Hopp til innhold

Anniken Huitfeldt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anniken Huitfeldt
Født29. nov. 1969[1]Rediger på Wikidata (55 år)
Bærum (Akershus)[1]
BeskjeftigelsePolitiker, historiker, diplomat Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo[1]
FarIver Huitfeldt
SøskenAstrid Huitfeldt
Anders Huitfeldt[2]
PartiArbeiderpartiet[1]
NasjonalitetNorge
Norges ambassadør i Washington
26. august 2024–
ForgjengerAnniken Krutnes
Norges utenriksminister
14. oktober 2021–16. oktober 2023
RegjeringStøre
ForgjengerIne Marie Eriksen Søreide
EtterfølgerEspen Barth Eide
Norges arbeidsminister
21. september 2012–16. oktober 2013
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerHanne Bjurstrøm
EtterfølgerRobert Eriksson
Norges kulturminister
20. oktober 2009–21. september 2012
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerTrond Giske
EtterfølgerHadia Tajik
Norges barne- og likestillingsminister
29. februar 2008–20. oktober 2009
RegjeringStoltenberg II
ForgjengerManuela Ramin-Osmundsen
EtterfølgerAudun Lysbakken
Stortingsrepresentant
1. oktober 2005–19. mars 2024
ValgkretsAkershus
Anniken Huitfeldt på Commons

Anniken Scharning Huitfeldt (født 1969) er en norsk politiker (Ap) og diplomat. Hun tiltrådte høsten 2024 som Norges ambassadør i USA.[3]

Huitfeldt var stortingsrepresentant for Akershus fra 2005 til 2024, da hun trådte ut for å begynne i utenrikstjenesten. Hun var leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité fra 2013 til 2021 og Norges utenriksminister fra 2021 til 2023.

Hun har også vært barne- og likestillingsminister, kulturminister og arbeidsminister.

Familie

[rediger | rediger kilde]

Hun vokste opp på Jessheim på Romerike. Hun er datter av lagdommer Iver Huitfeldt (født 1943) og lektor Sidsel Scharning (1940–1990).[4] Hun har to søsken: Anders og Astrid Huitfeldt.[5]

Hun er gift med forretningsmannen Ola Flem (født 1969). De har tre barn.

Hun tilhører den tidligere adelsslekten Huitfeldt (uttales vittfelt). Hun er også etterkommer av Norges rikskansler Jens Bjelke.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

Hun hadde verv i Arbeidernes ungdomsfylking og Norges Gymnasiastsamband mens hun gikk videregående skole. Hun satt, ved siden av universitetsstudiene, i ledende verv i AUF fra 1990 til 2000, sist som AUF-leder fra 1996 til 2000.[4]

Huitfeldt er utdannet cand.philol. med hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo fra 1996. Hun arbeidet noen år som forsker ved Fafo, blant annet innen temaer som barns og kvinners rettigheter. Hun satt også i to regjeringsoppnevnte utvalg, som utredet bolig- og skolepolitikken: Boligutvalget (NOU 2002:2) og Kvalitetsutvalget (NOU 2003:16).[4]

Hun ble valgt inn på Stortinget fra Akershus i 2005 og ble første nestleder i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité.[4] Fra 2007 til 2019 var hun leder i Arbeiderpartiets kvinnenettverk.[6]

Hun var barne- og likestillingsminister i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering fra 2008 til over stortingsvalget i 2009, da hun ble kulturminister. Fra 2012 til regjeringsskiftet i 2013 var hun arbeidsminister.[4]

Huitfeldt var leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité fra 2013 til 2021 og utenriksminister i Jonas Gahr Støres regjering fra 2021 til 2023. Denne perioden ble fremfor noe preget av Russlands store invasjon av Ukraina i 2022, som førte til store sikkerhetspolitiske endringer. Hun måtte gå av som følge av en av flere saker det året om inhabilitet i regjeringens saksbehandling.[7][8][9]

Hun ble våren 2024 utnevnt av regjeringen til ambassadør ved Norges ambassade i Washington. Hun trådte raskt ut av Stortinget og inn i en stilling i Utenriksdepartementets sikkerhetspolitiske avdeling, i påvente av å tiltre som ambassadør.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Sørenes, Kjetil Magne og Myhre, Sondre Moen (15. mars 2024). «Huitfeldt blir ny USA-ambassadør. Forlater Stortinget». Aftenposten. Besøkt 3. juni 2024. 
  4. ^ a b c d e «Anniken Huitfeldt». Stortinget.no. 
  5. ^ Kemp, Ida Halvorsen. «Skal sjefe over lillebror». Aftenposten. Besøkt 9. november 2019. 
  6. ^ «Trettebergstuen ble valgt». nrk.no. Besøkt 7. mars 2019. 
  7. ^ Brekke, Anja Ariel Tørnes, Holmes, Martha C.S. og Breivik, Espen Moe (16. oktober 2023). «Støre om Huitfeldt-vrakingen: –⁠ Det blir ikke ro». VG. Besøkt 3. juni 2024. 
  8. ^ Vartdal, Ragnhild (12. november 2023). «– Du blir gitt valget om å si at du går på egen hånd, eller så går du». e24.no. Besøkt 3. juni 2024. 
  9. ^ Feratovic, Leila, Melgård, Marie og Gjerstad, Tore (28. februar 2024). «Erna Solberg får sterk kritikk av en enstemmig kontrollkomité på Stortinget». Dagens Næringsliv. Besøkt 3. juni 2024. «En samlet kontroll- og konstitusjonskomiteen fremmer kritikk av tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) for brudd på habilitetsregelverket. I tillegg mente et mindretall at kritikken mot Huitfeldt burde være sterk.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Anniken Huitfeldt – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Anniken_Huitfeldt&oldid=25198676»