Trond Hegna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trond Hegna i 1952

Trond Hegna (født 2. oktober 1898 i Kristiania, død 20. januar 1992 i Oslo) var en norsk politiker (DnA/NKP) og pressemann. I mellomkrigstiden var han et av de sentrale medlemmene i den revolusjonære organisasjonen Mot Dag, og etter andre verdenskrig var han i flere perioder stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Innhold

Mot Dag, og journalistvirksomhet [rediger]

I 1918 begynte Hegna studier ved Universitetet i Oslo og meldte seg inn i Den Socialdemokratiske Studenterforening, Arbeiderpartiets studentorganisasjon. Det var her tidsskriftet og organisasjonen Mot Dag ble opprettet i 1921, og Hegna var med her fra begynnelsen av.

Han redigerte organisasjonens tidsskrift, som han gjennom hele dets eksistens var en sentral bidragsyter til, mellom 1926 og 1928, og var formann for Det Norske Studentersamfund i 1924 og 1936. I årene 192425 var han redaktør for Rjukan Arbeiderblad. Da Mot Dag gikk inn i NKP i 1927 var Hegna også en periode redaktør for Norges Kommunistblad. Han forlot partiet i 1929 sammen med de fleste medlemmene av Mot Dag. Mellom 1932 og 1936 var han også medredaktør av Arbeidernes Leksikon.

Da Mot Dag ble oppløst i 1936 gikk Hegna sammen med de fleste andre medlemmene inn i Arbeiderpartiet igjen. Mellom 1939 og 1940 var han redaktør av Vestfold Arbeiderblad og i 1940 overtok han redaktøransvaret for 1ste Mai i Stavanger.

Andre verdenskrig, «Ingen nordmann til salgs!» [rediger]

Da 1ste Mai ble stengt etter at avisen hadde trykket overskriften «Ingen nordmann til salgs!» i september 1940, ble Hegna arrestert og satt på Grini frem til 1943, der han tilhørte kretsen rundt Einar Gerhardsen, som han hadde kjent i en årrekke.

Etterkrigstiden [rediger]

Etter krigen opptok han igjen redaktøransvaret i 1ste Mai, en stilling han hadde til 1958. Han var stortingsrepresentant mellom 1950 og 1965, og var i flere perioder formann for finanskomiteen. Han var også medlem av Arbeiderpartiets landsstyre mellom 1949 og 1953 og nestformann i Stortingsgruppa fra 1958.

Hegna var en av mange Mot Dag-medlemmer som ble sentrale innenfor Arbeiderpartiet i etterkrigsårene, men i motsetning til flere av disse markerte Hegna seg på venstrefløyen i partiet. Han var blant annet motstander av norsk medlemskap i EEC i 1972, men tilhørte dem som forble i partiet på tross av dette.

Forfattervirksomhet [rediger]

Hegna skrev også en rekke bøker, alt fra bøker om Sovjetunionen til bygdebøker, og fungerte også som oversetter av skjønnlitteratur. I 1983 kom selvbiografien «Min versjon».

Eksterne lenker [rediger]