Nitelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nitelva
Hakadalselva
Nitelva
Nitelva gjennom Nittedal
Land Norge Norge
Fylker Oppland, Akershus
Kommuner Lunner, Nittedal, Skedsmo, Rælingen
Lengde 37 km 
Nedbørfelt 1 182,77 km² [1]
Start Strykenvatnet
  – Høyde 232 moh.
  – Koord. 60°09′18″N 10°43′33″Ø
Fjerneste kilde Puttmyrene, Jevnaker
  – Høyde ca 670 moh.
  – Koord. 60°13′47″N 10°30′44″Ø
  – Vannstreng Bekker uten navn–MyllaMyllselvaHarestuvatnet–Hakadalselva–Nitelva
Munning Storråka, Øyeren
  – Høyde 101 moh.
  – Koord. 59°53′37″N 11°07′57″ØKoordinater: 59°53′37″N 11°07′57″Ø
Sideelver
  – Høyre

Gjerdingselva, Ela, Ørfiskebekken, Fjellhammarelva
  – Venstre Buvassbekken, Leira
Nitelva gjennom Lillestrøm mot Øyeren

Nitelva er en elv som har sitt utspring ved Grua der den faller raskt ned til Harestuvatnet i søndre del av Lunner kommune i Oppland. Elven renner herfra rolig sørover og ender i Svellet i nordenden av Øyeren. Den har da tilbakelagt en strekning på ca. 37 km, og har hatt et fall på ca. 30 meter. Elven tilhører Oslomarkavassdragene og har et nedbørfelt på 486 km², hele vassdraget har 1183 km², sideelva Leira medregnet.

Den nordre delen av Nitelva renner gjennom Hakadal og kalles der Hakadalselva. Ferden mot Øyeren begynner med brusende stryk og går over i en bred, rolig og meandrerende flod gjennom Nittedal. De siste kilometrene danner elven et skille mellom Skedsmo og Rælingen kommuner, først som en miljøskapende del av Lillestrøm by og Øvre Rælingen med turveier på begge bredder, så forbi et industrialisert område før den ender i et innlandsdelta ved nordenden av Øyeren i Rælingen. Nitelva og dens bredder utgjør et variert og frodig belte gjennom skogsområder, jordbrukslandskap og bebyggelse.

Elven fikk opprinnelig navnet Nitja. Betydningen av dette navnet er noe usikkert, men det kan ha sammenheng med ordet nett, i betydningen fiskegarn. Det kan også komme fra verbet hnita, som betyr «å støte sammen» (f.eks. bølger som støter sammen). Elven dannet en viktig del av livsgrunnlaget for de tidligste bosetningene i området, og vassdraget har blitt utnyttet til blant annet isskjæring, tømmerfløting og drift av møller, sagbruk og kraftverk. Flere steder langs Nitelva finnes rester etter slik virksomhet og mange stedsnavn langs elven gjenspeiler tidligere tiders bruk av naturressursene.

Elven er velegnet til sportsfiske. Opp til Rotnesfossen finnes de fleste av Norges ferskvannsfisker, og 21 arter er registrert. Blant disse er gjedde, gjørs, abbor og karpefisker de vanligste. Nord i vassdraget finnes også en bestand av ørret. Langs elven kan man også oppleve et innholdsrikt og variert dyre-, fugle- og planteliv, og den har en viktig økologisk funksjon som leveområde og spredningskorridor for en rekke arter. Her kan man oppleve både tett granskog, frodig løvskog, myrer, blomsterenger, sivskog og vannplanter. Av dyre- og fuglearter langs elven kan nevnes bever, gråhegre og rådyr. På grunn av det biologiske mangfoldet er Nitelva et vernet vassdrag, og i nedre del av vassdraget er det opprettet to naturreservat; Sørumsneset og Nordre Øyeren naturreservat.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». NVE. Besøkt 24. juni 2015.