Storelva (Ringerike)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 60°10′06″N 10°15′49″Ø

Storelva dannes der Ådalselva og Randselva møtes, like nedenfor Hønefossen
Storelvas utløp til Nordfjorden (del av Tyrifjorden). Holleia i bakgrunnen.
Storelva ved Støalandet. Tatt under storflommen i 2013.
Her dannes Storelva
Flomsteinen ved Kvernbergsundet i Hønefoss

Storelva er en elvestrekning i Drammensvassdraget som dannes der Ådalselva (del av Begna) og Randselva renner sammen, like nedenfor Hønefossen i Hønefoss, i Ringerike kommune. Elvestrekningen har i hovedtrekk et meandrerende løp og er en av de mest vannrike i Norge. Den drenerer til Tyrifjorden gjennom kulturlandskapet på Ringerike. Elveosen er et klassisk ferskvannsdelta som ender nord i Nordfjorden, som er en av Tyrifjordens «armer».

Naturreservater[rediger | rediger kilde]

Elveutløpet ligger mellom det internasjonalt viktige våtmarksområdet Averøya (ramsarområde) i Ringerike og Onsakervika (der det finnes en campingplass og en sandstrand med flotte bademuligheter) på Røyse i Hole kommune. Langs elva er kantsonene stort sett intakte, og det er en del overhengende trær.

Storelva har flere avsnørte meandre. Mellom Hønefoss og Tyrifjorden finner man de internasjonalt viktige kroksjøene/elveslyngene (våtmarksområder) Synneren, Lamyra og Juveren. Disse er vernet som ramsarområder. Juveren er en av de avsnørte meandrene hvor kantsonene sakte vokser i omfang, og vannspeilet blir mindre. Ved Lamyra er det ikke lenger åpent vannspeil (gjengrodd).

Nord i Nordfjorden renner også Sogna ut. Ved utløpet finner man Karlsrudtangen naturreservat, nok et internasjonalt viktig våtmarksområde som er fredet som ramsarområde. Mellom Karlsrudtangen og Averøya ligger Røsholmstranda, ei stor sandstrand som er et meget populært badested sommerstid.

Flom[rediger | rediger kilde]

Den største flommen man har relativt god kunnskap om fra nyere tid pågikk i mai–juni 1860. Flomtoppen var 15.–18. juni. Det var en ekstremflom, som siden ble kjent under tilnavnene Storflaumen og Ofsen. Vannføringen i Storelva under Storflaumen er ukjent for NVE, selv om eksperter mener den må ha vært betydelig større enn under storflommen den 25. mai i 1910 (som var på nivå med en 50-årsflom). Da ble vannføringen målt til 1 269 /s. Storflaumen i 1860 er imidlertid avmerket på flomsteinen som står ved brua over Kvernbergsund, og vannstanden var betydelig høyere enn i 1910. Flere liv gikk tapt under flommen.

Også i mai 1895 var det ekstremflom i elva. Da nådde vannstanden over nivået for en 100-årsflom, noe som var høyere enn i 1910. Vannføringen ble imidlertid målt til 1 212 m³/s, noe som altså var mindre.

Det finnes ikke data for den såkalte Storofsen den 21.–23. juli i 1789, men det er kjent at bruene over Hønefossen forsvant under denne ekstremflommen - den verste i manns minne.

Før 1947:

  • 1910: 1 269 m³/s
  • 1897: 1 239 m³/s
  • 1895: 1 212 m³/s
  • 1904: 1 183 m³/s
  • 1908: 1 158 m³/s

Etter 1947:

  • 1967: 1 037 m³/s
  • 1951: 899 m³/s
  • 1995: 897 m³/s (Vesleofsen)
  • 1987: 896 m³/s
  • 1977: 831 m³/s

Ferdsel på elva[rediger | rediger kilde]

I gamle dager var Storelva trafikkert av dampdrevne båter. Disse ble etter hvert erstattet av motorbåter, men da tømmerfløtningen avtok på 1950- og 1960-tallet forsvant også disse. Før den tid ble elva trafikkert med båter som ble rodd eller trukket manuelt opp elva fra fjorden. En gang i tiden var det også på tale å bygge kanal mellom Hønefoss og Drammen, men jernbanen vant den kampen.

DS Kong Ring ble sjøsatt på elva like nedenfor Hønefossen den 9. juli i 1837, som første dampbåt (hjuldamper) bygget i Norge. Den var bygget på Øya i Hønefoss. Båten skulle frakte tømmer og varer på elva og over Tyrifjorden til Svangstrand i Lier, men den viste seg snart å være for svak for oppgaven. En ny og kraftigere dampbåt, som fikk navnet «Halvdan Svarte», ble derfor bygget på Randsfjord i Jevnaker og fraktet over Eggemoen og sjøsatt på elva ved Hønefoss.

Nå er Storelva igjen gjort farbar for lystbåter. Strekningen fra Tyrifjorden og opp til Hønefossen er mudderet, og ved BilthuggertangenNordsiden er det bygget et nytt bryggeanleggGlatved Brygge. Strekningen utgjør ca. 16 km og hele båtleden er merket. Bryggen ligger i nær tilknytning til Riddergården og plassen der tidligere Glatvedts Hotel lå. Dette området brukes til konserter, teater og andre festlige arrangementer om sommeren. Bryggen ligger også i gåavstand fra Hønefoss sentrum.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]