Ringerike (landskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Panorama Kongens utsikt.jpg
Panorama over Ringerike og Tyrifjorden fra Kongens utsikt i Hole.

Ringerike er et distrikt i Buskerud. Det blir i noen sammenhenger også omtalt Ringeriksregionen.. Distriktet omfatter i dag geografisk kommunene Hole og Ringerike i Buskerud fylke, men også deler av Jevnaker kommune inngår delvis i disse begrepene. Fra riktig gammelt av, da området ble befolket, var det trolig bare områdene rundt Tyrifjorden som utgjorde det egentlige Ringerike, som innbefattet Krødsherad, Modum og Sigdal kommuner. Den gang sto imidlertid gjerne vannspeilet i fjorden betydelig høyere enn det gjør i dag, mens landet gjerne lå lavere etter at isen trakk seg tilbake ved slutten av siste istid. Det gagner for en ganske annen topografi, der større landområder var dekket av vann.

Med tanke på preposisjonsbruken så bruker en på Ringerike når en tenker på distriktet og i Ringerike når en snakker om Ringerike kommune.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Ringerike stammer fra det norrøne navnet Hringaríki, som betyr ringenes rike. Navnet er sammensatt av det norrøne uttrykket hringr (ring) og endingen ríki (rike). Opprinnelsen er så gammel at det ikke finnes dokumentasjon som støtter en eventuell tolkning, men man kan tenke seg at folk (kanskje jegere, sankere og senere dyrkere av landområdene) eller ei (kanskje bestemt) folkegruppe som slo seg ned rundt Tyrifjorden (i ring rundt/kringsatte området) kan være opprinnelsen til navnet.

Forstavelsen ring går også igjen i en rekke lokale navn, som i stedsnavnene Ringåsen, Ringkollen, Ringerud, Ringmoen, Ringveien, Ringvoll og Ringen, og i egennavn som sagnfiguren Kong Ring, som på 700-tallet skal ha hatt et høvdingsete på gården Helgeland i Hole og er kjent gjennom sagaen om Fridtjov den frøkne, og småkongen Ring Dagsson (Hring Dagsson) på Ringerike, far til Åshild som skal ha vært ei av Harald Hårfagres mange koner.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kart over Oplandene i middelalderen, tegnet av Ivar Refsdal

Ringerike ble bosatt tidlig, noe en rekke funn fra steinalderen viser. Det er også funnet bevis for korndyrking alt 4000 år f.Kr.

Administrativt skal Ringerike tidligere ha utgjort en tridjung (tredjepart) i det gamle Haðafylki, som også inkluderte Hadeland (som på den tiden også inkluderte store deler av Land) og Toten. Senere ble regnemåten med tredjedeler omgjort til fjerdeparter og Land skal ha blitt en egen fjerdepart i dette fylket. Det finnes imidlertid ingen referanser til fylker i Oplandene før på 1270-tallet, så det er uklart om Haðafylki, Heinafylke og Raumafylke faktisk eksisterte eller ble «skapt» gjennom kongesagaene. Allikevel har nok Oplandene hatt en fylkeslignende inndeling som ligner, men den var kanskje ikke definert på samme måte som andre fylker i landet på den tiden.

Ringerike nevnes som et betydelig område en rekke ganger i historiske kilder, ikke minst i forbindelse med riksdannelsen i Norge. Av de mer betydningsfulle personene som skal ha hatt tilhold på Ringerike var småkongen Halvdan Svarte, far til Harald Hårfagre som samlet Norge til et rike. Ifølge Snorre hadde Halvdan Svarte sitt sete på Stein gård i Hole, men i andre samtidige kilder nevnes ingen konkret gård, men kun Ringerike. På Stein ligger imidlertid en stor gravhaug som er kjent som Halvdanshaugen på Stein og ifølge tradisjonen (sagaene) skal være Halvdan Svartes siste hvilested, men også i denne sammenheng er det uenighet mellom de ulike sagaene. Også Olav den hellige vokste opp på Ringerike, og halvbroren hans, Harald Hardråde, var både født og oppvokst her. Begge ble konger over Norge og knyttes av Snorre til gårdene Bønsnes og Stein. Andre sagaer sier imidlertid ingen ting om disse spesielle gårdene, men nevner kun Ringerike. På Tornberg (Tanberg i Norderhov) ble også trolig jarl Alv Erlingsson født en gang på 1200-tallet. Far hans var lendmann Erling Alvsson, som ble baron i 1277, hvis foreldre var lendmann Alv Erlingsson og Ingeborg Bårdsdatter av Rein (søster til hertug Skule Bårdsson).

Geografi og topografi[rediger | rediger kilde]

Det moderne Ringerike omfatter størsteparten av Krokskogen og områdene vestenfor og nordvestover, inkludert størstparten av Tyrifjorden og Holleia, hele Soknedalen (med Strømsoddbygda og Brekkebygda) og Ådal med Doktormarka og Ådalsfjellene. Geografisk har Ringerike tradisjonelt inkludert Krødsherad, Modum, Sigdal, og har vært knyttet til landskap som Viken, Hallingdal, Valdres, Hadeland og Land.

Områdene rundt Tyrifjorden og i bunnen av dalførene nord for fjorden preges av landbruk i lavstrøkene og barskog på høydedragene. Vest i Ådal preges landskapet av skogkledde åser og Ådalsfjellene, som når opp i mer enn 1 100 meters høyde og er preget av snaufjell på toppene. Foruten Hønefoss og nærområdene rundt byen og noen mindre tettsteder er bebyggelsen spredt og preget av bondegårdsbebyggelse. Landbruket preges av skogbruk og kornproduksjonbygdene, i sør også av grønnsak- og fruktproduksjon.

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Ringerike er inndelt i 2 kommuner:

Nummer[1] Kart Navn Adm.senter Folketall[2] Areal[3] Målform[4]
0605
Ringerike kommune
Ringerike komm.svg Ringerike Hønefoss 3&504&30034&30 034 3&503&1555.1&1 555,10 Bokmål
0612
Hole kommune
Hole komm.svg Hole Vik 3&503&6772&6 772 3&502&194.8&194,80 Bokmål

Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble Ringerike inndelt i kommunene Hole og Norderhov. I 1851 ble Hønefoss skilt ut fra Norderhov. I 1857 ble Ådal skilt ut fra Norderhov. I 1916 ble Tyristrand skilt ut fra Hole. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Hole, Norderhov, Hønefoss, Ådal og Tyristrand slått sammen til Ringerike kommune. I 1977 ble Hole skilt ut igjen som egen kommune.

Dagens distrikt[rediger | rediger kilde]

Regionen omfatter omkring 50 000 mennesker og dekker et landområde på nærmere 2 000 km², om man regner inn områder som naturlig søker mot Hønefoss som regionssentrum. Byen fikk kjøpstadrettigheter fra 1852. Distriktet er også en av NHOs næringsregioner. Kommunene deltar i regionrådet Samarbeidsrådet for Ringeriksregionen sammen med Jevnaker i Vestoppland.

Området utgjorde tidligere Ringerike fogderi. Kommunene Ringerike og Hole er underlagt Ringerike tingrett i Borgarting lagdømme og Ringerike prosti i Tunsberg bispedømme.

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettsteder på Ringerike, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[5]

Byer[rediger | rediger kilde]

Hønefoss fikk bystatus som kjøpstad i 1851.

Ringeriksmål[rediger | rediger kilde]

På Ringerike snakkes det tradisjonelt ringeriksmål, ei midtøstlandsk dialekt som trolig har mest til felles med dialektene på Modum, Romerike og i distriktene rundt indre Oslofjord, men som også har innslag fra dalstrøka ovenfor Ringerike og opplandsk. Dialekta har imidlertid ikke omlyd, som i opplandsk. På Ringerike sier man derfor kommer og graver, mens hadelendingene sier kjemer og græver. Likeledes sier man vit og vass på Ringerike, og gvit og gvass på Hadeland.[6][7] Ringeriksmålet er under sterkt press fra standard østnorsk, ei målform som brer om seg på Østlandet i stadig større grad.

Sitat … ei som hette Inger-Marja Hagabråtån tok et spann me mølje å jikk utpå isen te mann sin, han var utpå å såg tel gåna om føremeddan juleftan. Mølja måtte-n ha i rett ti Sitat
– Peter Lyse (1976), Hole bygdebok - bind 5

Politikk[rediger | rediger kilde]

Ved stortingsvalget i 2013 var det 26 772 stemmeberettigede velgere på Ringerike. Det ble avgitt 20 761 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 77,5 %. Det ble avgitt 20 594 godkjente stemmer, 146 blanke stemmer og 21 stemmer som ble forkastet av andre grunner. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 12,0 prosentpoeng (54,0 % H+Frp+KrF+V, 42,0 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[8]

Parti Stemmetall  %
Arbeiderpartiet 7 089 34,4
Høyre 5 777 28,1
Fremskrittspartiet 3 880 18,8
Senterpartiet 941 4,6
Venstre 839 4,1
Kristelig Folkeparti 620 3,0
Sosialistisk Venstreparti 614 3,0
Miljøpartiet De Grønne 459 2,2
Rødt 187 0,9
De Kristne 70 0,3
Piratpartiet 60 0,3
Kristent Samlingsparti 17 0,1
Kystpartiet 17 0,1
Demokratene i Norge 16 0,1
Samfunnspartiet 8 0,0
Valgdeltagelse/Total 20 594 77,5

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]