Viken (fylke)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Viken fylke)
Hopp til navigering Hopp til søk
For det historiske området, se Viken (historisk område).
Viken
VåpenKart
Basisdata
Fylkeskommunens hovedseteOslo[1]
Statsforvalterens hovedseteMoss
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

24 592,6 km²[2]
22 767,93 km²[3]
1 824,66 km²[3]
Befolkning1 241 165[a]
NettsideNettside
Politikk
FylkesordførerRoger Ryberg (Ap) (2020)
FylkesrådslederSiv Henriette Jacobsen (kst.) (Ap) (2021)
RegjeringspartierAp og Sp
StatsforvalterValgerd Svarstad Haugland

Viken
60°N 10°Ø

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2020)
b^ Vertikale streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 

Viken er et fylke i Norge som hovedsakelig består av de tidligere fylkene og nåværende valgkretsene Akershus (i grensene fra 1948), Buskerud og Østfold, som ble slått sammen 1. januar 2020. Alle fylkene motsatte seg tvangssammenslåingen, og fylkesrådet vedtok allerede høsten 2019 at de ville arbeide for å nedlegge Viken. I 2021 startet fylkesrådet prosessen for å oppløse Viken.[4][5][6] I regjeringsplattformen som ble lagt frem i oktober 2021 er det bestemt at regjeringen skal iverksette en prosess for å gjenopprette Akershus, Buskerud og Østfold basert på en søknad fra fylkestinget og at det tas sikte på et stortingsvedtak om oppløsning av Viken innen 1. juli 2022.[7][8]

Fylket består av de tidligere fylkene Akershus, Buskerud og Østfold, samt noen andre områder som følge av grensejusteringer mellom fylkene. Fylket grenser til Innlandet i nord, Vestfold og Telemark i sør, Vestland i vest og Sverige i øst, samt at det har en indre grense til Oslo. Fylket har hovedsete i Oslo, som selv ligger utenfor fylket.

Viken fylke utgjør ikke noe tradisjonelt geografisk område eller landskap i Norge, men hele fylket ligger innenfor det langt større historiske Akershus len og Akershus stiftamt, som i stor grad tilsvarte Østlandet. Viken fylke omfatter ikke Oslo, som helt siden middelalderen har vært administrasjonssenter i Akershus og som ligger sentralt i fylket. 1,2 millioner mennesker, eller rundt 23 % av Norges befolkning, bor i området. Fylkeskommunen har hovedsete i Oslo i Akershus fylkeskommunes tidligere lokaler. Viken fylke tar navnet etter det historiske området Viken, som siden senmiddelalderen betegner deler av Bohuslän i vest-Sverige.

Akershus, Buskerud og Østfold fylkesting vedtok at de var mot Viken og etableringen hadde liten støtte (ca. 20 %) i befolkningen i fylkene;[9] Vikens fylkesråd, bestående av Ap, Sp, MDG og SV, betegner Viken som «en lite hensiktsmessig konstruksjon» og bestemte i 2019 å arbeide for å nedlegge Viken og gjenopprette de gamle fylkene, dersom det foreligger et nytt stortingsflertall etter valget i 2021.[10] I regjeringsplattformen forhandlet frem høsten 2021 står det at det eventuelt er opp til fylkeskommunen å søke om en oppløsning. Viken fylkeskommune og Viken staret deretter en utredningsprosess for å kartlegge konsekvensene og mulighetene knyttet til å løse opp fylkene igjen.[11]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Fysisk geografi[rediger | rediger kilde]

Fra Ytre Hvaler nasjonalpark sørvest i fylket. Mange av kommunene i sørøst har kystlinje og er tildels preget av kystlandskap.
Hallingskarvet danner deler av grensen mot Vestland nordvest i fylket

Viken strekker seg fra grensen mot Sverige og Oslofjorden i sørvest. I nord og øst grenser det mot Innlandet, i sørvest til Vestfold og Telemark, i vest Vestland, mens det helt omslutter Oslo. Fylkene Viken, Oslo, Vestfold og Telemark og Innlandet utgjør tilsammen landsdelen Østlandet.

Østfold- og Follo-området er preget av en kombinasjon av kyst- og jordbrukslandskap, og er stort sett relativt flatt. Oppover mot Hallingdal går dette over til fjell- og dallandskap. Her kan man blant annet finne fjellområdene Hallingskarvet og Filefjell. Det høyeste fjellet i Viken er Folarskardnuten (1933 moh). Vest i fylket hever landskapet seg gradvis mot Hemsedalsfjella og Hardangervidda i nordvest til Hurumlandet. Her finner man store og parallelle dalfører med tilhørende elver, fra sørvest Numedal med Numedalslågen, Sigdal med Simoa, Hallingdal med Hallingdalselva og Snarumselva, og Ådal med Begnaelva og Ådalselva som møter Randselva ved Hønefoss og danner Storelva, som renner ut i Tyrifjorden. Tyrifjorden løper ut i Drammenselva, som igjen løper ut i Drammensfjorden.

Nordøst i fylket renner Glomma og sideelven Vorma inn fra Innlandet, før Vorma renner ut i Glomma i Nes kommune. Glomma fortsetter deretter sin ferd nedover gjennom en rekke kommuner før den til slutt når sitt utløp i Fredrikstad. Vorma kommer fra Mjøsa, som også tildels ligger i Viken. Glomma utvider seg til innsjøen Øyeren ved Fetsund, hvor også Nitelva og Leira har sine utløp. Øyerens utløp er igjen til Glomma, som fortsetter nedover mot Østfold-områdene. Nederst i elveløpet omslutter Glomma Tunøya (82 km2) og Rolvsøy (60 km2), som danner Vikens største øyer, begge relativt tett befolket. Sarpsborg sentrum samt større deler av de omliggende områdene ligger på Tunøya, mens en betydelig del av Fredrikstads befolkning og næringsområder ligger på Rolvsøy. Av saltvannsøyer er Kirkøy i Hvaler størst, med et areal på 30 km2. Raet strekker seg inn fra Sverige og igjennom Indre Østfold, før det krysser Oslofjorden ved Moss. Raet demmer opp innsjøene Vansjø, Vestvannet, Tunevannet, Isesjøen og Femsjøen. I nærheten finnes næringsrike jordbrukslandskap og mot nord og øst i Indre Østfold er det jordbruksbygder med store skog- og myrstrekninger, som også strekker seg nordover til Follo og Romerike.

Fylket har tilsammen et areal på 24 592,6 km2, noe som utgjør omtrent 7,6 % av Fastlands-Norge. Fem fylker er mindre enn og fem fylker større enn Viken. Det meste av fylket – 57 % – er dekket av skog. Videre er 16 % åpen fastmark, 9 % jordbruksareal, 8 % ferskvann, 4 % våtmark, 4 % bebygde områder og 2 % bart fjell.[12]

Distrikter[rediger | rediger kilde]

Østfoldsregionen kan deles inn i distriktene Indre og Ytre Østfold, der Indre Østfold preges av jordbrukslandskap og skoger, mens Ytre Østfold en kombinasjon av jordbruk, tettere bebyggelse og kystlandskap. I Ytre Østfold danner igjen Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler Nedre Glomma-regionen. Nordvest for disse ligger Follo, som grenser til indre Oslofjord i vest og Oslo i nord. Som Ytre Østfold er det preget av en kombinasjon av jordbrukslandskap, kystlandskap og tettere bebyggelse, særlig i områdene som grenser mot Oslo. Byene Ski og Drøbak ligger her. Nordøst for Follo, adskilt av Østmarka, men også tilknyttet Oslo ligger Romerike, med sentrum i Lillestrøm. Kommunene rett nord for Oslo regnes som en del av Hadeland. Nordvest for Oslo finner man så Ringerike. Videre fra nordvest til sørvest finner man, med klokka, Hallingdal, Midt-Buskerud, Numedal og Drammensregionen, som også strekker seg inn over Vestfold og Telemark.

Klima[rediger | rediger kilde]

Fylket er preget av kystklima i sørøst, og innlandsklima i nordvest.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Byen Fredrikstad er av fylkets største byer. Nest etter Osloområdet er det flest som bor i Fredrikstad/Sarpsborg-regionen.
Drammenselvas utløp i Drammensfjorden, der byen Drammen er bygd. Også i Drammensregionen er det mange som har bosatt seg.

Viken har 1 252 384 innbyggere, det vil si 23 prosent av landets befolkning (Per 1. januar 2021), og et areal på 24 595 kvadratkilometer. Viken hadde i 2020 en befolkningsvekst på 11 219 personer.[13]

Viken har 51 kommuner. 16 av kommunene i Viken har under 5000 innbyggere, og to kommuner har over 100 000 innbyggere. I folketall er Flå kommune den minste med litt over 1 000 innbyggere, og Bærum den største med snart 130 000 innbyggere. Flest er bosatt i det som regnes som tettstedet Oslo, men mange bor også i Fredrikstad/Sarpsborg og Drammensregionen. Sandvika og Lillestrøm utgjør begge større byer, men med kontinuerlig bosettelse mot Oslo er det vanskelig å avgjøre hvor grensene går. Også Fredrikstad og Sarpsborg er en del av et større tettsted og det er vanskelig å sette nøyaktige grenser for hvem som bor i byen, i forhold til å tettstedet eller i kommunen. Ellers har også Askim, Drøbak, Halden, Hokksund, Hønefoss, Jessheim, Kongsberg, Moss, Mysen, Ski og Svelvik bystatus.

Rettsvesen[rediger | rediger kilde]

De fleste av Vikens kommuner ligger under Borgarting lagmannsrett, videre inndelt i Buskerud tingrett, Ringerike tingrett, Asker og Bærum tingrett, Follo og Nordre Østfold tingrett samt Søndre Østfold tingrett. Oslo tingrett ligger også under Borgarting. Kommuner i Romerike og Glåmdal tilhører derimot Romerike og Glåmdal tingrett under Eidsivating lagmannsrett.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Jernbane[rediger | rediger kilde]

Store deler av Viken er knyttet sammen med jernbane, med Oslo som knutepunkt. Det går hovedlinjer i sørøstlig rettning, mot Ski, nordøstlig retning, mot Gardermoen og videre mot Hamar, og i vestlig retning mot Drammen, med videre grener mot Bergen og Sørlandet.

Østfoldbanen utgjør hovedlinjen i sørøstlig retning. Den går ut fra Oslo og deler seg i to linjer ved Ski stasjon i Akershus. Den ene grenen er Østre linje, som i Østfold går fra Ski via Tomter, Askim, Mysen og Rakkestad til Sarpsborg. Vestre linje er hovedbanen for tog mellom Oslo og Göteborg. I Østfold går den mellom Kambo og Kornsjø. Togene på Vestre linje har stopp ved Moss, Rygge, Råde, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. Pr 2021 er Follobanen også under oppføring, der deler av togtrafikken vil sendes i tunell mellom Ski og Oslo for å avlaste den nåværende toglinjen. Hovedbanen og Eidsvollbanen utgjør hovedlinjene i nordøstlig retning. Alle går via Lillestrøm stasjon til Eidsvoll stasjon. Fra Lillestrøm fortsetter Kongsvingerbanen. Noe lengre vest går Gjøvikbanen, også fra Oslo. I vestlig retning går Askerbanen og Drammensbanen, som fortsetter videre vest på Bergensbanen og sørover på Vestfoldbanen.

Luftfart[rediger | rediger kilde]

Oslo lufthavn i Ullensaker kommune er Norges hovedflyplass. Tidligere har Moss lufthavn i Rygge og Oslo lufthavnFornebu blitt benyttet.

Hovedveier[rediger | rediger kilde]

Trafikken på E6 går over Sandesundbrua i Sarpsborg. Det er firefelts motorvei hele veien fra Svinesund til Oslo og helt til Minnesund og videre nordover.

Utdypende artikkel: Veier i Viken

Europaveiene E6, E18 og E16 utgjør begge store og viktige hovedveien i fylket. E6 går i nordlig/sørlig retning fra Sverige ved Svinesund, via Sarpsborg og Moss til Oslo. Fra Oslo fortsetter den videre nordover mot Jessheim og Minnesund, videre mot Innlandet. E18 går i en bue fra Ørje mot Oslo, via Askim og tett opp mot Ski til Oslo, hvor den endrer retning mot Drammen og fortsetter sørover mot Vestfold. E16 går i østlig/vestlig retning, fra Gävle til Bergen. Innenfor fylket går den fra Ullensaker i øst, fortsetter nord for Oslo med en arm til Sandvika til Hønefoss før den når grensen til Vestland ved Filefjell i nordvest.

Riksvei 4 går fra Gjøvik til Oslo, med størsteparten av veien i Viken. Riksvei 7 går mellom Ullensvang og Hønefoss i Ringerike. Riksvei 19 går mellom Undrumsdal i Vestfold og Moss, knyttet sammen ved fergesambandet Moss–Horten. Riksvei 22 ligger i sin helhet i Viken, og går mellom Hvam i Lillestrøm og Øra i Fredrikstad. Riksvei 52 kommer inn fra Vestland, og går mellom Lærdal og Gol. Riksvei 110 ligger også i sin helhet i Viken, og går mellom Karlshus i Råde og Rakkestadsvingen i Fredrikstad. Riksvei 150 går mellom Lysaker i Bærum og inn i Oslo. Fra Oslo går også riksvei 159, ut til Lillestrøm, og Riksvei 163 til Lørenskog. Riksvei 204, Riksvei 226 og Riksvei 350 ligger igjen i sin helhet i Viken, og går henholdsvis mellom Svinesundparken og Halden, Skedsmovollen og Kjeller og mellom Hønefoss og Hokksund.

Helsevesen[rediger | rediger kilde]

Akershus universitetssykehus, «A-hus», i Lørenskog

Sykehus i fylket inkluderer Sykehuset Østfold, Akershus universitetssykehus, Drammen sykehus og Sunnaas sykehus. Disse faller alle under Helse Sør-Øst.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Videregående skoler i Viken

Det er 58 offentlige videregående skoler i fylket, og 20 friskoler.[14]

Historie[rediger | rediger kilde]

Navn og historisk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Viken (historisk område)

Viken i vikingtiden (i blått) bestod av fylkene Vestfold, Vingulmark og Ranrike; Viken ble i middelalderen innsnevret til å bare omfatte Båhuslen (rødt)

Fylket tar navnet sitt fra den historiske regionen Viken. I vikingtiden omfattet Viken begge sidene av Oslofjorden og store deler av det moderne Oslo og Akershus, men sent i middelalderen ble Viken innsnevret til nordre Båhuslen, og i Sverige har navnet beholdt denne betydningen til moderne tid. Kong Sverre delte området i Ranrike i nord og Elfsysla i sør, og ved lensinndelingen ble de kalt Viken len og Båhus len, som så i 1532 ble slått sammen til Båhuslen. Fogderiene i Viken len var Norderviken og Sønderviken.[15]

I Norge gikk navnet Viken ut av bruk etter at Bohuslän ble svensk, men kysten ble av sjøfolk lenge kalt «Viksiden». Under andre verdenskrig ble navnet gjenopplivet av Nasjonal Samling, som betegnet Vestfold og Buskerud som Vest-Viken og Akershus (herunder det meste av dagens Oslo) og Østfold som Aust-Viken.[16] I kontrast til hva distriktsnavnet Viken omfattet etter senmiddelalderen, ble begrepet forsøkt knyttet til geografiske forhold i vikingtiden. I 2000-årene ble navnet Viken igjen tatt i bruk som en løs, neologistisk betegnelse på varierende deler av det sentrale Østlandsområdet i Norge, særlig om Osloregionen og Vestfold. Navnet ble brukt i flere offentlige og private virksomhetsnavn som knyttet det til litt forskjellige regioner: Viken Skog (primært Oslo, Vestfold, Buskerud, Østfold og små deler av Oppland og Telemark), Viken Fiber (Oslo, Vestfold, Buskerud, Østfold og Grenland), Viken Filmsenter, Vestviken kollektivtrafikk (Vestfold, Buskerud og Telemark), og helseforetaket Vestre Viken (Buskerud og deler av Akershus).

Nesten hele Viken fylke ligger utenfor den historiske regionen Viken, slik området ble definert fra senmiddelalderen. En del av det nye fylket ligger innenfor den historiske regionen Viken, som den ble definert i vikingtiden. Områdene som lå i vikingtidens Viken, men ikke i det nye Viken fylke, er Bohuslän, Oslo, Vestfold og deler av Akershus. På den annen side omfatter det nye fylket store områder som lå utenfor vikingtidens Viken, særlig det meste av Buskerud, men også de indre delene av Akershus.[15]

Navnevalget vakte motstand fra flere hold, blant annet fra Noregs Mållag.[17] Språkrådet innvendte at skrivemåten Viken er lovstridig[18] og anbefalte heller den historiske formen Vika dersom dette navnet først skulle tas i bruk på fylket.[19] Andre innvendinger gikk på at navnet var lite passende for hele fylket, som også vil omfatte daler og fjellbygder med stor avstand til Oslofjorden, og at fylket i liten grad sammenfaller med det historiske Vika. Tidligere direktør for Oslo Bymuseum Lars Roede betegnet Viken fylke som «et usannsynlig misfoster på tvers av geografi og historie», som «minner om manipulerte valgdistrikter i USA» og som det er stor motstand mot i de berørte regionene. Roede kritiserte navnet for å være «amatørmessig».[15] Blant dem som har uttrykt støtte til navnet er Finn-Erik Vinje. Vestfold fylke ønsket også å kalle det sammenslåtte Vestfold og Telemark for «Vest-Viken», men Telemark protesterte mot navnet både fordi det ble skapt av Nasjonal Samling og fordi det betegnet områder som i sin helhet lå utenfor Telemark; i media ble «Vest-Viken» omtalt som et «nazinavn».[20]

Sammenslåingen i 2020[rediger | rediger kilde]

Viken fylke ble etablert 1. januar 2020 som følge av en tvangssammenslåing av fylkene Akershus, Buskerud og Østfold, etter at alle fylkene i 2016 og 2017 hadde vedtatt at de var mot sammenslåingen, delvis med forskjellige begrunnelser. Stortinget vedtok tvangssammenslåing etter at oppfordringer til å gjennomføre en frivillig sammenslåing hadde mislyktes.

I 2016 stemte Akershus fylkesting med stort flertall mot en sammenslåing med Buskerud og Østfold; fylkestinget var særlig kritisk til at Akershus ble forsøkt slått sammen med en annen region enn Akershus' administrasjonssenter og mest sentrale by Oslo, som fylkestinget så det som mest naturlig å samarbeide med; i debatten ble det vist til at hele Akershus ligger i Osloregionen, at nesten 60 % av befolkningen i Akershus bor i byområdet Oslo og at Oslo har vært hovedstad i Akershus siden middelalderen; Oslo lå opprinnelig i Akershus og de to moderne fylkene har en rekke samarbeidsordninger for å kompensere for oppsplittingen av byområdet på to fylker.[21] I 2016 stemte også Østfold fylkesting med stort flertall mot sammenslåingen, med den begrunnelsen at regionen ble for stor og usammenhengende.[22]

8. juni 2017 vedtok Stortinget en tvangssammenslåing av fylkene Akershus, Buskerud og Østfold. Buskerud fylkesting hadde i 2016 vedtatt å støtte en sammenslåing under visse forutsetninger, herunder at den skjedde frivillig, men 22. juni 2017 vedtok Buskerud at «grunnlaget for å støtte etableringen av Viken-regionen [ikke] lenger [er] til stede» og at «Buskerud fylkesting anker beslutningen om tvangsammenslåingen av Buskerud, Østfold og Akershus».[23]

Partiene som stemte mot Viken i både Akershus og Østfold var Ap, Frp, MDG, Sp og SV.[21][22] Viken ble av politikerne fra de berørte fylkene i stor grad omtalt som en «udemokratisk konstruksjon».[24][25] En meningsmåling utført av InFact for Lokalsamfunnsforeningen i 2019 viste at Viken hadde støtte fra rundt 20 % av befolkningen i de berørte fylkene, mens 22 % stiller seg nøytrale og 57 var imot.[9] Det var flertall mot Viken blant alle partienes velgere, unntatt Venstrevelgere som utgjorde 3 % i meningsmålingen.[26]

Som følge av stortingsvedtaket om tvangssammenslåing fattet fylkestingene i de tre fylkeskommunene i november og desember 2017 vedtak om navn, styreform og andre forhold som gjaldt sammenslåingen, slik de var blitt pålagt, herunder at fylkeshovedstaden skulle ligge vest i Akershus.[27] Dette ble senere omgjort av det nye politiske flertallet etter valget i 2019, som kunngjorde intensjonen om å arbeide for å nedlegge Viken og ikke sette i gang bygging av nytt fylkeshus i påvente av stortingsvalget i 2021. [28]

Mulig avvikling[rediger | rediger kilde]

Det politiske flertallet i Viken etter fylkestingsvalget i 2019, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og SV, la frem sin styringsplattform 1. oktober 2019. Styringsplattformen for Viken slår fast at «Viken er en lite hensiktsmessig konstruksjon. Stortinget har slått sammen Østfold, Akershus og Buskerud mot deres vilje».[29] I plattformen er det oppnådd enighet om å søke om å oppløse Viken fylkeskommune dersom det foreligger et nytt stortingsflertall etter valget i 2021 og reetablere de gamle fylkene. Det ble vedtatt at Viken skal ha sete i Oslo frem til fylket eventuelt oppløses, at virksomheten i de eksisterende fylkeskommunene skal videreføres som før i eksisterende lokaler, og at det ikke skal investeres penger i å etablere et nytt fylkeshus i Sandvika eller annen felles infrastruktur for Viken ettersom intensjonen er at det nye storfylket skal oppløses.[30]

Både leder i Kommunal- og forvaltningskomiteen Karin Andersen og Ap-leder Jonas Gahr Støre betegnet etableringen av Viken som et «makkverk».[31][32] Senterpartiet hadde i 2021 som sitt viktigste valgløfte i Akershus, Østfold og Buskerud at Viken oppløses;[32] Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum uttalte at Senterpartiet vil støtte oppløsning, og begrunnet det med at «Viken har ingen historisk forankring», er en «konstruksjon» og «skaper bare problemer snarere enn å løse utfordringer».[33] Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen i januar 2020 uttalte partiets representant i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, Jon Helgheim, at «jeg vil ikke avvise at vi kan reversere Viken; det kommer an på hva våre fylkesvalgte mener»; Fremskrittspartiets fylkesleder i Viken fylke Liv Gustavsen uttalte på sin side at «Frp kjempet imot Viken før sammenslåingen i både Akershus, Buskerud og Østfold. Nå står vi fritt til å følge vår egen politikk». Dersom Fremskrittspartiet støtter oppløsning vil det være flertall for å oppløse Viken både i fylkestinget og Stortinget.[34][35] Etter at Fremskrittspartiets ståsted ble kjent varslet SV at partiet vil fremme forslag på Stortinget 28. januar 2020 om å oppløse Viken fylke; partiet uttalte at det ønsker å «oppheve den tvangssammenslåingen som nåværende Viken er et resultat av» og overlate til fylkespolitikerne å bestemme hvordan fylkene skal organiseres.[36]

I mars 2020 vedtok Fremskrittspartiets fylkeslag, Viken Frp, å støtte oppløsning av Viken fylke og en reetablering av fylkene Akershus, Østfold og Buskerud.[37][38]

Ved Stortingsvalget 2021 fikk partiene som har vedtatt å oppløse Viken flertall, og Senterpartiet stilte som betingelse for å delta i en regjering at Viken oppløses.[39] I plattformen som ble forhandlet frem slås det fast at det vil fylkestinget i Viken vil kunne velge å sende en søknad til staten om en oppløsing av Viken fylkeskommune. Viken fylkesråd innledet deretter en utredning av konsekvenser og muligheter knyttet til en eventuell oppløsning.[11] Avviklingen omtales av fylkesrådet som «Viken-prosessen», og en eventuell søknad vil tidligst sendes inn i februar 2022.[5][6] Den 16. desember 2021 presenterte fylkesrådet sin anbefaling om å oppløse Viken, deretter er det fylkestinget i Viken som må beslutte om Viken skal oppløses. Utredningen viser at det vil være betydelige kostnader knyttet til oppløsningen, men forventer at regjeringen vil bevilge midler for å dekke disse. Fylkestinget behandler saken i fylkestinget den 23. og 24. februar 2022, der de eventuelt vil fatte et vedtak om eventuell søknad om oppdeling.[40][41]


Politikk[rediger | rediger kilde]

Fylkestinget og Fylkesrådet[rediger | rediger kilde]

Fylkeskommunen styres etter parlamentarismemodellen. Fylkestinget har 87 representanter[42], og fylkesrådet har 7 medlemmer.

Fylkesordfører er Roger Ryberg (Ap) og fylkesvaraordfører er Kathy Lie (SV).[43] Fylkesrådsleder er Siv Henriette Jacobsen (Ap)

Det er per 14. september 2021 disse 7 fylkesrådene:

Fylkestingets sammensetning 2019-2023
Parti Mandater
Arbeiderpartiet 22
Høyre 22
Senterpartiet 12
Fremskrittspartiet 8
Miljøpartiet De Grønne 7
Sosialistisk Venstreparti 4
Folkeaksjonen Nei til mer bompenger 3
Rødt 3
Venstre 3
Kristelig Folkeparti 2
Pensjonistpartiet 1


Våpen[rediger | rediger kilde]

Vikens fylkesvåpen

Vikens fylkesvåpen har tittelen[klargjør] «trippel fjellspeiling i vann». Fylkesvåpenet viser et fjell i sølv som gjenspeiler seg på blå bakgrunn. Våpenet ble valgt ut etter en publikumskonkurranse der det kom inn over 600 forslag. Vinnerutkastet ble tegnet av Trude Bjørlykke Hansen. Fylkesvåpenet ble vedtatt av fellesnemnda for Viken og fylkestingene i Akershus, Buskerud og Østfold våren 2019. Juryen uttalte at «våpenet evner å gi gode assosiasjoner og har en symbolikk som gir rom for bredde, mangfold og rikdom i geografi, naturressurser og kulturlandskap. Samtidig som det også er moderne og har potensiale til å overleve godt med tiden og skape tradisjoner.»[51]

Fylkesvåpenet fikk skarp kritikk av fagfolk; Lars Roede beskrev det som «amatørmessig» og uttalte at det «bryter med kravene til god heraldikk», «ser ut som tre flyvende tallerkener under [en] lue» og er «en logo, ikke et heraldisk våpen», og at det ville blitt avvist av heraldisk sakkyndige i Riksarkivet.[15]

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Det er 51 kommuner i Viken fylke:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall[52] Flatemål
km²
Målform Valgdistrikt Distrikt
3001
Halden kommune
Halden komm.svg Halden Halden 31 387 642,34 Bokmål Østfold Halden
3002
Moss kommune
Moss komm.svg Moss Moss 49 668 137,77 Nøytral Mosseregionen
3003
Sarpsborg kommune
Sarpsborg komm.svg Sarpsborg Sarpsborg 57 372 405,68 Bokmål Nedre Glomma
3004
Fredrikstad kommune
Fredrikstad komm.svg Fredrikstad Fredrikstad 83 193 288,15 Bokmål Nedre Glomma
3005
Drammen kommune
Drammen komm.svg Drammen Drammen 101 859 317,68 Nøytral Buskerud Drammensregionen
3006
Kongsberg kommune
Kongsberg komm.svg Kongsberg Kongsberg 27 694 792,27 Bokmål Numedal
3007
Ringerike kommune
Ringerike komm.svg Ringerike Hønefoss 30 853 1 555,10 Bokmål Ringerike
3011
Hvaler kommune
Hvaler komm.svg Hvaler Skjærhalden 4 694 89,56 Bokmål Østfold Nedre Glomma
3012
Aremark kommune
Aremark komm.svg Aremark Fossby 1 325 319,28 Bokmål Indre Østfold
3013
Marker kommune
Marker komm.svg Marker Ørje 3 601 412,91 Bokmål Indre Østfold
3014
Indre Østfold kommune
Indre Østfold komm.svg Indre Østfold Askim 45 201 791,93 Bokmål Indre Østfold
3015
Skiptvet kommune
Skiptvet komm.svg Skiptvet Meieribyen 3 825 101,21 Bokmål Indre Østfold
3016
Rakkestad kommune
Rakkestad komm.svg Rakkestad Rakkestad 8 222 434,71 Bokmål Indre Østfold
3017
Råde kommune
Råde komm.svg Råde Karlshus 7 568 118,68 Bokmål Mosseregionen
3018
Våler kommune
Våler Østfold komm.svg Våler Kirkebygden 5 805 256,96 Bokmål Mosseregionen
3019
Vestby kommune
Vestby komm.svg Vestby Vestby 18 290 133,93 Bokmål Akershus Follo
3020
Nordre Follo kommune
Nordre Follo komm.svg Nordre Follo Ski 60 034 203,00 Bokmål Follo
3021
Ås kommune
Ås komm.svg Ås Ås 20 439 103,12 Nøytral Follo
3022
Frogn kommune
Frogn komm.svg Frogn Drøbak 15 953 85,66 Bokmål Follo
3023
Nesodden kommune
Nesodden komm.svg Nesodden Nesoddtangen 19 805 61,48 Bokmål Follo
3024
Bærum kommune
Bærum komm.svg Bærum Sandvika 128 233 192,32 Bokmål Stor-Osloregionen
3025
Asker kommune
New Asker komm.svg Asker Asker 94 915 376,62 Bokmål Stor-Osloregionen
3026
Aurskog-Høland kommune
Rømskog komm.svg Aurskog-Høland Bjørkelangen 17 591 1 144,80 Bokmål Nedre Romerike
3027
Rælingen kommune
Rælingen komm.svg Rælingen Fjerdingby 18 730 71,68 Nøytral Nedre Romerike
3028
Enebakk kommune
Enebakk komm.svg Enebakk Kirkebygda 11 065 232,58 Bokmål Follo
3029
Lørenskog kommune
Lørenskog komm.svg Lørenskog Solheim 42 740 70,53 Nøytral Nedre Romerike
3030
Lillestrøm kommune
Lillestrøm komm.svg Lillestrøm Lillestrøm 86 953 456,61 Bokmål Nedre Romerike
3031
Nittedal kommune
Nittedal komm.svg Nittedal Rotnes 24 454 186,22 Bokmål Nedre Romerike
3032
Gjerdrum kommune
Gjerdrum komm.svg Gjerdrum Ask 7 043 83,19 Bokmål Øvre Romerike
3033
Ullensaker kommune
Ullensaker komm.svg Ullensaker Jessheim 40 459 252,46 Bokmål Øvre Romerike
3034
Nes kommune
Nes Akershus komm.svg Nes Årnes 23 422 637,36 Bokmål Øvre Romerike
3035
Eidsvoll kommune
Eidsvoll komm.svg Eidsvoll Eidsvoll 26 031 456,61 Bokmål Øvre Romerike
3036
Nannestad kommune
Nannestad komm.svg Nannestad Teigebyen 14 637 340,98 Bokmål Øvre Romerike
3037
Hurdal kommune
Hurdal komm.svg Hurdal Torget 2 838 284,95 Bokmål Øvre Romerike
3038
Hole kommune
Hole komm.svg Hole Vik 6 811 194,80 Bokmål Buskerud Ringerike
3039
Flå kommune
Flå komm.svg Flå Flå 1 049 704,48 Bokmål Hallingdal
3040
Nesbyen kommune
Nes Buskerud komm.svg Nesbyen Nesbyen 3 262 809,64 Bokmål Hallingdal
3041
Gol kommune
Gol komm.svg Gol Gol 4 636 532,51 Nynorsk Hallingdal
3042
Hemsedal kommune
Hemsedal komm.svg Hemsedal Hemsedal 2 546 753,47 Nynorsk Hallingdal
3043
Ål kommune
Ål komm.svg Ål Ål 4 648 1 171,29 Nynorsk Hallingdal
3044
Hol kommune
Hol komm.svg Hol Hol 4 434 1 858,36 Nøytral Hallingdal
3045
Sigdal kommune
Sigdal komm.svg Sigdal Prestfoss 3 465 842,15 Bokmål Ringerike
3046
Krødsherad kommune
Krødsherad komm.svg Krødsherad Noresund 2 219 374,63 Nøytral Ringerike
3047
Modum kommune
Modum komm.svg Modum Vikersund 14 166 515,09 Bokmål Ringerike
3048
Øvre Eiker kommune
Øvre Eiker komm.svg Øvre Eiker Hokksund 19 709 456,76 Bokmål Drammensregionen
3049
Lier kommune
Lier komm.svg Lier Lierbyen 27 118 301,33 Bokmål Drammensregionen
3050
Flesberg kommune
Flesberg komm.svg Flesberg Lampeland 2 713 561,92 Bokmål Numedal
3051
Rollag kommune
Rollag komm.svg Rollag Rollag 1 386 449,28 Nøytral Numedal
3052
Nore og Uvdal kommune
Nore og Uvdal komm.svg Nore og Uvdal Rødberg 2 412 2 502,33 Nøytral Numedal
3053
Jevnaker kommune
Jevnaker komm.svg Jevnaker Jevnaker 6 868 225,74 Bokmål Hadeland
3054
Lunner kommune
Lunner komm.svg Lunner Roa 9 062 291,89 Bokmål Akershus Hadeland
30
Viken
Viken våpen.svg Viken Oslo
Drammen
Sarpsborg
1 241 165 24 592,60 Nøytral Akershus
Buskerud
Østfold
Østlandet

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Avdelinger og enheter innenfor Viken fylkeskommune». www.viken.no (norsk). Besøkt 1. januar 2020. 
  2. ^ a b c d «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ a b c d e f «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  4. ^ Viken i gang med å forberede oppsplitting, VG
  5. ^ a b Nytt stortingsflertall – prosess for Viken
  6. ^ a b Orienterte om Viken-prosessen, Viken
  7. ^ Slik blir den nye regjeringsplattformen - enige om å oppløse flere fylker
  8. ^ Kan oppløyse Viken innan 1. juli
  9. ^ a b «Folk flest vil ikke ha Viken»
  10. ^ «Viken 2019-2023 Samarbeidsplattform». [død lenke]
  11. ^ a b «Vikens framtid». Viken fylkeskommune. Besøkt 28. november 2021. 
  12. ^ «Landskap i Norge». SSB. Besøkt 13. desember 2021. 
  13. ^ Rødland, Solveig. «Fakta og tall om Viken - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. august 2021. 
  14. ^ «Viken fylkeskommune». vilbli.no. Besøkt 30. desember 2021. 
  15. ^ a b c d Lars Roede, «Viken og Innlandet: Amatørmessige logoer og uhistoriske navn», Aftenposten, 11. januar 2020
  16. ^ Telemark kan få nazi-navn, TA.no, 6. november 2017
  17. ^ «Noregs Mållag til kamp mot Viken». www.dagsavisen.no (norsk). Besøkt 9. oktober 2019. 
  18. ^ Løken, Siri (6. april 2018). «Nytt norgeskart skaper reaksjoner: – Hadde håpet regjeringen lyttet». NRK. Besøkt 9. oktober 2019. 
  19. ^ «Presisering om Vika/Viken». Språkrådet (norsk). Besøkt 9. oktober 2019. 
  20. ^ Gir opp nazinavn (NRK)
  21. ^ a b «Akershus sier nei til Viken», Kommunal Rapport, 5. desember 2016
  22. ^ a b «Nei til Viken-sammenslåing», NRK
  23. ^ «Flertallet i fylkestinget sier nei til Viken Arkivert 30. november 2020 hos Wayback Machine
  24. ^ «Viken må stanses nå!»
  25. ^ «Udemokratiske Viken»
  26. ^ «Bare folk som stemmer Venstre liker storfylket Viken»
  27. ^ «Arbeidet med Viken (Akershus.no)». Arkivert fra originalen 15. august 2020. 
  28. ^ «Viken 2019-2023 Samarbeidsplattform (viken2020.no)». [død lenke]
  29. ^ Monica Mæland om Viken-dramaet: Vil ikke spekulere
  30. ^ «Viken 2019-2023 Samarbeidsplattform». [død lenke]
  31. ^ Det nye storfylket Viken blir en realitet
  32. ^ a b Viken må vike
  33. ^ «Vedum-varsel: Vil demontere Viken», Aftenposten, 8. januar 2020
  34. ^ Nå kan Viken viskes vekk, Klassekampen
  35. ^ Viken kan ryke med Frp i opposisjon
  36. ^ Foreslår å legge ned to nye storfylker før det har gått én måned, NRK
  37. ^ «Fikk gjennomslag for å vrake Viken»
  38. ^ «Viken Frp vil vrake eget fylke»
  39. ^ «Nå ligger alt til rette for at Viken oppløses»
  40. ^ https://viken.no/om-fylkeskommunen/vikens-framtid/aktuelt-vikens-framtid/vikens-fremtid-i-fylkestingets-hender.125707.aspx
  41. ^ https://viken.no/om-fylkeskommunen/vikens-framtid/aktuelt-vikens-framtid/fylkesradet-anbefaler-at-viken-deles-opp.125688.aspx
  42. ^ «Partifordeling og gruppeledelse - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020. 
  43. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesordfører og fylkesvaraordfører - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020. 
  44. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesrådsleder - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020. 
  45. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for distrikt og fylkesveier - Viken fylkeskommune». viken.no. Arkivert fra originalen 1. februar 2020. Besøkt 1. februar 2020. 
  46. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for finans og administrasjon - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020. 
  47. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for klima og miljø - Viken fylkeskommune». viken.no. Arkivert fra originalen 1. februar 2020. Besøkt 1. februar 2020. 
  48. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for kultur og mangfold - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020. 
  49. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for næring og tannhelse - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020. 
  50. ^ Rødland, Solveig. «Fylkesråd for utdanning og kompetanse - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 1. februar 2020. 
  51. ^ Rødland, Solveig. «Vikens fylkesvåpen - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 22. februar 2021. 
  52. ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2021). «07459: Befolkning, etter region, statistikkvariabel og år».