Iranere i Norge
Norsk-iranere (også kjent som iranere i Norge) er nordmenn med iransk bakgrunn. Den første bølgen av norske iranere migrerte til Norge som følge av den politiske ustabiliteten som fulgte Den iranske revolusjonen i 1979. Den etterfølgende vanskelige situasjonen har siden tvunget mange andre til å søke tilflukt i Norge.
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Historien om norsk-iranere begynte i etterkant av 1979s islamske revolusjon. I løpet av 1950- og 1960-årene hadde Iran opplevd en prosess av vestliggjøring på grunn av en vestlig påvirket monarki ledet av Pahlavi-dynastiet. Dette førte til offentlig misnøye, og sammen med det stadig autoritære regimet brøt massive protester ut som til slutt resulterte i at sjahen ble styrtet og etableringen av islamske republikken.[trenger referanse]
Norske iranere er etniske persere, iransk-aserbajdsjanere, kurder-iranere, gilak & mazenderanere, arabisk-iranere, nord-iranere og kermanshahi-kurdere og lorere. [1]
Umiddelbart etter revolusjonen, lukket det nye regimet helt høyere utdanningssystemet for å overhale og islamisere det. I løpet av denne prosessen ble mange studenter og fakultet renset, og startet den første bølgen av hjerneflukt. Mange av disse flyktet til USA og delvis til Europa og sjelden til Norge. Vanligvis begynte årene mot slutten av den 8-årige krigen mellom Irak og Iran rundt 1985-1987, noen iranske flyktninger startet å bosette seg i Norge.
Ifølge minst én kilde[hvilken?] hadde Iran ingen betydelig utvandring eller hjerneflukt til rikere land før revolusjonen.[trenger referanse] Utvandring fra Iran er sagt av en kilde å ha startet på alvor etter Iran-Irak-krigen. Den islamske regjeringens behov for friske tropper og den høye dødeligheten av disse troppene førte til at de iranske mennene i vernepliktsalder flyktet til andre land, inkludert Skandinavia.
Politikk[rediger | rediger kilde]
Mange norske iranere har hatt vellykkede politisk karrierer i mange forskjellige politiske partier over det politiske spekteret. Reza Rezaee er for øyeblikket medlem av Oslo byråd for venstrefløten Rød.[2]
Mazyar Keshvari er et nestleder i parlamentet for Fremskrittspartiet og sitter også på Oslo kommune, han er en uttalt aktivist for menneskerettighetene i Iran.[3]
Masud Gharahkhani er en sentralpolitiker for Arbeidspartiet, og var kandidat til ordførervervet i Drammen i 2011, men tapte valget.[4] Gharahkhani ble valgt inn på Stortinget i 2017 for Buskerud og satt da i Kommunal- og forvaltningskomiteen.[5] 25. november 2021 valgte stortinget Masud Gharahkhani til stortingspresident etter at Eva Kristin Hansen gikk av. [6]
En annen politiker fra Arbeiderpartiet, Farahnaz Bahrami som flyktet Iran i 1990, ble norsk statsborger i 1997, ble valgt til nestleder i Hedmark fylke i perioden 2009-2013.[7]
Medier og underholdning[rediger | rediger kilde]
Under Eurovision Song Contest, stemte Norge for sanger Touraj helt til de europeiske finaler.[8]
I nyhetsmediene jobbet journalisten Mina Ghabel Lunde i flere år som reporter for NRK før han ble PR-sjef hos Warner Music Norway. Hun er nå reporter ved Dagens Næringsliv.[9] mens Mina Hadjian var en vellykket, men kontroversiell radio personlighet og talk-show vert i slutten av 2000-tallet.[10]
Vitenskap og teknologi[rediger | rediger kilde]
Leger og hjerneforsker Mahmood Amiry-Moghaddam er en prisvinnende medisinsk forsker og menneskerettighetsaktivist, samt medstifter av Iran Human Rights grunnlaget som overvåker menneskerettighetsbrudd i Iran blant sine prestasjoner er: Hans Majestet Kongens gullmedalje for beste medisinske doktorgrad ved Universitetet i Oslo, Amnesty International, Norges menneskerettighetspris 2007 og Anders Jahres medisinske pris for unge etterforskere 2008.[11]
Mariam Kaynia er en prisvinnende forsker innen elektroteknikk og informasjonsteknologi og en ledelseskonsulent ved McKinsey & Company.[12] Kaynia er datter av Amir M. Kaynia, internasjonal kjent forsker og professor ved Institutt for konstruksjonsteknikk ved NTNU i Trondheim.[13]
Kjente norsk-iranere[rediger | rediger kilde]
- Mazyar Keshvari, politiker
- Nima Shahinian
- Dana Manoucherhi, generalsekretær i organisasjonen LIM
- Masud Gharahkhani, stortingspresident og AP-politiker
- Reza Rezaee, politiker
- Mahmood Amiry-Moghaddam, hjerneforsker og menneskerettighetsaktivist
- Mariam Kaynia, forsker og ledelseskonsulent[14]
- Lisa Tønne, komiker
- Aram Khalili, Norsk fotballspiller av Kurdisk-Iransk opphav.
- Tooji (Touraj Keshtkar), modell og artist
- Mina Hadjian, radiopersonlighet
- Aylar Lie, modell
- Bahareh Letnes, forretningsdrivende
- Wanda Mashadi, TV-personlighet, bl.a. kjent fra NRK-serien Vita og Wanda
- Vita Mashadi, TV-personlighet, bl.a. kjent fra NRK-serien Vita og Wanda
- Aryan Tari, stormester i sjakk, FIDE og NSF registrert
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ https://www.dt.no/norsk-iranere/x/5-57-197280
- ^ https://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article4215294.ece[død lenke]
- ^ Langset, Kristine Grue (18. juni 2009). «- Terrorister står bak vold». NRK.
- ^ Køsling, Ingvild-Anita Velde (13. september 2011). «Gharahkhani skal vinne neste valg». NRK.
- ^ «Biografi: Gharahkhani, Masud». Stortinget (norsk). 9. november 2021. Besøkt 5. oktober 2022.
- ^ «Masud Gharahkhani (Ap) blir ny stortingspresident: – Blir ikke enkelt å rydde opp». www.vg.no. Besøkt 5. oktober 2022. soft hyphen-tegn i
|tittel=på plass 41 (hjelp) - ^ https://www.stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=FB
- ^ «Tooji videre til MGP-finalen!». TV 2. 24. mai 2012.
- ^ «Mina Ghabel Lunde (29)» (norsk).
- ^ «- Jeg er i grunnen veldig klar for fengsel nå». Dagbladet.no (norsk). 8. mai 2012. Arkivert fra originalen 22. mai 2018. Besøkt 21. mai 2018.
- ^ «Mahmood Reza Amiry-Moghaddam - Institute of Basic Medical Sciences». www.med.uio.no (engelsk).
- ^ «Mariam Kaynia, NTNU».
- ^ «Amir M. Kaynia». www.ntnu.edu (engelsk).
- ^ dn.no (24.02.2012): To mastere og en doktorgrad før fylte 28, hentet 20. august 2012