Valentin Sibbern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portrett av Valentin Sibbern fra Eidsvoll 1814. Ukjent kunstner.
Fra DigitaltMuseum

Valentin Christian Wilhelm Sibbern (født 9. september 1779Værne kloster ved Moss, død 1. januar 1853) var major og medlem av RiksforsamlingenEidsvoll 17. mai 1814. Der representerte han «Aggershuske Ridende Jæger Corps».

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av major Georg Christian Sibbern (1732–96) og dennes andre hustru Søster Hvuitfeldt, kom inn på Landkadetakademiet i København, og ble utnevnt til sekondløytnant 1. januar 1796. Etter farens død levde han på slektens eiendom Værne kloster, som han selv overtok 1800. Under et besøk i København 1801–02 tok han dansk juridisk eksamen.

Han rykket etterhvert opp i de militære gradene, og ble 1812 major ved akershusiske ridende Jægerkorps. 1814 ble han valgt til representant ved Riksforsamlingen for korpset og for Smaalenenes amt, og ble ved fullmaktsprøvelsen antatt for det første. På Eidsvoll var han en tid mistenkt for å helle til grev Wedels parti, men var først og fremst en tilhenger av Christian Frederik. Sibbern stemte mot Norge som selvstendig rike og ble derfor regnet med til unionspartiet.[1] Han møtte igjen på det overordentlige storting 1814 som representant for den del av Smaalenenes amt som ikke var besatt av svenske tropper.

28. november 1814 ble han utnevnt til amtmann over Smaalenenes amt. 1823 ble han også utnevnt til stiftsamtmann over Akershus stift, og til amtmann over Akershus amt, mens han inntil videre også skulle forestå Smaalenenes amt. Han var altså stiftsamtmann, da «Torgslaget» fant sted i Christiania 17. mai 1829.

Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815–16, 1818, 1821 og 1822, og for Christiania til stortinget 1824. I årene 1818–24 var han president i det samlede storting og i Lagtinget, samt formann i viktige komiteer. Han var dessuten president i riksretten 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som norsk statsminister i Stockholm, men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som statsråd, og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels Revisjonsdepartementet, dels justis-, dels armé-, dels Marine- og dels Finansdepartementet.

Fra 1850 til sin død bodde han på Carlberg i Rygge. Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776–1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785–1865). Han var far til Carl Sibbern og Georg Sibbern som ble norsk statsminister i Stockholm . Hans yngre bror Henrik Frederik Arild Sibbern var også medlem av RiksforsamlingenEidsvoll 17. mai 1814 som deputert for Ingeniørregimentet.

Ordener[rediger | rediger kilde]

Sibbern var innehaver av St. Olavs Orden, Sverdordenen og Nordstjerneordenen.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Valentin Sibbern, Norsk biografisk leksikon.

Kilder[rediger | rediger kilde]