Per Hysing-Dahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Krigskorset med sverd

Per Hysing-Dahl (født 31. juli 1920 i Bergen, Hordaland, død 7. april 1989) var en norsk politiker (H). Han ble innvalgt på Stortinget fra Hordaland i 1969.

Krigsinnsats[rediger | rediger kilde]

Westland Lysander

Hysing-Dahl forlot Norge ombord på MK «Soløy» 2. august 1941 og ankom Baltasund på Shetland 4. august .[1] I Storbritannia ble han med i flyvåpenet. Etter flyskole ved Little Norway i Canada, ble Hysing-Dahl sendt til en av RAFs treningsskvadroner i Bomber Command, 10 OTU (Operational Training Unit), før han ble beordret til 161 Squadron RAF, stasjonert på Tempsford. Skvadronen var delt i to; A-flight opererte med Westland Lysander og Lockheed Hudson, og landsatte og plukket opp agenter for SOE i tyskokkupert Europa. B-flight fløy bombefly av typen Handley Page Halifax som var bygget om til slippoperasjoner, og drev med slipp av agenter og forsyninger til motstandsgrupper. Hysing-Dahls første tjenesteperiode på 30 tokt var med Halifax-flyene i B-flight, og endte i januar 1944. Normalt ble man sendt på hvile etter en endt periode, men Hysing-Dahl begynte straks på en ny runde, denne gang i A-flighten med Lysander-flyene.

I juli 1944 skulle Hysing-Dahl fly tre franske agenter til en landingsplass i Loire. Standard prosedyre var at noen ved landingsplassen, som gjerne var et lite jorde, like før landing skulle avfyre bluss så piloten fikk en anelse om hvor han skulle gå ned. Men det skjedde ikke, så Hysing-Dahl snudde tilbake mot England. På hjemveien ble flyet truffet av granatild. Granatsplinter kuttet oljeledningen, så motoren skar seg over Den engelske kanal. Ettersom agentene ikke hadde fallskjermer, måtte Hysing-Dahl prøve å sette flyet ned på sjøen. Han klarte å unngå at flyet tippet rundt, slik at han og de tre passasjerene klarte å komme seg ut. En luftflaske som skulle blåst opp redningsflåten Hysing-Dahl hadde i fallskjermpakken, virket ikke. Innen Hysing-Dahl hadde fått blåst opp flåten, gikk den ene av franskmennene under. Han fikk de to gjenværende ombord i flåten, som egentlig var konstruert for én person. Først på formiddagen dagen etter ble de oppdaget og reddet av en patruljebåt fra U.S. Navy.

Etter en hvileperiode, der han fløy Mosquito- og Beaufighter-fly fra fabrikkene i England til RAF-enheter i Egypt for Ferry Command, var Hysing-Dahl i mars 1945 tilbake ved 161 Squadron og B-flight. Der var Halifax-flyene byttet ut med Short Stirling. Krigen var nesten slutt, og skvadronen konsentrerte seg om slipp til motstandsbevegelsen i Danmark og Norge. Etter kapitulasjonen ble Hysing-Dahl beordret til Trondheim, der han skulle bistå oberst Odd Bull. Hysing-Dahl dimitterte som kaptein sommeren 1946.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Etter mange år i forretningslivet, ble Hysing-Dahl valgt inn på Stortinget fra Hordaland i 1969. Han representerte Høyre. Han var andre viseformann i Høyre i perioden 19721974. Fra 1973 til 1981 var han formann i Forsvarskomitéen. I 1981 ble han stortingspresident, et verv han hadde til 1985. Da ble han styreleder i Distriktenes Utbyggingsfond.

Stortingets presidentskap[rediger | rediger kilde]

Stortingskomiteer[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sitt virke under krigen ble han hedret med Krigskorset med sverd, St. Olavsmedaljen med ekegren, Krigsmedaljen, Deltagermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje, britiske Distinguished Flying Cross and bar og de franske dekorasjonene Æreslegionen og Croix de Guerre. Han var også kommandør av St. Olavs Orden (1989).

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ragnar Ulstein (1979). Englandsfarten. 2 : Søkelys mot Bergen. Oslo: Samlaget. s. 353. 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]