Bjørnar Moxnes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Bjørnar Moxnes
Bjørnar Moxnes 2016.jpg
Bjørnar Moxnes, partileder i Rødt
Foto: André Løyning.
Født19. desember 1981[1]Rediger på Wikidata (39 år)
OsloRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[1]Rediger på Wikidata
Embede Stortingsrepresentant (2017–), partileder (2012–)Rediger på Wikidata
Parti Rødt[1], Rød ValgallianseRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Leder i Rødt
2012–
ForgjengerTurid Thomassen
Nestleder i Rødt
2010–2012
Leder i Rød Ungdom
2004–2006
ForgjengerMarijke Berdahl
EtterfølgerMímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant
2. oktober 2017–
ValgkretsOslo
Bjørnar Moxnes på Commons
Bjørnar Moxnes under en markering til støtte for syriske flyktninger i september 2015.
Foto: Brage Aronsen.

Bjørnar Moxnes (født 19. desember 1981 i Oslo) er en norsk politiker som siden 2012 har vært leder for partiet Rødt. Han er også partiets eneste stortingsrepresentant.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Moxnes er oppvokst på Nordstrand i Oslo med en mor som var helsefagarbeider og en far som jobbet i barnehage.[2] Han ble politisk aktiv etter at nynazister begynte å markere seg i bydelen i 1990-årene.[3] Senere ble han en del av det radikale miljøet på Oslo katedralskole og ble medlem av Rød Ungdom.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Moxnes er utdannet sosiolog ved Universitetet i Oslo.[4] Masteroppgaven Med makt i bagasjen. En analyse av politikerelitens yrkesmobilitet handlet om politikere som går over til PR-bransjen, et tema Moxnes har vært opptatt av også som politiker.[5]

Leder i Rød Ungdom[rediger | rediger kilde]

I 2004 ble Moxnes, etter to år som organisasjonssekretær, valgt til leder av Rød Ungdom. Som leder var Moxnes markant, og representerte blant annet Rød Ungdom i Høyesterett, der organisasjonen ble dømt for å legge ut skolebøker til gratis nedlastning på internett.[6] Våren 2007 kåret VG Helg Moxnes til landets 8. største politiske talent.[7]

Politiker og partileder i Rødt[rediger | rediger kilde]

Etter at Moxnes takket av som leder i Rød Ungdom, ble han valgt inn i ledelsen i Rød Valgallianse, gjennom en plass i partiets sentrale arbeidsutvalg (AU). Ved stiftelsen av partiet Rødt i 2007 ble Moxnes valgt inn i landsstyret. I 2010 ble han valgt til nestleder i partiet, og på partiets landsmøte 6. mai 2012 ble han valgt til ny leder etter Turid Thomassen.[8][9]

I 2011 ble Moxnes valgt inn i Oslo bystyre. Han har siden blitt en markant politiker i en rekke Oslo-saker som forsvar av Aker sykehus,[10] motstand mot skulpturparken i Ekebergskogen og motstand mot OL i Oslo i 2022.[11][12][13]

Ved stortingsvalgene i 2013 og 2017 var Moxnes førstekandidat for partiet Rødt i Oslo og ble i 2017 innvalgt som stortingsrepresentant for Oslo.

Lindebergsaken[rediger | rediger kilde]

I mars 2014 fattet Oslo bystyre vedtak om å politianmelde Moxnes for brudd på taushetsplikten etter en lekkasje i den såkalte Lindeberg-saken. I november 2011 ble helsefagarbeider Stig Berntsen anklaget for overgrep mot flere pasienter på Lindeberg Omsorgssenter, der han arbeidet som helsefagarbeider og var tillitsvalgt. Han ble siktet av politiet, de etterforsket beskyldningene, og Berntsen ble midlertidig fratatt autorisasjonen som helsefagarbeider. Det ble ganske snart klart at Sykehjemsetaten i denne saken ikke hadde fulgt egne rutiner for behandling av overgrepssaker.[14] Politiet henla saken «etter bevisets stilling» i juni 2012.[15][16] Berntsen fikk etter dette tilbake autorisasjonen som helsefagarbeider i november 2012, men ikke jobben på Lindeberg Omsorgssenter.

Kommunerevisjonen gransket saken og kom i sin rapport med krass kritikk mot Oslo kommune.[17] I Oslo bystyre kjempet en uvanlig allianse mellom FrPs Carl I. Hagen og Rødts Bjørnar Moxnes Berntsens sak.[18]

Fagforbundet tok, i juni 2013, ut stevning mot Oslo kommune med krav om at Berntsen skulle få jobben tilbake. I november samme år gjorde kommunen retrett. To runder med rettsmekling endte med forlik, der Berntsen både fikk jobben tilbake og ble tilkjent 410 000 kroner i erstatning for uteblitt lønn.[19]

24. januar 2014 offentliggjorde Bjørnar Moxnes og Rødt Kommunerevisjonens rapport om saken.[20] 5. mars vedtok et flertall i Oslo bystyre å anmelde Moxnes for brudd på taushetsplikten. Moxnes mente selv at han ikke hadde gjort noe straffbart og at anmeldelsen var et forsøk på å kneble en opposisjonspolitiker.[21][22] Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, reagerte sterkt mot anmeldelsen og karakteriserte den som uverdig.[23] Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt rykket ut og hevdet at Moxnes ikke hadde brutt taushetsplikten.[24] Moxnes fikk også støtte av sakens hovedperson, helsefagarbeideren Stig Berntsen[25].

I forkant av rettssaken uttalte Moxnes: -Jeg lar meg ikke instruere eller kneble av vedtak som de andre fatter. Jeg nekter å godta at andre politikere hemmeligholder informasjon som er helt nødvendig å vite for at rettssikkerheten både for pasienter og ansatte på sykehjemmene i Oslo blir ivaretatt.

Rettssaken gikk i Oslo tingrett 3. - 5. september 2015.[26] 15. september kom dommen som frikjente Moxnes. Dommen la vekt på at opplysningene som kommer frem i rapporten Moxnes publiserte, ikke inneholder opplysninger som kan identifisere de omtalte. Moxnes karakteriserte dommen som en seier for ytringsfriheten og uttalte at han akter å bruke den i videre kamp for økt innsyn.[27] Ved utdelingen av Norsk Presseforbunds Flaviuspris 26. januar 2016 mottok Moxnes hederlig omtale.[28] Gratismagasinet NATT&DAG kåret Moxnes til årets stemme 2015.[29]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c www.stortinget.no, besøkt 11. september 2019
  2. ^ Dagbladet: En avledningsmanøver
  3. ^ Dagsavisen: Den røde og ranke Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine.
  4. ^ Grøtglad sosialist Universitas, 17. november 2010
  5. ^ Tidsskriftet Rødt!: Med makt i bagasjen Arkivert 21. februar 2014 hos Wayback Machine.
  6. ^ Rød Ungdom tapte i høyesterett
  7. ^ 50 største politiske talenter[død lenke]
  8. ^ TV2, 6. mai 2012: Bjørnar Moxnes (30) er Rødts nye leder
  9. ^ Bjørnar Moxnes har i syv år forsøkt å fjerne kommunistspøkelset. Han har fortsatt ikke lykkes. - Aftenposten 10. mai 2019
  10. ^ Lokalavisen Akers Avis Groruddalen: Ber Støre om å høre: Vil ha Aker tilbake
  11. ^ Lokalavisen Akers Avis Groruddalen: – OL går foran breddeidretten
  12. ^ Dagbladet: Nei til OL i Oslo
  13. ^ Dagsavisen: – Heller fulle basseng enn OL Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine.
  14. ^ TV2: Kommunens tabber kan ha ødelagt etterforskning
  15. ^ VG: Overgreps-marerittet over
  16. ^ «Aftenposten Oslo By: Overgrepssaken er henlagt». Arkivert fra originalen 3. desember 2013. Besøkt 10. april 2014. 
  17. ^ VG: Oslo kommune refses i granskingsrapport
  18. ^ «DittOslo: Krever at hjelpepleier får stillingen tilbake». Arkivert fra originalen 13. april 2014. Besøkt 10. april 2014. 
  19. ^ Porsgrunn Dagblad: Berntsen fikk jobben tilbake
  20. ^ Rødt Oslo: Den usensurerte sannheten om Lindeberg-sakene[død lenke]
  21. ^ NRK Østlandssendingen: Moxnes anmeldes til politiet
  22. ^ VG: Anmelder Moxnes for brudd på taushetsplikten
  23. ^ Aftenposten: Uverdig i Oslo bystyre
  24. ^ Kommunal Rapport: Jusprofessor mener Rødt-leder ikke brøt taushetsplikten
  25. ^ Aftenposten: Tallrike lov- og regelbrudd
  26. ^ NRK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes må møte i retten
  27. ^ NRK: Rødt-lederen frifunnet i retten
  28. ^ Journalisten: Kommunal Rapports Vegard Venli hedret med åpenhetspris
  29. ^ NATT&DAG: Vinnerne av NATT&DAGs rikspriser 2015

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Marijke Berdahl  		Leder for Rød Ungdom
 Etterfølger:
 Mimir Kristjansson 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Bjørnar_Moxnes&oldid=21370912»