Gro Harlem Brundtland

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gro Harlem Brundtland
Gro Harlem Brundtland (cropped).jpg
Født 20. april 1939 (75 år)
Bærum, Norge
Ektefelle Arne Olav Brundtland
Yrke Lege
Parti Arbeiderpartiet
WHOs generaldirektør
13. mai 1998–21. juli 2003
Forgjenger Hiroshi Nakajima
Etterfølger Lee Jong-wook
Norges statsminister
3. november 1990–24. oktober 1996
Forgjenger Jan P. Syse
Etterfølger Thorbjørn Jagland
Norges statsminister
9. mai 1986–16. oktober 1989
Forgjenger Kåre Willoch
Etterfølger Jan P. Syse
Norges statsminister
4. februar 1981–14. oktober 1981
Forgjenger Odvar Nordli
Etterfølger Kåre Willoch
Stortingsrepresentant
1. oktober 1977–30. september 1997
Valgkrets Oslo
Norges miljøvernminister
6. september 1974–8. oktober 1979
Regjering Bratteli II, Nordli
Forgjenger Tor Halvorsen
Etterfølger Rolf Hansen
Signatur
{{{navn}}} sin signatur

Gro Harlem Brundtland (eg. Gro Brundtland, født Gro Harlem 20. april 1939 i Bærum) er en norsk politiker (Ap). Hun var statsminister i tre perioder, først i 1981, så fra 1986 til 1989 og igjen fra 1990 til 1996. Hun var Norges første kvinnelige statsminister og den første kvinnelige lederen i Arbeiderpartiet fra 1981 til 1992.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Brundtland ble født i Bærum som datter av Gudmund Harlem. Hun tok medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1963 og Master of Public Health ved Harvard-universitetet i USA i 1965. Hun arbeidet i Helsedirektoratet fra 1966, og var assisterende overlege i Oslo Helseråd i perioden 1968–1974.

Hun var miljøvernminister 1974–1979, og Norges første kvinnelige statsminister i februar–oktober 1981. Hun fratrådte ministerposten da Arbeiderpartiet tapte valget i 1981, men fikk ikke skylden for nederlaget. Brundtland overtok partiledervervet i Arbeiderpartiet i april 1981, og var relativt suveren ener mens partiet var i opposisjon. Hun var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 19811986 og 19891990. Hun var leder av FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål («Brundtlandkommisjonen») 1984–1987. Brundtland var dessuten formann i utenrikskomiteen i Stortinget 1980–1981 og 1989–1990. Hun ble statsminister igjen i mai 1986, og satt til oktober 1989. I denne perioden var Norge i dype økonomiske problemer. Det skyldtes blant annet en lav oljepris som ga lave investeringer i oljesektoren, og en høy rente. Problemene ballet på seg utover i Brundtlands regjeringstid. Etter stortingsvalget i 1989 overtok Jan P. Syse som leder for en borgerlig samlingsregjering. Denne varte til EF-saken ble for dominerende, og Brundtland måtte overta som statsminister igjen i november 1990. I denne perioden som statsminister ble Brundtlands posisjon i norsk politikk enestående. Likevel fikk hun ikke gjennomført sitt viktigste prosjekt: norsk medlemskap i EU. Hun ble sittende som statsminister etter avstemningen i november 1994. Hun gikk av som statsminister 25. oktober 1996, da hun ble etterfulgt av Thorbjørn Jagland. Hun trakk seg som leder av Arbeiderpartiet i 1992.

I 1998 ble hun valgt til generaldirektør for Verdens helseorganisasjon. Brundtland mottok tittelen som Policy Leader of the Year for koordineringen mot SARS-utbruddet i 2003. Hun fratrådte senere stillingen sommeren 2003, og ble etterfulgt av Lee Jong-wook.

Siden da har Brundtland blant annet sittet i styret i UN Foundation og vært Health Policy Fellow ved Harvard University. Hun har også vært medlem av High Level Panel on Threats, Challenges and Change, utnevnt av FNs generalsekretær. I 2007 ble hun, som en av tre, utnevnt til FNs spesialutsending for klimaspørsmål. De to andre er er Chiles tidligere president Ricardo Lagos Escobar og Sør-Koreas tidligere utenriksminister Han Seung-soo. Brundtland er også medlem av Den Internasjonale Kommisjonen for ikke-spredning og kjernefysisk nedrustning. Fra 2007 har hun vært medlem av organisasjonen The Elders, fra 2013 er hun nestleder i organisasjonen som ledes av Kofi Annan.

Hun bor nå i Frankrike med sin mann, Arne Olav Brundtland. I januar 2006 ble hennes navn på nytt trukket frem som en mulig kandidat som generalsekretær i FN.

Brundtland ble operert for livmorkreft i 2002 ved Ullevål universitetssykehus.[1] I 2008 ble det kjent at hun i løpet av 2007 var blitt operert to ganger på Ullevål på det offentliges bekostning, i det Brundtland var utflyttet fra landet (Frankrike), og ikke lenger var berettiget til ytelser fra Folketrygden. Etter offentlig oppmerksomhet omkring saken, valgte Brundtland å melde flytting tilbake til Norge, og at hun selv skulle betale for behandlingen hun hadde gjennomgått.[2]

Sitater[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jan Ove Ekeberg og Per Arne Bjerke (1996) Statsminister. Makten og mennesket – Biografi om Gro Harlem Brundtland. – Tiden forlag.
  • Gro Harlem Brundtland: Mitt liv : 1939-1986. Gyldendal (1997) ISBN 82-05-24869-9
  • Gro Harlem Brundtland: Dramatiske år : 1986-1996. Gyldendal (1998) ISBN 82-05-25405-2

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VG.no:Betalte operasjon i 2002
  2. ^ VG.no:Gro flytter hjem
  3. ^ NTB (20. september 1990). Gro fikk Indira Gandhi-Prisen. «Venkataraman sa under tilstelningen at prisen er en betimelig honnør til Gro Harlem Brundtland, for hennes ledelse av FNs kommisjon for miljø og utvikling. […] Brundtland fikk prisen for 1988, etter å ha lagt fram rapporten fra kommisjonen året før.»
  4. ^ Gro Harlem Brundtland y Malala Yousafzai reciben el 25 Premio Internacional Catalunya, europapress.es, 26. juli 2013.
  5. ^ Gro Harlem Brundtland i Malala Yousafzai, guanyadores del Premi Internacional Catalunya 2013, Catalonias regjering.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Gro Harlem Brundtland – sitater
Commons-logo.svg Commons: Kategori:Gro Harlem Brundtland – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Hiroshi Nakajima 
Generaldirektør i Verdens helseorganisasjon
Etterfølger:
 Lee Jong-wook