Snarumselva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Snarumselva
LandNorge Norge
FylkeBuskerud
KommunerKrødsherad, Modum
Lengde hovedløp30,4 km [1]
Lengde totalt257,4 km [2]
Nedbørfelt5 240,27 km² [2]
Middelvannføring118,73 /s [2]
StartKrøderen
  – Høyde133 moh.
  – Koord.60°07′24″N 9°46′57″Ø Cyan pog.svg
Fjerneste kildetjern ved Vestre Låghellerhøgdene, Ulvik
  – Høydeca 1310 moh.
  – Koord.60°37′49″N 7°19′36″Ø Steel pog.svg
  – VannstrengBekk uten navn–Ustekveikvatnet–
UstekveikjaUstevatnUsteåne
HallingdalselvaKrøderen–Snarumselva
MunningSamløp med Drammenselva ved Geithus
  – Høyde33 moh.
  – Koord.59°55′48″N 9°56′41″Ø Blue 000080 pog.svg

Snarumselva er ei elv som renner mellom Krøderen (130,6-133,2 moh.) i Krødsherad kommune og Geithus i Modum kommune. Elvestrekningen utgjør cirka 50 km og total fall er cirka 100 m. Strekningen fra Kaggefoss til utløpet nedenfor Gravfoss kalles også Kista. Nedbørsfeltet er på cirka 5257 km². Elva renner sammen med Drammenselva like nedenfor Gravfossdammen, ved Geithus stasjon (33 moh.). Den tømmer således Hallingdalsvassdraget til Drammensvassdraget.

To fosser i Snarumselva er utnyttet for kraftproduksjon, Ramfoss kraftverk (30 MW) ved Ramfoss og Kaggefoss kraftverk (85,5 MW) ved Kaggefoss.

Snarumselva er kjent som ei god fiskeelv. Det fiskes tradisjonelt etter både ørret, gjedde, abbor, ål og røye. På strekningen Kaggefoss og Gravfoss er det fine stryk og høler med god bestand av ørret. Ørret på 0,5-1 kg er vanlig, men den kan bli mye større enn det. I den stilleflytende delen av elva, ovenfor Kaggefoss dominerer gjedde og abbor, og abboren kan nå stor størrelse der. Eksemplarer på 1-1,5 kg er ikke uvanlige.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 26. juli 2017
  2. ^ a b c «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Sidenedbørfelt. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 26. juli 2017