Sunnaas sykehus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°50′04″N 10°38′25″Ø

Sunnaas sykehus HF
Sunnaas 01.JPG
Org.formHelseforetak
Org.nummer883 971 752
Etablert1954
MorselskapHelse Sør-Øst RHF
HovedkontorNesodden
Tjeneste(r)Fysikalsk medisin og rehabilitering
Adm. dir. Einar Magnus Strand[1]
Antall ansatte764 (2018)
Nettsidewww.sunnaas.no[2]

Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus innen fysikalsk medisin og rehabilitering og ett av elleve helseforetak (HF) i Helse Sør-Øst. Sunnaas sykehus HF tilbyr høyspesialisert rehabilitering til mennesker som har vært utsatt for alvorlig sykdom eller skade. Foretaket har hovedsakelig regionale, men også nasjonale oppgaver, og er et foretak med universitetsfunksjoner.

Pasienttilbudet er basert på tverrfaglig kompetanse og målgruppen er pasienter med komplekse funksjonstap etter sykdom og skade. Sykehuset behandler pasienter med ryggmargsskade, alvorlig multitraume, alvorlig hjerneskade, hjerneslag, kognitive vansker etter hjerneskade, alvorlig brannskade, nevrologisk sykdom, smertetilstander og sjeldne diagnoser. Sunnaas sykehus har døgnbaserte, polikliniske og utadrettede tilbud som telemedisin og ambulante tjenester. Tilbudet til barn og unge er spesielt tilrettelagt. Sykehuset ligger på Nesodden, men har også poliklinikk på Aker helsearena i Oslo.

Sunnaas sykehus har nasjonale og regionale ansvarsområder:


Historie[rediger | rediger kilde]

Sunnaas Sykehus i 2018 - bygg I
Foto: Sunnaas sykehus

Sunnaas ble grunnlagt av Rolf (1916-1979) og Birgit Sunnaas (1915-1992) i 1954.[3] Ekteparet Sunnaas hadde en institusjon som i menneskesyn og innhold lå langt forut for sin tid. Rolf Sunnaas la stor vekt på at pasientene skulle være omgitt av vakre omgivelser, og at kvaliteten på tjenestene sykehuset hadde å tilby skulle være av ypperste klasse.

Sykehuset hadde fra starten et tett samarbeid med Ullevål sykehus i Oslo og tok imot pleiepasienter derfra. Den første overlegen var nevrolog Nils Sponheim. Han fikk gjennom at sykehuset skulle drive medisinsk rehabilitering, og i løpet av en periode på 20 år, utvikler sykehuset seg til å bli landets fremste rehabiliteringssykehus med et bredt sammensatt fagmiljø.

Sykehuset gjennomgikk flere utbyggingstrinn fram til 1975. Det hadde da 247 senger. Oslo kommune overtok eierskapet i gave fra ekteparet Sunnaas i 1979, men ønsket etter hvert at staten skulle overta virksomheten. Dette førte med seg en omlegging til behandling av særlig kompliserte sykdomstilfeller. I 1995 fikk Sunnaas sykehus HF status som universitetssykehus, og etter sykehusreformen i 2002 ble Sunnaas sykehus et eget helseforetak i Helse Øst.

I 2015 sto den nyeste delen (bygg I) av sykehuset ferdig.


Virksomhet[rediger | rediger kilde]

Forskning, innovasjon og undervisning er en sentral del av foretakets virksomhet. Sykehuset har en egen forskningsavdeling, og tilbyr undervisning til medisinstudenter og øvrig helsepersonell. Sunnaas sykehus har også en utstrakt internasjonal virksomhet, og er sterkt engasjert i kompetanseutveksling med spesialister verden over.

Sunnaas sykehus er akkreditert etter de internasjonale standardene til Commission on Accreditation of Rehabilitation Facilities[4], CARF.

Organisasjonskart[rediger | rediger kilde]

Direktørens stab

  • HR
  • Sekretariat
  • Økonomi og analyse
  • Kommunikasjon
  • Foretaksjurist
  • Drift, eiendom og intern service

Kvalitet og pasientsikkerhet

Forskning

  • TRS kompetansesenter

Samhandling og internasjonal aktivitet

  • Regional kompetansetjeneste for rehabilitering
  • Regional koordinerende enhet

Innovasjon

  • Teknologi og e-helse

Klinikk

  • Leger
  • Kliniske støttefunksjoner med natteam
  • Kompetanse

Klinikken er organisert i ni avdelinger:

  • Avdeling for oppfølging
  • Avdeling for multitraume, nevrologi og brannskade
  • Avdeling for ryggmargsskade med enhet for barn og unge
  • Avdeling for traumatisk hjerneskade
  • Avdeling for hjerneslag
  • Avdeling for vurdering
  • Avdeling for kognitiv rehabilitering
  • Avdeling for poliklinikk, inntak og ambulant tjeneste

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Egil Houg, Mitt Soria Moria: Historien om Sunnaas sykehus (2004)

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]