Natur og Ungdom

Natur og Ungdom (NU)
Natur og Ungdom demonstrerer mot oljeboring i nord under førstemaiarrangementet i Oslo 2010
Stiftet		18. november 1967
Hovedkontor		Torggata 34, Oslo
Int. tilknytning		Young Friends of the Earth Europe
Leder		Silje Lundberg
Lokale ledd		>70
Ansatte		21
Medlemmer		6500
Nettside		http://www.nu.no/

Natur og Ungdom (NU) er en norsk miljøvernorganisasjon for ungdom som arbeider for lavere klimagassutslipp og bevaring av norsk natur. Organisasjonen har omlag 6500 medlemmer fordelt på over 70 lokallag, som jobber med lokale miljøsaker. Viktige politiske saker for organisasjonen er oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, kollektivtrafikk, jernbane, køprising/rushtidsavgift, naturmangfold og vindkraft. NUs arbeidsmetoder omfatter blant annet aksjoner, pressevirksomhet og sivil ulydighet.

NU er ungdomsorganisasjonen til Norges Naturvernforbund og er partipolitisk uavhengig.

Historie

Natur og Ungdom ble stiftet 18. november 1967 etter at Norsk feltbiologisk ungdomsforening og Oslo katedralskoles naturvernforening slo seg sammen. Organisasjonen ble et samlingspunkt for ungdom som var opptatt av feltbiologi, og de som var opptatt av naturvernpolitikk.

Siden oppstarten har organisasjonen blant annet markert seg med motstand mot atomkraftverk, norsk EU-medlemskap og bygging av gasskraftverk uten rensing. Organisasjonen har forsøkt å bli spesielt synlig i kampen mot oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, og jobber aktivt for bygging av ny fornybar energi og miljøvennlig industri.

Sentralstyret

Natur og Ungdoms sentralstyre består av 15 personer valgt av landsmøtet, som har ansvaret for å gjennomføre arbeidsprogram og organisasjonsprogram slik det er vedtatt av landsmøtet. Sentralstyret er organisert i faggrupper som jobber med de ulike miljøpolitiske sakene landsmøtet velger å prioritere. I 2013 er disse sakene olje (med hovedfokus på Lofoten, Vesterålen og Senja), energi, natur, samferdsel og valg. En stor del av sentralstyrets arbeid handler om å legge til rette for lokal aktivitet i lokallag og fylkeslag, som jobber med lokale miljøsaker.

Sentralstyrets leder og to nestledere utgjør arbeidsutvalget

Sekretariatet

Selv om sentralstyret er ansvarlig for å sette til verks de vedtak landsmøtet har fattet, er det også ansatt et sekretariat for å stå for den daglige driften av kontoret og organisasjonen. Sekretariatets oppgaver er for en stor del knyttet til økonomi, drift, større landsdekkende arrangementer og prosjekter og annet organisasjonsarbeid. Mange av sekretariatets stillinger er prosjektfinansiert, og antall stillinger kan derfor variere.

Merkesaker

Oljeutvinning

Natur og Ungdom aksjonerer mot oljeboring i Barentshavet

Ved starten av oljealderen var det utslipp til sjø som fikk mye av organisasjonens oppmerksomhet, men etterhvert har man konsentrert seg om et bredere klimaperspektiv.

Kamp for å hindre åpning av nye havområder har lenge vært sentralt, og siden 2000 har det dreig seg om opprettelsen av såkalte Petroleumsfrie områder (PFO) spesielt i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og i Barentshavet. Etter at regjeringen i 2006 valgte å åpne Barentshavet for oljevirksomhet, har NU konsentrert seg om å jobbe mot det første oljefeltet i havområdet, Goliat, og oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Vindkraft

Med utgangspunkt i at verden trenger mer fornybar energi for å kutte utslippene av klimagasser, stiller Natur og Ungdom seg positivt til vindkraft, men ved visse forbehold, blant annet mener man det er viktig å vurdere behovet for fornybar energi opp mot eventuelle naturinngrep ny energiproduksjon vil føre med seg.

Organisasjonen avgir høringsuttalelser til energimyndighetene, hvor den redegjør for sine vurderinger av konflikter omkring vindparker. Dette resulterer i en tilrådning om å si ja eller nei til et omsøkt prosjekt.

Gasskraft

Bygging av gasskraftverk har vært en omstridt politisk sak i Norge. Natur og Ungdom går inn for bygging av gasskraftverk med CO2-håndtering. Store deler av den internasjonale miljøbevegelsen har vært imot rensing av gasskraft. Det vises ofte til manglende garantier for lagringssikkerheten, og at CO2-håndtering kan bidra til å forlenge levealderen for fossile brensler.

Natur og Ungdom på sin side viser ofte til at store eksisterende fossile kraftverk, gjør rensing av store punktutslipp er viktig på mellomlang sikt. Slik kan utslippene reduseres mens man gradvis utvikler teknologi og infrastruktur for etablering av fornybar energi.

Atomkraft

Selv om atomkraft har blitt trukket fram som en utslippsfri energikilde som kan bidra til å løse klimaproblemet, går NU imot bygging av slike energikilder i Norge. Ifølge organisasjonen er det umulig å garantere for sikker lagring av radioaktivt avfall i flere tusen år. I tillegg kommer risikoen for ulykker.

NU har etablert et eget samarbeid med ungdomsmiljøorganisasjonenene Priroda i Molodezh (PiM) i Murmansk og Aetas i Arkhangelsk i Russland. Organisasjonene har lenge samarbeidet om atomkraft-arbeid, men har siden slutten av 2000-tallet også begynt å samarbeide om andre miljøpolitiske saker.

EU

Natur og Ungdom er mot norsk EU-medlemskap. Bakgrunnen for dette har variert over tid, men de viktigste begrunnelsene har blant annet vært:

• Mulighet til å utforme egen nasjonal miljøpolitikk.
• Muligheten til å ha en selvstendig stemme i internasjonale forhandlinger.
• Motstand mot EUs overordning av de såkalte fire frihetene foran miljø og bærekraft.

Natur og Ungdom deltok aktivt i Nei-kampen i 1994, og har på 2000-tallet hatt en såkalt EU-klausul i arbeidsprogrammet. Denne klausulen gir organisasjonen mulighet til å legge bort alt annet arbeid for å jobbe mot EU-medlemskap dersom det blir aktuelt med en ny folkeavstemning.

Miljøpolitisk plattform

Miljøpolitisk plattform er et dokument som blir vedtatt på Natur og Ungdoms landsmøte. I tillegg til å ta stilling til en rekke konkrete miljøpolitiske saker, gir plattformen uttrykk for NUs grunnsyn og samfunnsvisjoner.

Ideologisk tilknytning

Natur og Ungdom er en religiøst og partipolitisk uavhengig organisasjon, noe som er nedfelt i vedtektenes paragraf 2.2.

Vinteren 2009 bestemte Natur og Ungdoms landsstyre seg for å melde organisasjonen ut av Norges sosiale forum, som arrangerer Globaliseringskonferansen. Bakgrunnen for utmeldelsen lå i et ønske om å ikke knytte seg til en spesifikk side i norsk politikk.

Medlemsblad

Natur og Ungdom utgir miljømagasinet Putsj, som er et nettmagasin, en podcast og et papirmagasin med fire utgaver i året. Putsj skriver om aktivisme, miljøvern og kultur, og hadde ved utgangen av 2011 et opplag på 10 000

Ledere

Natur og Ungdoms leder velges på landsmøtet for en periode på ett år, etter innstilling fra valgkomitéen. Natur og Ungdoms leder er leder for både sentralstyret og landsstyret.

Navn	Periode
Knut Skedsmo	1967
Knut Skedsmo/Willy Klein	1968
Geir Tveit	1969
	1970
Tore Killingland	1971–1973
Preben Ottesen	1974
Espen Wæhle	1975
Karen Johanne Baalsrud	1976
Bjart Holtsmark	1977
Trond Amundsen	1978
Espen Koksvik	1979
Grete Bæverfjord	1980
Marit Smith	1981
Haakon Vennemo	1982
Inger Spangen	1983
Stig Horsberg	1984
Tom Christian Axelsen	1985–1986
Marianne Gjørv	1987–1989
Marit Nyborg	1989–1991
Åsne Berre Persen	1991–1992
Heidi Sørensen	1993–1994
Lars Haltbrekken	1995–1996
Silje Schei Tveitdal	1997–1998
Einar Håndlykken	1999–2000
Elin Lerum Boasson	2001–2002
Ane Hansdatter Kismul	2003–2005
Bård Lahn	2006–2007
Ingeborg Gjærum	2008–2009
Ola Skaalvik Elvevold	2010–2011
Silje Lundberg	2012–d.d.

• 

  Heidi Sørensen
  (1993–1994)

• 

  Einar Håndlykken
  (1999–2000)

• 

  Ingeborg Gjærum
  (2008–2009)

• 

  Ola Skaalvik Elvevold
  (2010–2011)

Litteratur

• Persen, Åsne Berre (1997). Natur og Ungdom - 30 år i veien. Natur og ungdom, Oslo. ISBN 82-91795-00-2.

Eksterne lenker

• Natur og Ungdom
• Putsj