Gro Harlem Brundtland
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Gro Harlem Brundtland Gro Harlem Brundtland |
|||
|---|---|---|---|
 Foto: Harry Wad |
|||
| Født | 20. april 1939 (70 år) Bærum |
||
| Ektefelle | Arne Olav Brundtland | ||
| Yrke | Lege | ||
| Parti | Det norske Arbeiderparti | ||
| WHOs generaldirektør | |||
| Periode(r) | 1998–2003 | ||
| Forgjenger | Hiroshi Nakajima | ||
| Etterfølger | Lee Jong-wook | ||
| Norges statsminister | |||
| Regjering | Brundtland III | ||
| Periode(r) | 1990–1996 | ||
| Forgjenger | Jan P. Syse | ||
| Etterfølger | Thorbjørn Jagland | ||
| Norges statsminister | |||
| Regjering | Brundtland II | ||
| Periode(r) | 1986–1989 | ||
| Forgjenger | Kåre Willoch | ||
| Etterfølger | Jan P. Syse | ||
| Norges statsminister | |||
| Regjering | Brundtland I | ||
| Periode(r) | 1981 | ||
| Forgjenger | Odvar Nordli | ||
| Etterfølger | Kåre Willoch | ||
| Norges miljøvernminister | |||
| Regjering | Bratteli II Nordli I |
||
| Periode(r) | 1974–1979 | ||
| Forgjenger | Tor Halvorsen | ||
| Etterfølger | Rolf Arthur Hansen | ||
Gro Harlem Brundtland (eg. Gro Brundtland, født Gro Harlem 20. april 1939 i Bærum) er en norsk politiker og tidligere leder for Det norske Arbeiderparti. Hun var statsminister i tre perioder, først i 1981, så fra 1986 til 1989 og igjen fra 1990 til 1996.
Brundtland ble født i Bærum som datter av Gudmund Harlem. Hun tok medisinsk embedseksamen ved Universitetet i Oslo i 1963 og Master of Public Health ved Harvard-universitetet i USA i 1965. Hun var assisterende overlege i Oslo Helseråd i perioden 1968–1974.
Hun var miljøvernminister 1974–1979, og Norges første kvinnelige statsminister i februar–oktober 1981. Hun fratrådte ministerposten da Arbeiderpartiet tapte valget i 1981, men fikk ikke skylden for nederlaget. Brundtland overtok partiledervervet i Arbeiderpartiet i april 1981, og var relativt suveren ener mens partiet var i opposisjon. Hun var parlamentarisk leder for Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1981–1986 og 1989–1990. Hun var leder av FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål («Brundtlandkommisjonen») 1984—87. Brundtland var dessuten formann i utenrikskomiteen i Stortinget 1980–1981 og 1989–1990. Hun ble statsminister igjen i mai 1986, og satt til oktober 1989. I denne perioden var Norge i dype økonomiske problemer. Det skyldtes blant annet liberaliseringen av kredittmarkedet i første del av 1980-tallet, en lav oljepris som ga lave investeringer i oljesektoren, og en høy rente. Problemene ballet på seg utover i Gros regjeringstid. Etter stortingsvalget i 1989 overtok Jan P. Syse som leder for en borgerlig samlingsregjering. Denne varte til EF-saken ble for dominerende, og Brundtland måtte overta som statsminister igjen i november 1990. I Denne perioden som statsminister ble Brundtlands posisjon i norsk politikk enestående. Likevel fikk hun ikke gjennomført sitt viktigste prosjekt: norsk medlemskap i EU. Hun ble likevel sittende som statsminister etter avstemningen i november 1994. Hun gikk av som statsminister 25. oktober 1996, da hun ble etterfulgt av Thorbjørn Jagland. Hun trakk seg som leder av Arbeiderpartiet i 1992.
I 1998 ble hun valgt til generaldirektør for Verdens helseorganisasjon. Brundtland mottok tittelen som Policy Leader of the Year for koordineringen mot SARS-utbruddet i 2003. Hun fratrådte senere stillingen sommeren 2003, og ble etterfulgt av Jong-Wook Lee. Hun bor nå i Frankrike med sin mann, Arne Olav Brundtland. I januar 2006 ble hennes navn på nytt trukket frem som en mulig kandidat som generalsekretær i FN. I 2007 ble hun, som en av tre, utnevnt til FNs spesialutsending for klimaspørsmål. De to andre er er Chiles tidligere president Ricardo Lagos Escobar og Sør-Koreas tidligere utenriksminister Han Seung-soo.
Brundtland ble operert for livmorkreft i 2002 ved Ullevål universitetssykehus[1]. I 2008 ble det kjent at hun i løpet av 2007 var blitt operert to ganger på Ullevål på det offentliges bekostning, i det Brundtland var utflyttet fra landet (Frankrike), og ikke lenger var berettiget til ytelser fra Folketrygden. Etter offentlig oppmerksomhet omkring saken, valgte Brundtland å melde flytting tilbake til Norge, og at hun selv skulle betale for behandlingen hun hadde gjennomgått[2].
Innhold |
[rediger] Utmerkelser
- 1988 Årets budeie
- 1988 Årets skandinav
- 1989 Third world prize
- 1989 Indira Ghandis pris for fred, nedrustning og utvikling
- 1988 Det europeiske miljøvernbyrås miljøvernpris
- 1989 Peace Link Woman of Peace
- 1990 Beyond War Award
- 1991 United Nations Association of Spain Peace Prize
- 1992 The Delphi Prize
- 1994 Der internationale Karls Preis zu Aachen
- 1994 Josef Brecht-prisen (Luxemburg) for spredning av Europatanken om fred og samarbeid
- 1995 Fredsprisen "Women for peace", Roma
- 1995 Pris fra Kennedy Selskabet i Danmark, "Profiles of courage"
- 1997 Årets Peer Gynt
- 2002 Gøteborgs internasjonale miljøpris
- 2003 Luther L. Terry Award
- 2003 Landsforeningen for Hjerte- og Lungesykes ærespris
- 2004 Fredrikkeprisen, Norske Kvinners Sanitetsforenings ærespris
- 2006 Tahiti-prisen (Innsats for å øke kunnskapen om globale forhold og utviklingstrekk av betydning for Norge og nordmenn)
- 2006 Albert-prisen (for sitt arbeid for bærekraftig utvikling. Delt ut av Royal Society for the Encouragement of Arts, Manufactures and Commerce (RSA), London)
[rediger] Se også
- Gro Harlem Brundtlands første regjering (4. februar–14. oktober 1981)
- Gro Harlem Brundtlands andre regjering (9. mai 1986–16. oktober 1989)
- Gro Harlem Brundtlands tredje regjering (3. november 1990–24. oktober 1996)
- – Det er typisk norsk å være god
- Grodagen
[rediger] Referanser
[rediger] Eksterne lenker
- Dr Gro Harlem Brundtland, Director-General of WHO
- Stortinget.no – Biografi
- Arbeiderpartiet - biografi
| Forgjenger: Hiroshi Nakajima |
Generaldirektør i Verdens helseorganisasjon |
Etterfølger: Lee Jong-wook |
| Forgjenger: Reiulf Steen |
Leder for Arbeiderpartiet |
Etterfølger: Thorbjørn Jagland |
| Forgjenger: Tor Halvorsen |
Norges miljøvernminister |
Etterfølger: Rolf Arthur Hansen |
