Numedal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Numedalen ved Skjønne

Numedal er et dalføre i Buskerud. Dalen er det sørvestligste av de store dalførene i Øst-Norge og strekker seg nord-nordvestover fra Kongsberg til Dagali. De største tettstedene og bygdene i dalen er Svene, Lampeland, Flesberg, Rollag, Veggli, Nore, Rødberg, Uvdal og Dagali.

Gjennom hele dalen renner Numedalslågen, et av Norges lengste vassdrag – Numedalsvassdraget. Lågen har betydd mye for dalen og ble tidligere brukt til tømmerfløting. Numedal utenom Kongsberg går fra Pikerfoss mot Hardangervidda og er spredt bosatt. De første 80 km stiger dalen 103 meter. [1]

Numedal som distrikt omfatter de tre kommunene Flesberg, Rollag og Nore og Uvdal. Kongsberg blir av og til regnet som del av Numedal. Nedenfor Kongsberg kalles dalføret Lågendalen.[2] Distriktet har til sammen 33 298 innbyggere (1. januar 2015)[3] og 4 306 kvadratkilometer medregnet Kongsberg kommune. Regionsenteret er byen Kongsberg.

Numedal har fire stavkirker og et høyt antall bevarte tømmerbygninger fra middelalderen. Dalføret markedsfører seg som «middelalderdalen» og arrangerer hvert år Middelalderuka, en festival med kulturarrangementer på flere steder.[trenger referanse]

Kommuner[rediger | rediger kilde]

Medregnet Kongsberg omfatter Numedal fire kommuner:

Nummer[4] Kart Navn Adm.senter Folketall[5] Areal[6] Målform[7]
0604
Kongsberg kommune
Kongsberg komm.svg Kongsberg Kongsberg 3&504&27216&27 216 3&502&792.27&792,27 Bokmål
0631
Flesberg kommune
Flesberg komm.svg Flesberg Lampeland 3&503&2696&2 696 3&502&561.92&561,92 Bokmål
0632
Rollag kommune
Rollag komm.svg Rollag Rollag 3&503&1399&1 399 3&502&449.28&449,28 Nøytral
0633
Nore og Uvdal kommune
Nore og Uvdal komm.svg Nore og Uvdal Rødberg 3&503&2530&2 530 3&503&2502.33&2 502,33 Nøytral

Kommuneinndelingshistorikk[rediger | rediger kilde]

I 1838 ble Numedal inndelt i kommunene Kongsberg, Sandsvær, Flesberg og Rollag. I 1858 ble sognene Nore og Uvdal skilt ut fra Rollag som Nore herred, som i 1900 ble delt opp i Nore og Uvdal herreder. I 1907 ble Sandsvær delt i Øvre og Ytre Sandsvær herreder[1]. Nore og Uvdal ble slått sammen igjen i 1962. Øvre og Ytre Sandsvær ble begge innlemmet i Kongsberg i 1964.

Administrative inndelinger[rediger | rediger kilde]

Kommunene deltar i regionrådet for Kongsbergregionen sammen med Tinn, Notodden og Hjartdal i Aust-Telemark.

Distriktet utgjør virkeområdet for Kongsberg prosti under Tunsberg bispedømme

Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Kongsberg og Eiker tingrett under Borgarting lagdømme

Distriktet utgjorde det tidligere Numedal og Sandsvær fogderi.

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Tettsteder i Numedal, rangert etter innbyggertall 1. januar 2013 (kommune i parentes):[8]

Byer[rediger | rediger kilde]

Kongsberg ble grunnlagt som bergstad i 1624, og oppgradert til kjøpstad i 1802.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Ved Stortingsvalget 2013 var det 23 491 stemmeberettigede velgere i Numedal. Det ble avgitt 18 628 stemmer. Valgdeltagelsen var dermed 79,3 %. Valgresultatet ga en borgerlig overvekt på 5,8 prosentpoeng (50,9 % H+Frp+KrF+V, 45,1 % Ap+Sp+SV). Tabellen viser stemmefordelingen:[9]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 5 428 29,3
Høyre 4 585 24,7
Fremskrittspartiet 3 184 17,2
Senterpartiet 2 373 12,8
Venstre 1 151 6,2
Sosialistisk Venstreparti 554 3,0
Kristelig Folkeparti 518 2,8
Miljøpartiet De Grønne 404 2,2
Rødt 107 0,6
De Kristne 101 0,5
Piratpartiet 100 0,5
Kristent Samlingsparti 10 0,1
Kystpartiet 8 0,0
Demokratene i Norge 7 0,0
Samfunnspartiet 4 0,0
Blanke stemmer 94 -
Valgdeltagelse/Total 18 628 79,3

Egen valgkrets[rediger | rediger kilde]

Numedal var en valgkrets i Buskerud amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[10] Numedal valgte således én representant og én personlig vararepresentant.

Valgkretsen Numedal hadde rundt 20 000 innbyggere og 10 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett. Øvre Eker/Øvre Eiker herred inngikk også i valgkretsen, men ikke Kongsberg som valgte egen kjøpstadsrepresentant sammen med Hønefoss og senere også sammen med Notodden.

Valgresultat[rediger | rediger kilde]

Valgår Høyre og Frisinnede Venstre Venstre Socialistene
1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang 1. valgomgang 2. valgomgang
Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel Stemmer Andel
1906[11] 1 383(V og Saml)
632
53,8%
24,6%
466 18,1%
1909[12] 1 234
224
85
41,2% 2 059 45,4% 1 440 38,4% 2 466 54,4% 766 6,0%
1912[13] 1 634 39,4% 1 886 37,6% 1 444 34,8% 2 259 45,0% 1 062 25,6% 868 17,3%
1915[14] 1 441 26,9% 1 127 16,9% 1 845
267
39,4% 3 218 48,2% 1 807 33,7% 2 330 34,9%
1918[15] 1 886 30,3% 3 025 39,3% 2 045
128
34,9% 2 144 27,9% 2 164 34,8% 2 513 32,7%

Stortingsrepresentanter[rediger | rediger kilde]

Periode Representant Parti Vararepresentant
1907–1909 Gårdbruker Hans Pedersen Rustand, Øvre Eker Venstre og Samlingspartiet Gårdbruker M. P. Grette, Ytre Sandsvær
1910–1912 Kirkesanger Anton Martin Knudsen Omholt, Ytre Sandsvær Venstre Gårdbruker Ole Olsen Haavardsrud, Flesberg
1913–1915 Kirkesanger Anton Martin Knudsen Omholt, Ytre Sandsvær Venstre Gårdbruker Ole Olsen Haavardsrud, Flesberg
1916–1918 Gårdbruker Ole Olsen Haavardsrud, Flesberg Venstre Gårdbruker O. N. Kolkind, Øvre Eker
1919–1921 Gårdbruker Jon Reinholdt Aas, Øvre Eiker Høyre og Frisinnede Venstre Gårdbruker og bankkasserer M. P. Grette, Ytre Sandsvær

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Numedalsbanen traffikerte dalføret 1927-1988. Lågen er farbar med båt på enkelte strekninger, blant annet mellom Pikerfoss og Bakkerud der elven faller 14 m på den 32 km lange strekningen.[1] Fylkesvei 40 er hovedveien gjennom dalen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]