Reidar Carlsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Reidar Carlsen (født 1. juli 1908 i Bodin, død mai 1987) var en norsk forstmann og politiker for Arbeiderpartiet. Han var handelsminister og fiskeriminister i Gerhardsen-regjeringen, og ble senere direktør for Utbyggingsfondet for Nord-Norge og Distriktenes Utbyggingsfond og leder for Ja til EF.

Reidar var sønn av fiskerbonde Johan Edvard Carlsen (d. 1910) og Amalie, og studerte ved Statens Skogskole Steinkjer (1928–29).[1] Han flyttet til Bodø og tok i 1930-årene etterhvert styreverv i Nordland AUF, i Bodø Arbeiderparti, var formann i Søre Salten kretsparti av DNA, innvalgt i Bodin herredsstyre (1937). Samtidig arbeidet Carlsen som herredskogmester for Bodin, Kjerringøy, Sørfold og Leiranger, og tok jobben som sekretær i Nordland fylkes fiskarlag (1939).

Carlsen var stortingsrepresentant 1945-1961, handelsminister 1945-1946 og fiskeriminister 1946-1951 i Einar Gerhardsens andre regjering, der han fikk etablert trålerloven i 1951.

Carlsen var ellers den første direktør i Utbyggingsfondet for Nord-Norge (1952) og var sjef for Distriktenes Utbyggingsfond (1962–78). Han mottok Petter Dass-medaljen og satt i styret for Nordnorsk student- og elevhjem. Med den svenske landshövding Ragnar Lassinantti var han sterkt opptatt av Nord-Norge og Nordkalotten, og var sentral i Stortingsmelding nr. 82, Utbyggingsplan for Nord-Norge (1951). I 1972 var Carlsen leder for organisasjonen Ja til EF. Han var styreformann for Norges Familieråd.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Asbjørn Jaklin, artikkelserie om R. Carlsen i Nordlys (22.10.1999)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]