Vorma

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vorma
Vorma
Vorma mot nord ved Eidsvoll stasjon
LandNorge Norge
KommunerEidsvoll, Nes
Lengde32 km 
Nedbørfelt17 412 km² 
Middelvannføring330 /s 
StartMjøsa
  – Høyde123 moh.
  – Koord.60°23′43″N 11°13′51″Ø
Fjerneste kildeLitledalsvatnet
  – Høyde1256 moh.
  – Koord.62°02′28″N 7°17′24″Ø
  – VannstrengOtta - Gudbrandsdalslågen - Vorma
MunningGlomma ved Vormsund
  – Koord.60°09′08″N 11°24′50″Ø
Sideelver
  – Høyre

Holtåa, Andelva
  – VenstreJulsrudåa, Jøndalsåa

For elva i Sør-Trøndelag med samme navn, se Vorma (Orkdal).

Vorma er en elv i Akershus fylke. Elven er 32 km lang og har en middelvannføring på 330 m³/s ved utløpet i Glomma. Nedbørfeltet er på 17 412 km² (medregnet Gudbrandsdalslågen og Mjøsa), og dermed det tredje største i Norge.[1] Vorma drenerer Mjøsa, Norges største innsjø.

Navn[rediger | rediger kilde]

Navnet kommer av norrønt Varma, av adjektivet varm, da elven ofte er isfri. Ifølge Vågslid er eller var det vanlig at isen la seg først på Vorma, når isen så la seg på Mjøsa strømmet litt varmere (og tyngre) bunnvann (i stedet for det kalde overflatevannet) ut i Vorma slik at isen gikk opp igjen. Derav gammelnorsk «Vǫrmo», den varme.[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Elven er en sideelv til Glommavassdraget og har sammen med Gudbrandsdalslågen en lengde på 351 km, Norges fjerde lengste.[3] Den har sitt utspring i sørenden av Mjøsa ved Minnesund og renner nesten uten fall i 22 kilometer forbi Eidsvoll og ned til Svanfossen. Her er fallet utnyttet i Svanfoss kraftverk, og det er bygget sluse forbi fossen. Etter Svanfossen renner elva igjen nesten uten fall ned til den flyter sammen med Glomma, ved Vormsund. På vestsiden mottar den sideelvene Julsrudåa og Jøndalsåa på østsiden Holtåa og Andelva. Vorma renner gjennom Eidsvoll og Nes kommuner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Vorma har i lang tid spilt en viktig rolle som transportåre. Godt kjent er trafikken med DS «Skibladner» fra jernbanestasjonen i Eidsvoll oppover til Mjøsa. For å lette båttrafikken, ble elva regulert i 1859 med en demning ved Sundfossen like sør for Eidsvoll sentrum. Svanfossen lenger ned i elva ble demmet opp i 1910. Denne demningen hevet vannspeilet nok til å eliminere fallet ved Sundfossen ovenfor. I 1912 ble det åpnet sluse forbi Svanfoss,[4] som da var den eneste fossen i Vorma. Dette muliggjorde også båttrafikk mellom Mjøsa og Glomma mellom Rånåsfoss og Funnefoss. Slusa ble stengt på 1970-tallet, men gjenåpnet i 1993.

Vel så viktig var tømmerfløtingen, som har foregått fra 1600-tallet. Fløtingen opphørte i 1980, blant annet fordi tømmeret nå skulle til Tofte i stedet for Borregaard, og derfor likevel måtte lastes på bil.[5]

Vannområde[rediger | rediger kilde]

Ved utløpet til Vorma har Mjøsa et nedbørfelt på 16 568 km2, fra Minnesund til Vormsund øker dette til 17 545 km2.[6]

Vannområdet Hurdalsvassdraget/Vorma omfatter et areal på 980 km² og omfatter i alt 304 innsjøer og tjern (NVEs Lavvannsapplikasjon). Området ligger i Vannregion Glomma, hovedsakelig i Akershus fylke, men deler av vassdragene ligger i Oppland og Hedmark.[7] Det omfatter fem innsjøer med overflate mellom 1 og 5 km² og syv mellom 0,5 og 1 km². Vorma er den største elva, dernest Andelva men området omfatter flere elver og en lang rekke store og små bekker. Gjennomsnittlig årlig avrenning varierer fra 350 - 750 mm. I flomtider er Vorma landets mest vannrike elv. Nedstrøms Mjøsas utløp ved Minnesund får Vorma ett større tilløp; Andelva, som kommer fra Hurdalssjøen. Hurdalssjøen har et nedbørfelt på 579 km², mens nedbørfeltet ved Andelvas utløp i Vorma er 714 km². De øvrige tilløpene til Vorma er små. Normal vannføring i Vorma er ca. 330 m³/s.

Flommer[rediger | rediger kilde]

Årets største flom er vanligvis i forbindelse med snøsmeltingen i mai-juli samtidig med årets høyeste vannstand i Mjøsa. Enkelte år er årets største vannføring og høyeste vannstand om høsten i forbindelse med kraftig regn (NVE: Flomberegning for Mjøsa og Vorma, publisert 2000). Er det flom i Glomma omtrent samtidig med flom i Lågen, så blir ofte vannet fra Lågen holdt tilbake i Mjøsa med reguleringene ved Svanfoss, som ligger nær Eidsvoll. Er det mye snø i fjellet, blir vannstanden i Mjøsa tappet ned før flommen starter. Reguleringen blir gjort for å redusere flomskadene i Glomma etter samløpet med Vorma i nærheten av Årnes. I flomtider er Vorma landets mest vannrike elv. I tilfeller med unormalt stor vannføring i Glomma, har det skjedd at vann fra Glomma har rent inn i Vorma slik at vannet i Vorma har snudd nordover i de nedre deler av elven. I 1995 var det storflom i nesten alle vassdragene som drenerer til Lågen, Mjøsa og Vorma. Samtidig var det storflom i hele resten av Glommavassdraget. Dette førte til enorme skader helt ned til utløpet til Oslofjorden i Fredrikstad.

Fauna[rediger | rediger kilde]

Fra utløpet av Mjøsa ned til Svanfossen, er fuglelivet ved elva fredet. Elva er ofte isfri om vinteren, og er dermed et viktig vinteroppholdssted for sangsvaner og andre svømmefugler.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Elver med størst nedbørfelt». NVE. 1. april 2009. Besøkt 14. juni 2015. 
  2. ^ Eivind Vågslid (1958). Stadnamntydingar. Eidsvoll. s. 28. Besøkt 7. september 2014. 
  3. ^ NVE Arkivert 23. september 2011 hos Wayback Machine. De lengste elvene i Norge.
  4. ^ «Tømmerfløting». Skogbrukets kursinstitutt. Besøkt 11. juni 2017. 
  5. ^ «Mjøsa». Mjøsa strandeierforening. Besøkt 11. juni 2017. 
  6. ^ Petterson, Lars-Evan (2000): Flomberegning for Mjøsa og Vorma (002.DZ). Oslo, NVE.
  7. ^ «Vannområdet_Hurdalsvassdraget_Vorma Oversikt over vannforekomstene». Besøkt 7. august 2017. 
  8. ^ Vorma i Miljødirektoratets nettsted Naturbase