Noregs Mållag
Noregs Mållag ble stiftet på et stevne 4. februar – 5. februar 1906 i Kristiania (som «Norigs Maallag») for å fremme landsmål (senere nynorsk). Mållaget ble vedtatt dannet på et målstevne etter benkeforslag fra Johannes Lavik. Dagens navn er fra 1922. Hovedkravet fra stiftelsesmøtet var «den eine skriftlege prøva til artium skal vera på nynorsk (landsmål)». Tidspunktet var ikke tilfeldig. Dagen etter åpnet landsmøtet til partiet Venstre der forslaget fikk flertall.
Ett år senere fikk organisasjonen gjennomslag, og Stortinget vedtok ordningen med obligatorisk sidemålsstil til artium med over to tredels flertall. Selv om målsak tradisjonelt var en venstresak, stemte 13 av 31 Høyre-representanter i Odelstinget for forslaget.
I arbeidsprogrammet fra 1921 ble det slått fast at «Det norske målet skal verta atterreist til einaste riksmål i landet», noe som var offisielt standpunkt for målbevegelsen til innpå 1970-tallet.[trenger referanse] I etterkrigstiden har organisasjonen i realiteten tonet ned tanken om at nynorsk skulle være det eneste skriftspråket i landet, og har markert seg mer i kampen for dialektbruk.[trenger referanse] Fra denne tiden kommer slagordet «Snakk dialekt, skriv nynorsk».
Organisasjonen utgir medlemsbladet Norsk Tidend og deler ut Nynorsk litteraturpris og Nynorsk barnelitteraturpris. Noregs Mållag har ca. 12 000 medlemmer.
Innhold
Organisasjonen[rediger | rediger kilde]
Fylkeslag[rediger | rediger kilde]
- Aust-Agder Mållag
- Austmannalaget (Hedmark og Oppland bortsett fra Valdres)
- Buskerud Mållag
- Fylkesmållaget Vikværingen (Oslo, Akershus og Vestfold)
- Hordaland Mållag
- Karmsund Mållag (deler av Rogaland og Hordaland)
- Naumdøla Mållag
- Nordland Mållag
- Nordmøre Mållag
- Rogaland Mållag
- Romsdal Mållag
- Sogn og Fjordane Mållag
- Sunnmøre Mållag
- Telemark Mållag
- Troms og Finnmark Mållag
- Trønderlaget (Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag, bortsett fra Namdalen)
- Valdres Mållag
- Vest-Agder Mållag
- Yrkesmållaga
- Østfold Mållag
- Direkte innmelde lag
Direkte innmeldte lag, eller rett og slett innmeldte lag, er lag som er med i Noregs Mållag uten å være med i et fylkesmållag. I 2004 hadde disse laga 103 medlemmer.
Norsk Målungdom har rettigheter som et fylkeslag.
Yrkesmållag[rediger | rediger kilde]
- Juristmållaget
- Landbruksmållaget
- Løvebakken Mållag
- Mediemållaget
- Medisinsk Mållag
- Noregs Lærarmållag
- Trafikklærarmållaget
Formenn og ledere[rediger | rediger kilde]
I 1982 ble «formann» endret til «leiar». Ettersom leder velges på alle ordinære landsmøter, har perioden fram til 2014 vært på ett år. Da ble styret og leder for første gang valgt for to år.
2016- Magne Aasbrenn
- 2013-16 Marit Aakre Tennø
- 2009–13 Håvard B. Øvregård
- 2006–09 Hege Myklebust
- 2005–06 Nils T. Ulvund
- 2005–05 Steinulf Tungesvik
- 2003–05 Endre Otto Brunstad
- 2002–03 Håvard Teigen
- 2002–02 Vidar Lund
- 1999–02 Oddmund Løkensgard Hoel
- 1997–99 Liv Ingebrigtsen
- 1994–97 Olav Randen
- 1993–94 Jan Olav Fretland
- 1991–93 Kristian Ihle Hanto
- 1989–91 Marta Andrea Østerås Falch
- 1987–89 Jon Låte
- 1984–87 Ola E. Bø
- 1981–84 Maria Høgetveit Berg
- 1979–81 Dagfinn Hjellbrekke
- 1977–79 Kjell Snerte
- 1975–77 Ola Breivega
- 1973–75 Johan Krogsæter
- 1971–73 Steinar Lægreid
- 1970–71 Bjarne Slapgard
- 1965–70 Hans Olav Tungesvik
- 1963–65 Trygve Bjørgo
- 1960–63 Ivar Eskeland
- 1958–60 Magne Skodvin
- 1957–58 Hartvig Kiran
- 1952–57 Knut Robberstad
- 1949–52 Asbjørn Øverås
- 1946–49 Hans Eidnes
- 1936–46 Knut Markhus (virksomheten lagt ned 1942–45)
- 1932–36 Anders Todal
- 1930–32 Gustav Indrebø
- 1926–30 Torleiv Hannaas
- 1925–26 Knut Liestøl
- 1921–25 Halvdan Koht
- 1917–21 Olaus Islandsmoen
- 1915–17 Fredrik Voss
- 1912–15 Nikolaus Gjelsvik
- 1909–12 Jørgen Løvland
- 1906–09 Marius Hægstad
Hedersmedlemmer[rediger | rediger kilde]
- Berge Furre, Oslo (2006)
- Marie Lovise Widnes, Hareid (2006)
- Audun Heskestad, Rælingen (2006)
- Bjørnar Østgård, Tromsø (2005)
- Torolv Hesthamar, Ullensvang (2000)
- Olga Meyer, Oslo (2000)
- Magne Rommetveit, Nesodden (1998)
- Einfrid Perstølen, Asker (1992)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «Målreising i 75 år». Noregs Mållag 1906–1981 (Oslo 1981, 556 sider)
- «Kjell Venås: Mål og med». Noregs Mållag i 1980-åra (Oslo 1991, 189 sider)
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|