1973. Hagen ble valgt som 1. vararepresentant for Oslo. I 1974 oppstod det strid om partiet skulle ha et gjennomarbeidet partiprogram eller ikke. Hagen ville bygge et parti med vedtekter, program og organisasjonsapparat. Striden førte til splittelse, og på vårparten i 1974 dannet utbryterne Reformpartiet med Carl I. Hagen som formann. Anders Lange døde den 18. oktober 1974, og Hagen ble da fast stortingsrepresentant for Reformpartiet.

Den 29. januar 1977 skiftet partiet navn til Fremskrittspartiet. På landsmøtet året etter, den 10. og 11. februar 1978, ble Carl I. Hagen valgt til formann. Som formann har Hagen siden den tid vært praktisk talt ubestridt og ikke hatt noen reell utfordrer. Han har derved sittet lengre enn noen annen norsk partileder, lenger enn Oskar Torp og Einar Gerhardsen. Carl I. Hagen har i polemiske ordelag mange ganger holdt fram Einar Gerhardsen som et forbilde for partiet.

Frp har opplevd en enorm vekst med Carl I. Hagen ved roret. Partiet har i perioden 2003–2005 ligget oppunder 20 prosent på meningsmålingene. Hagen hadde håpet å kunne krone sin politiske karriere som stortingspresident ved valget i 2001, og da han ikke oppnådde dette men derimot Jørgen Kosmo (Ap) ble foretrukket av de andre borgerlige partiene, uttalte Hagen fra Stortingets talerstol at hans drøm var blitt knust. Etter stortingsvalget i 2005 ble Hagen valgt til visepresident i Stortinget og gikk da av som parlamentarisk leder for Frp, til fordel for Siv Jensen.

Hagen kommer ikke fra noe utpreget Høyre-hjem. Faren var opprinnelig ansatt i Prisdirektoratet, og ifølge Hagen selv stemte faren og moren Arbeiderpartiet inntil faren ble disponent i Nesodden/Bundefjorden Damskipsselskab. Hagen har i mange sammenhenger forklart sin interesse for Anders Langes skatteprotest med at han mistet troen på Høyre som alternativ til sosialdemokratiet under regjeringen Borten, da skattene økte enda mer enn under Arbeiderpartiet og statens makt over individene likeså. Hagen ville redusere statens makt og øke individets, og han følte at Anders Langes synspunkter appellerte til hans grunnholdninger.

	Carl I. Hagen er vår første postmoderne politiker. Han forstod tidlig mediesamfunnet og spilte effektivt på de muligheter de moderne massemedier gav i en tid da partiorganisasjonene fikk stadig mindre betydning som kontaktledd mellom elite og velgere.
– Gudleiv Forr, SNL 2009

Carl I. Hagen tok ikke gjenvalg som partiformann på landsmøtet 5.–7. mars 2006, noe som åpnet veien for Siv Jensen som partiets nye formann. Under landsmøtet på Hell i 2007 ble det klart at Carl I. Hagen skulle jobbe som partiets «eldregeneral» under kommunevalget samme høst.

Carl I. Hagen er gift med Eli Hagen. Han var tidligere bosatt på Nøtterøy, men har flyttet tilbake til Bestum på Oslo Vest. Ellers tilbringer han mye av sin tid på "solkysten" i Spania.

30. april 2008 ble det kjent at Carl I. Hagen trekker seg fra politikken og at han ikke tar gjenvalg til Stortinget.

[rediger] Referanser

^ Hagen, Carl I.: Ærlig talt, 2007

Ærlig talt. Cappelen 2007. ISBN 9788202260774

Forgjenger: Arve Lønnum	Formann for Fremskrittspartiet (1978–2006)	Etterfølger: Siv Jensen
Forgjenger: Inge Lønning	Stortingets visepresident (2005–)	Etterfølger: