Ulrik Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Johan Ulrik Olsen (født 2. august 1885Hitra, død 4. oktober 1963), mest kjent som Ulrik Olsen, var en norsk politiker som representerte Arbeiderpartiet. Han var blant annet kjent som stortingsrepresentant gjennom 27 år, og som statsråd i tre regjeringer. Han var utdannet snekker.

Olsen startet sin politiske karriere som kommunepolitiker i Kristiansund. Han ble innvalgt første gang i 1913 og hadde bystyre- og formannskapsverv frem til 1951. Han var ordfører i byen mellom 19341940 og 19451947. I 1934 ble han første gang innvalgt på Stortinget. Han ble først innvalgt som representant for kjøpstedene i Møre og Romsdal, fra 1954 ble han innvalgt fra Møre og Romsdal fylke. Han gikk ut av Stortinget etter valget i 1961. Som stortingspolitiker var han blant annet formann i Kommunalkomiteen fra 19451948.

Olsen var saksordfører da Stortinget behandlet opprettelsen av Kommunal- og arbeidsdepartementet, men var ikke opprinnelig en av kandidatene da Einar Gerhardsen skulle finne den første i stillingen. Det var først da Ulrik Olsen selv ga uttrykk for at han kunne tenke seg jobben, at Gerhardsen og personene statsministeren rådførte seg med, fant ut at Olsen burde få tilbudet.[1] Han satt som statsråd i det samme departementet fra 19481958, og var således en del av Gerhardsens andre og tredje regjering, samt Oscar Torps regjering.

Ulrik Olsen var innvalgt i formannskapet i Kristiansund fra 1917. Han var ble valgt som ordfører i Kristiansund i 1935, og ble sittende helt til Joseph Terboven i ens ærend kom til Kristiansund for å avhøre/avsette han som ordfører. Ulrik Olsen returnerte til Kristiansund etter fangenskap i Vollan/Falstad fangeleir i 1945. Han tok opp ordførerembetet 10. mai 1945, to dager etter freden. Ulrik Olsen ble avløst som ordfører i 1946. Han ble med i rikspolitikken i ytterligere noen år (1961)

Norges første kommunalminister[rediger | rediger kilde]

Ulrik Olsen ble Norges første kommunalminister. Han tiltrådte denne stillingen 20. desember 1948.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gerhardsen, Einar: Samarbeid og strid, side 287